Rådgivningsselskapet Sweco bekrefter at det er mangel på ressurser og kompetanse i rådgivermiljøet på jernbaneteknikk i Norge.
Les også: Norge kan ikke jernbane
Merker kutt
– Vi har løst det ved å trekke på vårt svenske morselskap, sier Snorre Lægran, divisjonsleder for areal og transport.
I tillegg til et nylig avsluttet prosjekt har selskapet nå to prosjekter for Jernbaneverket der de må bruke svenske ingeniører. Selskapet merker på kroppen at NTNU har kuttet undervisningen i jernbaneteknikk.
Bedre betalt
– Det er vel i hvert fall fem ingeniører i Sverige som hovedsakelig jobber mot Norge. Lægran bekrefter at også Sweco har unnlatt å levere tilbud på jobber de gjerne ville hatt fordi kompetanse og kapasitet har manglet.
– Ja, det stemmer, bekrefter Pether Hederby i Sweco i Sverige. Han forteller at det begynte for fire – fem år siden.
– Da etterspørselen fra Norge begynte var det positivt for oss for da var det lite å gjøre her. Men nå begynner det å ta seg opp i Sverige også, det blir satset mye på jernbane. For oss blir det et spørsmål om prioriteringer, men hvis vi får bedre betalt i Norge, så hvorfor ikke, sier Hederby.
En av fire
Han forteller at samtlige ingeniører med jernbanekompetanse var samlet i Oslo i fjor høst til et bedriftsinternt seminar med foredragsholdere fra både Baneverket i Sverige og Jernbaneverket i Norge. Der kom forskjellene til syne: Av 102 deltakere var kun 25 norske.
Men kompetansemangel på jernbanesiden er ikke et entydig norsk problem.
– Nei, de har lagt ned utdanning her i Sverige også. De nyutdannete sivilingeniørene vi får må vi selv utdanne ytterligere et til to år før de har nødvendig kompetanse, sier Hederby.
– Men til tross for finanskrisen, for de med jernbanekompetanse er det et meget godt arbeidsmarked, fastslår Hederby.
Halden
– Vi jobbet med ombygging av godsterminalen i Trondheim. Vi måtte bruke svenske ingeniører fordi vi manglet kompetansen, selv om det er kompetanse vi burde hatt, sier Lægran.
Sweco har to jobber for Jernbaneverket akkurat nå, til begge har Lægran måttet gå over kjølen for å få jobben gjort.
– På Halden driftsbanegård som nå er under bygging måtte vi søke hjelp fra svenskene. Det var mye masseutskifting og forurensing, det håndterte vi greit, men når det gjaldt jernbaneelektro måtte vi ha hjelp fra Sverige, sier Lægran.
Lillehammer
Så er det et prosjekt på Lillehammer driftsbanegård.
– Der bruker vi svensk kompetanse også fordi vi mangler kapasitet hos Sweco i Norge.
– Vi utvikler oss også videre i og med at vi får kompetanseoverføring fra våre svenske kolleger, og dette gir oss mulighet til å ta jernbaneoppdrag vi ellers ikke kunne tatt, sier Lægran. Han forteller at også Sweco har hatt folk på NTNU til det etterutdanningskurset Jernbaneverket disponerer plassene til.
