Ullevål sykehus, Oslo: Vår kollega Joachim Seehusen (45) vil ha svar på om han har hjerteproblemer, eller om kortpustheten hans skyldes andre ting.
Han har medfødt diabetes, og er dermed i risikosonen for hjerte/kar sykdommer.
Formen har vært dårlig siden påsketider, og han er glad for endelig å få vite noe.
På Hjerte-kar-radiologisk avdeling skal han få en koronar-angiografi, en røntgenundersøkelse der helsepersonellet fyller kontrastmiddel i kransårene og fotograferer dem.
En syltynn ledesonde av 0,9 millimeter tykk surret ståltråd skal føres inn i pulsåren i armen på pasienten. Den er ett av hjelpemidlene legene bruker når de skal undersøke om pasientens kransarterier er tette eller avsløre lekkasjer i hjerteklaffene når hjertet pumper blod.
Inne på røntgenlaboratoriet blir Joachim tatt imot av en sykepleier og en radiograf og må legge seg på en undersøkelsesbenk. En venekanyle føres inn i årene for å kunne tilføre væske og nødvendige medikamenter under prosedyren. Han kobles også til EKG-maskinen slik at legen kan følge hjerterytmen underveis, og gjøres klar for undersøkelsen.
Det er radiolog Nils Einar Kløw (røntgenlege) som skal utføre undersøkelsen, mens kardiolog (hjertespesialist) Odd Johansen bistår underveis. På grunn av røntgenstrålene må alle i rommet iføre seg tunge blyvester.
Digital bildelagring
Laben på Ullevål er helt ny. Selve undersøkelsen som foretas er gammel. Helt siden 1968 har leger utført koronar-angiografi, ifølge Kløw. På Ullevål har man brukt avansert digital bildebehandling i hjerteundersøkelser siden 1992. I 1998 fikk sykehuset i tillegg utstyr for digital bildelagring. Fra en hjerteundersøkelse lagres 350-400 bilder. Det tas 12,5 bilder i sekundet.
Bildesekvensene er forberedt til å kobles til journalsystemet, men foreløpig er det ingen som har klart å lage en digital pasientjournal der både labresultater, røntgenbilder/sekvenser og pasientjournaler er koblet sammen. - Det er foreløpig fremtidsmusikk, sier avdelingsoverlege Magne Brekke på Hjerte-kar avdelingen i Hjerte-Lungesenteret. Fordelene med digital kardiografi er mange. Ananlysene er enkle og raske, og gir uante muligheter for diagnoser.
- Av egenrekrutterte blokkepasienter gjør vi 90 prosent av behandligene umiddelbart. En forutsetning for denne praksisen er digital angiografi med umiddelbart tilgjengelige bilder. Digitale analyser er spesielt viktige når diagnosen ligger i grenseland.
På grunn av stor etterspørsel og ønske om bedre utnyttelse av utstyret, utføres undersøkelser to kvelder i uken i tillegg til på dagtid.
Etter å ha fått lokalbedøvelse på håndleddet får Joachim montert en innføringshylse som hindrer at blodet pumpes ut av åren og som gjør det mulig å tre nødvendige hjelpemidler inn i årene.
Ståltråd finner veien
På en skjerm følger vi legens søken etter pasientens kransarterier. For å få ført inn kateteret som skal brukes til å sprøyte kontrastvæske inn i kransarteriene på høyre og venstre side samt i venstre hjertekammer, bruker Kløw en ledesonde av surret ståltråd med diameter 0,9 millimeter.
Ledesonden er butt og såpass stiv at den følger åreveggen uten å feste seg eller lage riper. I motsetning til årene, vises stålvaieren på røntgenbildene, og legen kan følge med når angiografikateteret etterpå tres utenpå vaieren og føres inn i årene samtidig som vaieren trekkes ut. Kateteret er et plastrør til å sprøyte kontrastvæsken inn i blodårene. Diameter på røret er 1,67 millimeter og lengden er rundt en meter. Normal diameter på kransårene for en mann rundt 45 år er 2-5 millimeter.
Kløw finner første kransarterie utrolig raskt og sprøyter inn kontrastvæsken med et håndtrykk. Vi ser Joachims fine blodåresystem rundt hjertet tydelig på skjermen som en mørk avtegning i et brøkdel av et sekund før det blir borte igjen. Kløw gjentar prosedyren et par ganger. Etter et par minutter er han fornøyd, og bruker samme fremgangsmåte for å finne den andre kransarterien.
Idet legen sprøyter inn væsken, kjenner Joachim en varmefølelse i hele kroppen. Hjertet filmes når det pumper blodet ut i kroppen og trekker seg sammen. Det vil avsløre eventuelle lekkasjer i hjerteklaffene. Ved hjelp av digital bildebehandling og beregninger kan legen raskt finne ut hvor stor prosent av blodet som pumpes ut av hjertet i hvert slag. I Joachims tilfelle er kapasiteten 92 prosent og kjempebra ifølge hjertelegen.
På tyve effektive minutter er undersøkelsen over. Legen er imponert over Joachims hjertekapasitet og årer. Han finner ingenting galt, og pasienten kan reise hjem igjen samme kveld.
Tall om hjertet
Koronar-angiografi brukes i de tilfeller legen mistenker innsnevringer av kransarteriene. Tre av fire undersøkte hjertepasienter på Ullevål er menn. I 2000 ble det utført 15.122 koronar angiografier i Norge, og det forventes en økning på 10 prosent årlig. Er det mistanke om andre hjertefeil, kan ultralyd benyttes.
Utblokking:
Dersom legene ser at det er nødvendig med utblokkinger av årene, kan dette gjøres umiddelbart. Det er to metoder som benyttes: Enten benytter legene et kateter med ballong som kan blåses opp for å presse avleiringene i årene ut i åreveggen. Ballongbehandling alene gjøres nå hos færre enn 20 prosent av pasientene.
Den andre metoden går på å føre inn et rørlignende gitter av fin ståltråd (stent) som føres inn med kateteret rundt ballongen og som festes på plass ved å fylle ballongen med væske, slik at ballongen med stent-gitteret presser ut innsnevringen. Dette kalles stentbehandling. Deretter trekkes væsken ut av ballongen og denne trekkes ut. Tilbake sitter stenten og holder åreveggen på plass. Etter noen uker gror gitteret inn i åreveggen. I mer enn 80 prosent av tilfellene legges det inn en eller flere stenter.
