– Hvis man skal bygge en hundre mil lang ledning, blir det mye dyrere å bygge den i Norge enn å bygge de samme hundre milene gjennom Nord-Finland og Sverige. Der er det mye flatere og ingen fjorder, slik at det blir enklere å bygge, sier Vattenfall-direktør Gunnar Lundberg til Teknisk Ukeblad.
Han jobber med analyse av politiske energispørsmål og bruker mye tid på å skrive høringsuttalelser til ulike EU-prosesser.
Billigere
Lundberg mener det blir veldig viktig å regne på hvem som tjener på en utbygging, og deretter dele slik at den som har størst nytte av utbyggingen får den største kostnaden selv om ledningen bygges i et annet land.
– Det er et norsk prosjekt, så den svenske systemoperatøren måtte fått betaling, og dette fungerer ikke godt i dag. Men det kan jo ikke være noe feil med å betale til noen annen som kan gjøre det billigere, sier Lundberg
Han innser også at konsesjonsspørsmålet heller ikke ville blitt enkelt.
– Det hadde nok ikke vært lett å bygge en linje i Sverige som egentlig ikke er for Sverige. Dette spørsmålet har mange prinsipielle sider, sier Lundberg.
Sterkt sammenkoblet
– Men man kan vel hevde at det har en egenverdi at prosjektet ligger i Norge på grunn av forsyningssikkerheten her? Ser du det poenget?
– Nei.
– Så linjen kunne like godt ligget i Sverige?
– Ja, Sverige og Norge er så sterkt sammenkoblet at det blir et kunstig argument.
– Så ideelt sett burde linjen ligget i Sverige?
– Ja, om man skal transportere bort 1000 MW fra Finnmark, burde den gjøre det.
Brudd
Men Lundberg er klar over at dette ville være et brudd med dagens praksis, og påpeker at slike fordelingsspørsmål ikke er enkle.
Selv i USA har de problemer med å fordele nettkostnadene, og der er det kun snakk å dele kostnadene mellom delstater.
Europeisk mandat
Vattenfall-direktøren skulle gjerne sett at Norden fikk en felles systemoperatør. Forsøket med å slå sammen Svenska Kraftnät og Statnett mislyktes i 2008. I Norge blir utjevning av flaskehalser mellom regionene for å få lik strømpris i hele landet, ansett som svært viktig.
.png){kind=logo}
Norske politikere frykter at norske prosjekter skulle tape i kampen mot nye fellesnordiske kraftforbindelser.
Det er ennå uklart i hvilken grad Statnett kan være med å betale for prosjekter utenfor Norge med stor fellesnordisk nytte. Spørsmålet avgjøres fra sak til sak ved at Statnett forhandler med de andre nordiske systemoperatørene om hvert enkelt felles prosjekt.
– Om de klarer å samarbeide som nasjonale systemoperatører, er det ok, men det er jo mye vanskeligere. Og har de et nasjonalt mandat, går det ikke, de må faktisk ha et europeisk mandat, sier Lundberg.
Les også: Milliardregning til Midt-Norge
Ønsker ikke politisere nettutviklingsplanen
Uviktig eierskap
Lundberg og Vattenfall har møtt på Statnett som konkurrent i North Connect-prosjektet, hvor Vattenfall sammen med Scottish and Southern Energy, Agder Energi, Lyse og E-co skal bygge en kabel på 1400 MW mellom Norge og Storbritannia.
Statnett ønsker å bygge et tilsvarende prosjekt i samarbeid med den engelske systemoperatøren National Grid.
Lundberg sier hovedpoenget ikke er hvem som eier kabelen, men at den blir bygget.
– Vi vil bidra til å skynde på utviklingen. Det er ingen hjertesak for oss å eie kabelen. Om vi bygger og Statnett og National Grid tar over etter noen år og dekker utbyggingskostnadene, er det greit, da eksisterer jo allerede prosjektet. Det er trangt med ingeniørkapasitet, og om vi kan være aktive og skynde på, er det bra, sier han.
Forskjellsbehandling
I Norge står den rødgrønne regjeringen, med Senterpartiet i spissen, steilt på at utenlandskablene skal bygges og eies av Statnett.
Ifølge EU-reglene er det tillatt for selskaper som produserer kraft å bygge kabler mellom land. Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, har Eftas overvåkingsorgan Esa startet undersøkelser av om Norge gjennom energiloven forskjellsbehandler Statnett og andre selskaper som vil bygge kabel til utlandet.
– Håper du på hjelp fra EU for at dere skal få bygge?
– Vel, vi vil forsøke å komme overens med den norske regjeringen uten å anvende EU.
– Så planen er å vente til etter valget i 2013?
– Ha ha ha.
Les også: Tvinges til å endre energiloven
Må få opp farten
Teknisk Ukeblad møter Lundberg på en felles nordisk konferanse på Voksenåsen i Oslo. Der ga han uttrykk for at det må gå mye raskere å bygge ut nett om vi skal ha mulighet til å nå de ambisiøse fornybarmålene.
– Det kommer ikke til å gå om hvert eneste menneske som bor langs linjen har mulighet til å stoppe den. Da er det bedre å si fra at det ikke går og ta konsekvensene av det for fornybarutbyggingen. Det må naturligvis være konsesjonsprosesser, men det er ikke rimelig at det skal ta ti år å bygge en linje, det er fullstendig urimelig, sa han på konferansen.
Han viste til at EU-kommisjonen har en idé om en såkalt “one stop shop”, der hele søkeprosessen kan gjøres enkelt unna i en operasjon.
– Men vi har vært skeptiske. Vi tror ikke at folk i bygdene blir mer positive om beslutningen skulle tas i Brussel, da får de finne på en annen mirakelkur, sa han.
