VARMT HUS: Guds hus på Vinstra varmes med bio. (Bilde: TOMMY RUDIHAGEN)
DRIFTIG: Jonny jensvoll er driftsansvarlig på Vinstra Varmeanlegg. (Bilde: TOMMY RUDIHAGEN)
VARME: Vinstra kommune trengte mer varme til nye bygg og fant bioenergi fornuftig. (Bilde: TOMMY RUDIHAGEN)

Brenner for bioenergi

  • energi

Nærvarmeanlegget på Vinstra er et godt eksempel på utnytting av bioenergi.

Det er utstyrt med en pelletsfyrt kjele på 500 kW og fungerer som en varmesentral for Sundheim bo- og treningssenter og Vinstra Videregående skole.

Kjelen produserer 3.055.000 kWh årlig med fornybar energi. Av dette brukes 2.750.000 til oppvarming og tappevann. Årsvirkningsgraden for anlegget er om lag 85 prosent og dekker 89 prosent av kundenes oppvarmingsbehov.

Utbyggingen av varmesentralen har fått 655.000 kroner i støtte, totale utbyggingskostander inklusive distribusjonsnettet er på 4.850.000 kroner. Prisen for varmen er i gjennomsnitt 45 øre/kWh. Statoil presiserer i sin prosjektrapport til Enova, at uten støtten ville ikke Sundheim Nærvarme blitt realisert.

Trengte mer varme

Utvidelsesplaner på både Sundheim bo- og servicesenter og på Vinstra Videregående skole, utløste behov for mer varme. Begge hadde et vannbasert oppvarming fra før, med energieffektive og automatiserte installasjoner. Kommunen og fylkeskommunen utredet flere alternative løsinger til hvordan de kunne løse behovet for ekstra varme. Resultatet ble en felles varmesentral. Statoil vant anbudsrunden og har kontrakt på å levere varme frem til anlegget er nedbetalt i 2019.

Tre kjeler

Varmeanlegget er installert i et nytt bygg som ikke bryter med den lokale byggeskikken, like ved Sødorp kirke. Det er installert en grunnlastkjel fyrt med biopellets på 500 kW, som er 55 prosent av det dimensjonerende effektbehovet. Kjelen er av type Teem Stepfire. Det kan levere 2,75 GWh varme i året, som dekker 89 prosent av oppvarmingsbehovet.

Teem –kjelen ble valg fordi Statoil har gode erfaringer med denne fra anlegg både i Sverige og Norge. Den er dimensjonert slik at avgitt effekt er opp til 100 kW over merkeeffekt.

I tillegg er det installert oljefyrte kjeler på henholdsvis 1400 kW og 575 kW. Fylkeskommunen ønsket så høy effekt på oljekjelen for å sikre fremtidige varmebehov.

Vannet varmes opp til 80 grader ut fra varmesentralen mens tappevannet reguleres til 60 grader. Totalt varmer sentralen opp 22.000 m 2 med et årlig forbruk på 140 kWh/m2.

Fra møbelindustrien

Biobrenselet er levert fra biopelletsfabrikken i Sykkulven og kjøres med bil til Vinstra. Det lagres i en silo som er plassert innendørs. Når siloen fylles, blåses biopellets inn i siloen ved bruk av trykkluft. Fra siloen mates kjelen via en skruemater og heis.

Forbrenningen kan reguleres i seks nivåer over en flatrist hvor brenselet tilføres via en stangmater. Oksygentilførselen er kontinuerlig regulert. I skorsteinen er det installert et avtrekksvifte som sørger for at trykket inne i kjelen er konstant for å få riktig forbrenning.

Den totale askemengden er lav, kun 1/2 prosent av volumet på brenselet inn. Asken fra kjelen lagres i en 2 m 3 container ved siden av kjelen. Siden det er en stor del næringsstoffer i brenselet, kan asken brukes til kalking og som jordtilsetning (gjødsel).

Skorsteinen må feies hver 8. uke. Det skjer automatisk med bruk av lyd.

Prosjektleder Geir Skjevrak i Statoil understreker at forbrenning av pellets er langt bedre enn tradisjonell vedfyring. – Pellets er mer homogent, det er lettere å oppnå jevn temperatur i forbrenningsrommet og det har høy volumvekt. Det forenkler regulering av forbrenningen. Utslippene til luft er som for lette fyringsoljer, men trepellets kommer fra en fornybar energikilde, forteller han.