Deler av norsk næringsliv er svært internasjonalt rettet. Teknologiutvikling har i langt større grad foregått på hjemmebane. Norge har et forskningsmiljø i verdensklasse. Men vi har problemer med å markedsføre vår teknologi. En veiplan for næringsutvikling bør på plass fortest mulig som et fundament for videre internasjonal satsing.
Krafttak
Britene tar et krafttak for undervisning, forskning og vitenskap. De gir sitt næringsdepartementet (DTI) en realøkning på teknologibudsjettet fra drøyt 21 milliarder kroner i år til 25 milliarder kroner i 2003. Utover dette kommer en pakke på drøyt 13 milliarder kroner for å modernisere forskningsfasilitetene.
Nå skal britene fokusere menneskene som den aller viktigste ressursen. Doktorgradsstipendene får en realøkning på 35 prosent over en treårsperiode, og de skal bruke 660 millioner kroner til å rekruttere og holde på høyt kvalifiserte teknologer. Regionale næringsutviklingssentra får øke sine budsjetter med 6,6 milliarder kroner. Støtten til små og mellomstore bedrifter (SMB) skal øke med 2,5 milliarder kroner over tre år. Høyt kvalifiserte studenter skal returnere til sine gamle skoler som ambassadører for å motivere og gi råd til neste generasjon ingeniører.
Tiltak
For å hjelpe frem offshore-relaterte små og mellomstore bedrifter har britene nylig etablert en fadderordning der større bedrifter vil knytte til seg mindre teknologibedrifter for at de sammen skal videreutvikle og markedsføre deres produkter1.
Dette ligner det norske initiativet for industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) der en liten eller mellomstor bedrift samarbeider med en «lokomotivbedrift». Eksportrådets utekontorer samarbeider med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond for å etablere slike prosjekter2.
Teaching Company Scheme (TCM) er et teknologioverføringsprogram der britene i år gir små og mellomstore bedrifter en støtte på drøyt 237 millioner kroner lik at de kan nyttiggjøre seg ekspertisen ved forskningssentra3.
De har også etablert et eget program kalt Linkfor å stimulere til samarbeid mellom industrien og forskningsmiljøene4.
Rugekassevirksomheten (inkubator) har vært en suksess for å hjelpe frem nye teknologibedrifter. Et inkubatorsenter består av fasiliteter der bedriften leier lokaler sammen med andre. Det vil være slike ting som felles kantine og møterom. Slik kuttes utgifter, og en etablerer et bredt teknologimiljø. Virksomheten har eksplodert med over 100 sentra i dag. Imperial College i London skaper ett nytt teknologiselskap i måneden5.
I Irland har Science Foundation Ireland nylig introdusert et forskningstiltak på 6,6 milliarder kroner for perioden 2000–2006, spesielt myntet på bioteknologi og IKT. Støtten gis forskningsinstitusjoner i Irland. Norske forskningsmiljøer bør merke seg at utenlandske forskere ønskes velkommen til å søke på dette programmet. Både Irland og Norge har fremtredende posisjoner innen bioteknologi og IKT6.
