UTSATT: Ingen vet om det kommer en etterfølger til Byggekonstadsprogrammet, men nå lover kommunalminister Liv Signe Navarsete at regjeringens syn og planer skal komme i en stortingsmelding som blir lagt frem høsten 2011. (Bilde: Joachim Seehusen)

Byggekostnadsprogrammet var for lite

  • arkivnyheter

Byggekostnadsprogrammet

Byggekostnadsprogrammet ble startet i 2005 etter initiativ fra daværende kommunalminister Erna Solberg, delvis som en følge av

boligmeldingens, stortingsmelding nr. 23, 2003–2004. Programmet har løpt i fem år og ble avsluttet ved forrige årsskifte.

Programmet var et samarbeid mellom byggenæringens organisasjoner, representert ved BAE-rådet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Programmets hovedmål har vært å bidra til å redusere veksten i byggekostnadene og øke produktiviteten i næringen. Byggekostnadsprogrammet har fokusert tre hovedtemaer eller strategiske fokusområder:

Bedre kundekompetanse

Økt produktivitet

Bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd

I løpet av programperioden har staten ved KRD tilført programmet omkring 80 millioner kroner, mens næringen selv har brukt anslagsvis 105 millioner kroner regnet som

egeninnsats eller pengestøtte.

Det er gjennomført 45 prosjekter og mer enn 200 bedrifter har deltatt.

Det er en av hovedkonklusjonene i en evalueringsrapport som nå er lagt frem for kommunalminister Liv Signe Navarsete. Rapporten slår fast at programmet har grepet fatt i viktige områder og at det har fungert godt.

Utilstrekkelig

Men så kommer det også frem at omfanget ikke har vært tilstrekkelig. I sluttrapporten heter det at: Mange av prosjektene er for små til at en skal kunne forvente at de vil føre til omfattende og varige endringer for andre enn dem som har deltatt i dem.

Evalueringen er laget som et samarbeid mellom Agenda Kaupang og Asplan Viak med Morten Stenstadvold som prosjektansvarlig.

Gruppen som har vurdert resultatene griper fatt i målsettingen om at Byggekostnadsprogrammet primært skulle være for små og mellomstore bedrifter, og slår fast at dette i noen grad har skjedd.

Videre heter det at:. men i prosjektene har det vært større aktører som har dominert. Det er også de store aktørene i næringen som har best forutsetninger for utvikling og kunnskapsbygging.

Det kan hevdes at BKP derfor har stimulert til utvikling der hvor grobunnen er best. Gitt programmets begrensete omfang har dette vært en fornuftig strategi.

For ambisiøs

Programmets mål om å være ”samlende for næringen” var for ambisiøs, skriver evalueringsgruppen.

Dette blir begrunnet med at byggenæringen er for stor og fragmentert til at en skal kunne oppnå et slikt mål innenfor den tids- og ressursrammen programmet har hatt.

Næringens organisasjoner får kritikk i evalueringsrapporten, og det kommer frem at Byggekostnadsprogrammet har vært for dårlig forankret i bransjeorganisasjonene.

Rapporten peker på at organisasjonene har en viktig rolle i forhold til å spre kunnskap som burde vært utnyttet bedre.

Videre arbeid

Agenda Kaupang og Asplan Viak går lenger enn å evaluere det som har vært, og skriver at: "Slik vi ser det, er det et behov for et organ som kan formidle kunnskap knyttet til problemstillinger som går på tvers av næringen. Fokus bør være på formidling og spredning av kunnskap knyttet til felles problemstillinger innen gjennomføring og kvalitetssikring av byggeprosesser."

Et slikt løft for kompetanseformidling har nå Morten Lie, administrerende direktør i Statens Bygningstekniske Etat allerede tatt.

Dette får full støtte av Byggekostnadsprogrammets styreleder Petter Eiken fra Skanska.

Eiken har tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad at BE bør få et nytt mandat for å kunne gjennomføre disse ambisjonene på en god nok måte.

Gjentatte løfter

Allerede Åslaug Haga lovet å videreføre Byggekostnadsprogrammet i en eller annen form da hun var kommunalminister. Siden er dette fulgt opp, først av Magnhild Meltveit Kleppa og sist av nåværende kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Men fortsatt er det høyst usikkert hva som skjer. Det kom ikke noe spesifikt om videreføring i statsbudsjettet for inneværende år, men Statens Bygningstekniske Etat har fått noen ekstra midler, men det er ikke mye. Ellers nøyer Navarsete seg nå med å vise til stortingsmeldingen om bygningspolitikk som skal legges frem høsten 2011 og oppfordre næringen til selv å gjøre noe.

– Vi har høstet nyttige erfaringer fra programmet. De vil vi blant annet følge opp i Bygningspolitikkmeldningen som skal legges frem for Stortinget høsten 2011. Jeg vil oppfordre næringen til å videreutvikle og ta i bruk kunnskapen fra Byggekostnadsprogrammet i det videre arbeidet med kvalitet og kostnadseffektivitet, sier Navarsete.