CDM-TILHENGER: Statsminister Jens Stoltenberg snakket varmt om kjøp av klimakvoter fra u-land på Point Carbons årlige messe for kvotemarkedet i København i mars. Nå vil EU kutte bruken drastisk for å sikre at klimakuttene skjer internt i EU. (Bilde: Jannicke Nilsen)
CDM-TILHENGER: Statsminister Jens Stoltenberg snakket varmt om kjøp av klimakvoter fra u-land på Point Carbons årlige messe for kvotemarkedet i København i mars. Nå vil EU kutte bruken drastisk for å sikre at klimakuttene skjer internt i EU. Her er Stoltenberg med Point Carbon-sjef Per-Otto Wold og den danske klima- og energiministeren Connie Hedegaard. (Bilde: Jannicke Nilsen)
HVA GJØR NORGE? EU-lobbyist Paal Frisvold mener regjeringen ikke kan basere sin klimapolitikk på en mekanisme som kanskje ikke overlever. (Bilde: Jannicke Nilsen)
- CDM har fortsatt en framtid etter 2013, mener statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet. Hun tror EU-forslaget er et pressmiddel for å få U-land med i en internasjonal klimaavtale. (Bilde: Kallestad, Gorm )
POLITISK VANSKELIG: - Rettslig kan Norge kjøpe så mange CDM-kvoter vi vil, men det blir politisk vanskelig dersom EU gjør store reduksjoner i mengden CDM-kvoter, og mesteparten av klimareduksjonene gjøres internt i unionen, sier Stig Schjølset i Point Carbon. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Bremser klimakvoter fra u-land

  • Kraft

Klimakvoter fra u-land

  • Norske bedrifter med kvoteplikt kan kjøpe CER-kreditter fra godkjente klimaprosjekter i u-land (CDM-prosjekter), og bruke disse til å innfri en del av sine klimaforpliktelser.
  • CDM er en måte å gi de fattige land støtte til økonomisk utvikling uten at dette fører til økte utslipp av klimagasser.
  • Problemet oppstår fordi vertsland som Kina og India ikke har tak på klimautslipp. Dermed er det vanskelig å dokumentere at CDM-prosjektene reduserer klimaproblemet.

Norge kan være på kollisjonskurs med EU.

– CDM-er er viktige. Det er den eneste måten å finansiere hele klimaprosjekter i u-land, eneste måten å overføre teknologi og hjelpe til å utvikle CO2-prisen i riktig retning. Vi utvikler her et helt nytt marked, og det er umulig å si at det ikke vil bli noen fiaskoer, sa Jens Stoltenberg til Teknisk Ukeblad på Point Carbons messe for klimakvotemarkedet i København i vår.

EU planlegger imidlertid en kraftig innstramming i bruken av klimakvoter fra utviklingsland (CDM-kvoter, red. anm), dersom ikke blant annet USA, Russland, India og Kina blir med en internasjonalt forpliktende klimaavtale fra 2013.

Fungerer ikke

– EU mener CDM-mekanismen ikke fungerer, og at utviklingen heller ikke går i riktig retning. Det finnes ikke solide mekanismer for å vurdere hvorvidt den enkelte kvote bidrar til klimautslipp eller ikke. Regjeringen må ta dette i betraktning i sine planer, kan ikke basere sin politikk på en mekanisme som kanskje ikke overlever, sier Paal Frisvold i Brussel-kontoret.

Les også:







Regjeringen vil overoppfylle klimamålet i den første Kyoto-perioden 2008-2012 med ti prosent ved å kjøpe CDM-kvoter. Men Kyoto-avtalen stiller ingen krav til hvordan land overoppfyller egne klimamål.

Derfor er det i første rekke norske bedrifter som må forholde seg til de nye reglene, ifølge eksperter Teknisk Ukeblad har snakket med.

Kraftig reduksjon

1. april 2009 er første gang norske kvotepliktige bedrifter som Statoil og Hydro må levere inn kvoter tilsvarende klimautslippene de hadde året før. Nå kan de kjøpe CDM-kvoter, som i dag er disse 2-3 euro billigere enn vanlige EU-kvoter.

Men de mange nye, norske industribedriftene som blir kvotepliktige når EU utvider sitt kvotemarked fra 2013, får ikke den samme tilgangen til u-landskvotene.

– EU bestemmer hvor stor andel CDM-kvoter som kan brukes. Kommisjonen har sett at den mengden som ble tillatt brukt i perioden 2008-2012 ga rom for å innfri hele klimamålet i ved kjøp av kreditter fra Kina. Da er man like langt. Nå foreslår kommisjonen at denne tillatte mengden CDM-kvoter skal gjelde helt fram til 2020. Det vil redusere bruken av CDM-kvoter betraktelig, sier senioranalytiker Stig Schjølset i Point Carbon.

Siler ut de beste

EU planlegger å sette klare begrensninger for antall CDM-kvoter, strengere krav til kvaliteten på kvotene og at kvotene skal komme fra de fattigste landene. Til tross for dette har klimakvoter fra utviklingsland en framtid, mener Schjølset.

– Det vil fortsatt bli tillatt bruk av en betydelig andel CDM-kvoter fram mot 2020. Men parlamentet vil stille særskilte krav til klimakvaliteten på kvotene. Blir kravene vedtatt, vil halvparten av de totale kvotene i EUs kvotemarked sannsynligvis ikke være god nok, sier Schjølset.

Pressmiddel

Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet mener EU forsøker å presse u-land til å bli med i et framtidig klimaregime.

– Jeg oppfatter EUs forslag som et innspill til København-forhandlingene. Uten CDM-mekanismen hadde vi ikke hatt en Kyoto-avtale i dag, det var utenkelig at U-land skulle ta på seg de samme forpliktelsene som oss. Vi ønsker å få til en global avtale, og får vi det til og alle land er med i kvotehandelen vil vi jo ikke lenger ha bruk for CDM, for da er alle land med, sier Sørensen.

Politisk vanskelig

Helt uproblematisk er det likevel ikke for regjeringen å kjøpe flere CDM-kvoter fra klimaprosjekter i utviklingsland, enn EU.

– Rettslig kan Norge kjøpe så mange CDM-kvoter vi vil, men det blir politisk vanskelig dersom EU gjør store reduksjoner i mengden CDM-kvoter, og mesteparten av klimareduksjonene gjøres internt i unionen, sier Schjølset.