FoU

– Virkemiddelapparatet fungerer ikke for byggenæringen. Det finnes en god del skattefunnprosjekter, men jo lenger opp i FoU-hierarkiet man kommer jo mindre bygg og anlegg er det. Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ligger øverst. Der er det kun ett prosjekt innen bygg.

Det sier Benedicte Økland, som leder klyngen Construction City med 75 medlemmer fra byggenæringen.

Fem år siden sist

Prosjektet hun viser til, Klima 2050, fikk sin godkjenning fra Forskningsrådet i 2015, og programmet løper til 2023. Siden da er det ikke godkjent en eneste SFI-søknad fra byggenæringen. Totalt er det 42 SFI’er.

Ved siste søknadsfrist, september 2019, kom det 70 søknader om SFI-prosjekter. I juni i år ble 22 av søknadene innvilget – aldri før har Forskningsrådet gitt midler til så mange nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon. Construction City, Sintef, NTNU, BI og bedrifter i byggenæringen stod bak en søknad kalt Centre for Digital and Innovative Construction Life Cycle. Den fikk avslag.

– Det overrasket søknadspartnerne. Søknadene blir gått gjennom av et internasjonalt forskerpanel, og vårt prosjekt kom meget godt ut av den vurderingen. Vi trodde vi skulle nå frem denne gangen, sier Økland.

Påfallende vanskelig

Sintef forsøker nå å finne ut hva som ligger bak alle avslagene.

– Vi synes det er påfallende at det er så vanskelig å få gjennomslag for forskningsprosjekter knyttet til byggenæringen. I denne omgangen hadde vi mange relevante søknader. Ingen nådde gjennom. Derfor har vi startet en gjennomgang. Vi kommer til å lage en intern rapport som blir klar om et par måneder, sier Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør med ansvar for Sintef Community, der det meste av aktivitetene rundt bygg og anlegg skjer.

Hun vil ikke kritisere Forskningsrådet for å innvilge for få søknader.

– Først skal vi analysere. Vi skjønner ikke hva som skjer. Det er kun ett SFI for byggenæringen, Klima 2050. Så har vi jo ZEN, Zero emission neighbourhoods in smart cities, som også er stort, men det er vanskelig å få gjennom søknader.

Les også

Har gitt opp å søke

Økland sier at hun får tilbakemeldinger fra sine medlemmer om at de unnlater å søke om midler fordi byggenæringen opplever behandlingstiden som uakseptabelt lang, og at utfallet er så usikkert at det ikke forsvarer å bruke tid og penger på prosessen. Men heller ikke Økland vil kritisere Forskningsrådet.

– Mitt inntrykk er at de ønsker å komme mer inn i vår bransje, det er ikke Forskningsrådet som bremser.

Sammen med Sintef forbereder nå Construction City Norges første 3D-printete bygg. De har ikke engang søkt om offentlige midler.

– Selv om det er hard konkurranse og mange gode prosjekter fra andre felt skuffer det oss at ingenting går gjennom, sier Økland.

– Forskere jeg snakket med etter SFI-avslaget var så skuffet at jeg fikk høre «Hva i all verden skal vi gjøre, begynne å forske på olje for å nå gjennom?», fortsetter hun.

Savner øremerket bransjeprogram

Construction City startet i 2018, etter initiativ fra Obos og AF Gruppen. Etter kort tid ble også Betonmast med. Nå har klyngen 75 medlemmer og Økland forteller at hun jobber med flere bedrifter som har meldt interesse for å bli med.

Målet er å bygge et økosystem for økt innovasjon i næringen.

– FoU og kompetanseheving er helt sentralt for oss. Det er ett av fire hovedpunkter. De tre øvrige er effektive bygg og byggeprosesser, bærekraft og sirkulærøkonomi og samhandling og nye arbeidsformer.

Hun etterlyser nå en målrettet satsing på innovasjon og FoU for byggenæringen.

– Flere andre næringen har egne store tilpassete bransjeprogrammer, det gjelder både olje, fisk og helse. Byggenæringen er landets største fastlandsnæring. Uten en målrettet satsing på forskning og innovasjon er det ikke mulig å nå målene i Parisavtalen. Byggenæringen er en stor kilde til CO₂-utslipp, avfall og materialforbruk, så her er det mye å hente, sier Økland.

Byggenæringens Maroff

Hun legger til at bygg og anlegg får økende oppmerksomhet i EU.

Økland og Construction City ber nå myndighetene om å lage et eget langsiktig program for byggenæringen etter mønster fra Maroff som siden 2002 har støttet maritim næring med 2.1 milliarder kroner til 722 prosjekter. Av disse kom 245 i første periode, frem til 2009 mens ytterligere 477 har kommet i oppfølgeren Maroff II fra og med 2010.

– Virkemiddelapparatet virker ikke for byggenæringen, bortsett fra skattefunn. Der andre lykkes, klarer ikke vår næring å utnytte systemet. Nøkkelspørsmålet er jo hvordan vi skal få til en omstilling av as Norge der en av våre største næringer, som også er en av de større kildene til klimagassutslipp, faller utenfor det eksisterende virkemiddelapparatet, fastslår Økland.

Les også