Hvordan ser du for deg steinaldermennesker? Kledd i røft tilskjærte skinnfeller, sittende rundt et bål mens de gnager på store kjøttstykker?
– Vi har et veldig forenklet syn på fortidens mennesker, men mye ny kunnskap forteller oss at de hadde komplekse liv, sier Sanne Boessenkool, som er førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo.
Medisin, mat og klær
Sammen med kolleger fra blant annet Heidelberg Academy of Sciences and Humanities i Tyskland har hun tatt i bruk DNA-analyser av sedimentprøver fra grotter for å studere hvordan mennesker i førhistorisk tid brukte planter. Studien deres er den første som undersøker forhistorisk plantebruk ved å se på DNA i grottesedimenter.
– Planter er så uendelig viktige for oss. Ikke bare som mat, men mye mer. Jeg tror disse tidlige menneskene hadde kunnskap om planter som vi skulle ønske vi hadde i dag, sier Boessenkool.
Forskerne fant DNA fra planter som kan brukes både som medisin, insektmiddel, til å sette smak på mat og til å farge klær med.
– Hovedproblemet er overproduksjon
Hulen Aghitu-3 i Armenia
Grotta de hentet prøver fra, kalles Aghitu-3 og ligger i Armenia. Her hadde steinaldermennesker tilhold gjentatte ganger for mellom 40.000 og 25.000 år siden. Det armenske høylandet og det sørlige Kaukasus ligger langs en rute som var viktig for tidlige mennesker da de migrerte ut av Afrika.
I utgravningene, som er ledet av National Academy of Sciences of Armenia, University of Tübingen og Senckenberg Research Institute, er det funnet redskaper, dyrebein, kull fra bålbrenning og perler laget av skjell.
Boessenkool forteller at det kan være mye DNA bevart i sedimenter. I grottesedimenter er det blant annet funnet neandertaler-DNA, også der det ikke er blitt funnet bein. Men til nå hadde ingen sett på plante-DNA.
Plante-DNA fra hule-sedimenter
– Vi vet vi kan finne plante-DNA i sedimenter langt tilbake, men det har ikke tidligere blitt brukt til å analysere hvordan mennesker som bodde i grotter, har brukt planter, sier Boessenkool.
Forskerne fra Oslo samarbeidet med teamet som står bak utgravningen i Armenia og hentet sedimentprøver fra grotta.
– Vi leter etter bitte små rester av pollen og plante-DNA. Det er ikke så mye igjen, men nok til at det er mulig å bestemme arter, sier Boessenkool.
Prøvene ble analysert ved meta-strekkoding, en effektiv DNA-analyseteknikk som kan identifisere mange ulike planter i samme prøve.
Forskerne fant mest planter i de lagene hvor mennesker har vært aktive i hula, et indirekte bevis på at plantene har kommet inn med mennesker.
Planterestene kunne også ha kommet inn i hula med dyr, de kunne ha blåst inn eller de kunne ha vokst rett utenfor hula.
– Vi har gått gjennom alt dette og har konkludert med at det er mest sannsynlig at flesteparten av plantene har kommet inn i hula ved at mennesker har hatt dem med seg, sier Boessenkool.
Grønnsaker og mel
Totalt fant forskerne 43 ulike planter. Alle unntatt fem er nyttige for mennesker, en annen indikasjon på at plantene faktisk har vært brukt av mennesker.
Blant matplantene fant de grønnsaker som kål, beter og flere arter som kan spises som spinat.
Dunkjevle-pollen fantes også i Aghitu-hula. Tidligere er det funnet kvernsteiner med rester av stivelse, noe som tyder på at steinaldermennesker for 30.000 år siden laget mel av dunkjevle.
Medisin, krydder og insektmiddel
En del av plantene fra hula kan ha vært brukt til å sette smak på mat eller som medisin. Flere typer malurt har effekt mot malaria, betennelser og infeksjoner, men kan også ha blitt brukt for å piffe opp maten, eller som strø på hulegulvet – de både lukter godt og holder insekter unna.
Andre planter fra Aghitu-3 er ikke spiselige, men er kjent fra folkemedisin. I Anatolia brukes te brygget på buksbomblader blant annet for å redusere feber, mens ryllik er i utbredt bruk mot en rekke plager.
Kan steinaldermoten ha vært blått lintøy?
Flere funn tyder på at det kan ha vært vanlig å lage fargede tekstiler i steinalderen. Det eldste eksempelet på fargede tekstilfibre er et 30.000 år gammelt funn av farget lin fra en hule i Georgia.
– I våre funn fra Aghitu-3 er det mange planter som kan ha vært brukt til å farge tekstiler, så det ser ut til at det var viktig her i denne perioden, sier Boessenkool.
I Aghitu-hulen er det også funnet en synål av bein og DNA fra flere planter som kan brukes til å farge tekstiler med.
Blant plantefargene finner vi vaid, som er kjent for å gi en vakker blåfarge. En eske vaidfrø ble forøvrig funnet i Osebergskipet.
– Vi har ikke så mye kunnskap om plantebruk i steinalderen foreløpig, men nå har vi en ny måte å studere dette på, sier Boessenkool.
Framover kommer hun og kollegene til å se på prøver fra flere andre land, også fra grotter i Norge.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Hvis vi bruker «føre-var-argumentet» i avl vil verden sulte
