Bakken by night. Her lyser gassflammene fra Bakken-formasjonen. (Bilde: Nasa Earth Observatory/ceres.org)

STATOIL I USA

Brenner så mye gass at det er synlig fra verdensrommet

Bekymrede investorer ber Statoil roe ned faklingen.

Fakling

  • Fakling er etterforbrenning for å bli kvitt overskudd av gass og olje ved petroleumsutvinning, raffinering og petrokjemisk industri.
  • Fakling innebærer resurstap og store miljøulemper i form av store utslipp av karbondioksid (CO2), og på norsk kontinentalsokkel omfattes fakling av CO-avgift.
  • Dette har ført til en redusert bruk av fakling, men et minimum av fakling opprettholdes pga. sikkerhetshensyn.

Kilde: Store norske leksikon

Sterk økning i fakling i Nord-Dakota har ført til at en rekke store investeringsfond ber operatørene i området - blant annet Statoil, ExxonMobil og Chevron - om å roe ned faklingen.

Det kommer frem i et åpent brev som er undertegnet av flere amerikanske investeringsfond og pensjonsfond.

Les også: Norge på fjerdeplass i oljeleting

Synlig fra rommet

Faklingen fra skiferoljeproduksjonen på prærien i Nord-Dakota er så omfattende at den er godt synlig fra verdensrommet.

I fjor økte faklingen i området med 50 prosent, ifølge Financial Times.

I brevet advarer investorene mot at utstrakt fakling kan fremprovosere reguleringer fra myndighetene.

Daglig fakles det 2.800.000 kubikkmeter gass i delstaten, ifølge brevet. Årlig bidrar dette til utslipp av rundt to millioner tonn CO2.

Ny boreteknologi har gjort det mulig å utvinne skiferolje billig. Det har skapt Statoil inn i olje-bonanza i Nord-Dakota. I 2011 kjøpte Statoil seg inn i Bakken-formasjonen i delstaten.

Faklingen skyldes hovedsakelig at lave gasspriser gjør det ulønnsomt å bygge ut infrastruktur for å ta hånd om gassen, skriver avisen.

Les også: Norsk oljeproduksjon tilsvarer en dråpe i Mjøsa

– Høy aktivitet

Ola Morten Aanestad, informasjonssjef i Statoil, bekrefter at de fikk brevet. Han svarer følgende på spørsmål om hvor mye selskapet fakler i Bakken:

– Målet er å unngå fakling, og vi har investert mye i rørledninger for å utnytte det aller meste av gassen kommersielt. Det er en rivende utvikling i Bakken, med mange operatører og høy aktivitet, og utbyggingen av infrastruktur klarer ikke å holde helt tritt med utviklingen av nye brønner, svarer Aanestad på spørsmålet i en epost.

– Generelt er oljeproduksjonen i Bakken CO2-effektiv, til tross for noe fakling, og på linje med norsk sokkel i forhold til utslipp per produsert enhet, svarer han.

Driver riggene med gass

Det viktigste tiltaket for å redusere faklingen er å bygge ut infrastruktur som kan transportere gassen til forbrukere. Aanestad forteller at mellom 85 og 90 prosent av Statoils brønner i Bakken-formasjonen er knyttet til infrastruktur.

– Statoil, og Brigham før oss, var offensive i utbygging av infrastruktur – det gir både bedre lønnsomhet, mindre trafikkbelastning og reduserte utslipp. Vi har lagt mer enn 1600 kilometer med rør for håndtering av olje, gass, ferskvann og produsert vann, forteller han.

Han forteller at Statoil også var det første selskapet i området som tok i bruk såkalt bi-fuel-teknologi på riggene. Dette gjør at de kan drives på opptil 70 prosent naturgass i tillegg til diesel.

– Dette betyr redusert fakling og lavere utslipp, men også betydelige besparelser i drivstoffbruken. Vi er også i gang med konvertering av alle oppvarmingsanleggene for riggene, slik at de kan drives på 100 prosent naturgass i stedet for diesel, forteller han.

USA har tredoblet fakling

Industrien jobber også sammen med myndighetene med tilrettelegging for økt lokal utnyttelse av denne verdifulle ressursen, og bygging av gasskraftverk diskuteres, ifølge Aanestad. Statoil deltar ikke i dette prosjektet.

I løpet av fem år er faklingen i USA blitt tredoblet, ifølge Financial Times. Landet ligger nå på femteplass, etter Russland, Nigeria, Iran og Irak over land som svir av mest gass uten å utnytte energien.

Les også:

Vil lagre 5,5 milliarder tonn CO2 under Norskehavet

Denne bakterien skal gi økt oljeproduksjon

Øver på oljevern med 75 kubikkmeter popkorn