I bitcoin-sammenheng er blockchain en slags offentlig logg over alle transaksjoner som tidligere er godkjent. Alle transaksjonene er kjedet sammen – derav navnet blockchain.
I bitcoin-sammenheng er blockchain en slags offentlig logg over alle transaksjoner som tidligere er godkjent. Alle transaksjonene er kjedet sammen – derav navnet blockchain.

HVORDAN VIRKER: BLOCKCHAIN

Blockchain er teknologien som gjør det mulig å se om noen har hacket seg inn i, eller endret data

Nå vil «alle» vil ta i bruk blockchain

I denne artikkelen skal vi se på hva blockchain kan brukes til – og ikke minst, hvordan teknologien virker.

Den digitale valutaen bitcoin dukket opp i 2008 som en valuta verken myndigheter eller banker kunne kontrollere. Valutaen eksisterer fortsatt – til tross for at mange eksperter opp gjennom årene har spådd at den vil gå dukken.

Bitcoin er egentlig bare en slags applikasjon på toppen av blockchain – akkurat som for eksempel en nettleser eller en e-postklient er applikasjoner på toppen av underliggende teknologier som Ethernet og TCP/IP.

Vi skal imidlertid starte med bitcoin før vi går inn på andre bruksområder for blockchain.

Tas i bruk av banker

I bitcoin-sammenheng er blockchain en slags offentlig logg over alle transaksjoner som tidligere er godkjent. Alle transaksjonene er kjedet sammen – derav navnet blockchain.

Hovedpoenget er at denne måten å verifisere transaksjoner på regnes som svært sikker og robust – så sikker at banker og andre finansinstitusjoner det siste året har begynt å fatte interesse for teknologien.

Ifølge IBM og en artikkel i Fortune vil 66 prosent av alle banker verden over ha tatt i bruk blockchain innen fire år.

– Den første grunnen til at blockchain kommer til å revolusjonere bank- og finansmarkedet er friksjon, sa Lasse Meholm i Nordea på en blockchain-konferanse i Oslo, arrangert av Norstella.

Som eksempel på friksjon nevner Meholm en pengetransaksjon fra Norge til Tibet, som i dag må gjennom mange ledd, mens blockchain gjør det mulig å overføre penger direkte mellom to parter.

– Når noen skal sende penger til noen i utlandet, så koster det opptil åtte prosent av beløpet, som blir borte på veien, forklarer Meholm. I snitt i Europa blir opptil ti prosent borte på veien.

Han mener markedet ikke kommer til å akseptere dette i fremtiden. Som eksempel nevner han at det å overføre penger fra en person i Norge til en person i Tibet med bitcoin i stedet for via dagens banksystem vil koste bare 46 øre og ta ti minutter i stedet for én uke.

Mer enn bare digital valuta

Det var bitcoin som gjorde blockchain kjent, men nå tas teknologien i bruk innenfor en rekke andre områder også.
Det var bitcoin som gjorde blockchain kjent, men nå tas teknologien i bruk innenfor en rekke andre områder også. Foto: Colourbox

Men blockchain er mye mer enn bitcoin. Det finnes enormt mange andre ting å bruke teknologien til. Årsaken til at at «alle» vil ta i bruk blockchain er naturligvis sikkerheten som ligger innebygget i teknologien.

Et tegn på at blockchain anses for å være en svært sikker løsning, er at det amerikanske forsvarets forskningsorganisasjon DARPA nå ser på hvorvidt blockchain-teknologien kan egne seg for å sikre kjernefysiske våpen og militære satellitter.

Det er ikke uten grunn at det er nettopp blockchain som blir vurdert av DARPA til sikring av kjernefysiske våpen. Teknologien gjør det nemlig mulig å se om noen har hatt innsyn i bestemte data, eller endret noe. Alle endringer vil logges permanent, noe som vil hindre inntrengere fra å skjule sporene sine.

Timothy Bother i DARPA sier til Quartz at dette kan sammenlignes med at man i stedet for å gjøre murene til et slott så høye som mulig for å forhindre at noen kommer inn, så er det viktigere å klare å avdekke om noen har vært inne i slottet – og ikke minst, hva de har gjort der inne.

Ifølge Quartz ble det investert 134 millioner dollar (over én milliard kroner) i blockchain første kvartal i 2016, og i veldig stor grad er det innenfor finans. Men om amerikanske militærmyndigheter tar i bruk blockchain til å sikre kritiske data, vil dette kunne få fart på bruk av teknologien også innenfor andre områder, tror magasinet.

Internett og logistikk

IBM er blant de selskapene som satser mest på blockchain. Selskapet annonserte nylig at de nå investerer 200 millioner dollar – rundt 1,6 mrd. kroner – i sitt nye hovedkvarter for Watson Internet of Things (IoT) i München.

Selskapet utforsker bruk av blockchain innenfor tingenes internett, hvor man samler data fra milliarder av sensorer som er bygget inn i maskiner, biler, droner og ulike typer utstyr. Dataene skal analyseres av Watson, som er IBMs skybaserte teknologi for kunstig intelligens, ifølge Computerworld.

Så hvor kommer blockchain inn i bildet? Jo, når data skal samles inn fra alle sensorene, er det viktig å kunne være sikker på at dataene som mottas er korrekte og at ingen har tuklet med dem underveis.

Ett eksempel er innenfor logistikk: Små sensorer kan brukes til å spore for eksempel hvor en container eller en vare befinner seg, og sensorene kan også registrere for eksempel temperatur, vibrasjoner og andre ting. Ved å bruke blockchain vil man med sikkerhet kunne vite at ikke noe av informasjonen er tuklet med.

Blockchain fungerer ved at informasjon om alt som har skjedd er distribuert til mange steder – dermed er det ingen sentral database som noen kan hacke seg inn i og endre. Gjør noen endringer i én blokk i kjeden må også alle de etterfølgende blokkene i kjeden endres.

Mens bitcoin bruker en offentlig blockchain-logg, kan loggen også være privat – slik den er i IBMs tilfelle. Bedriften som bruker teknologien har full kontroll over loggen, men kan gi andre tilgang.

Smarte kontrakter

Kontrakter er nok et bruksområde for blockchain. Ved hjelp av blockchain kan man sikre at alle parter har den samme versjonen av en kontrakt, og at det ikke er mulig for uvedkommende å gjøre endringer i den.

I tillegg er det mulig med såkalte smarte kontrakter – dataprogrammer som benytter blockchain for å automatisk utføre bestemte ting når ulike kriterier er oppfylt.

Ved for eksempel kjøp av en leilighet eller en bil kan en bank overføre penger når alle parter har oppfylt sin del av avtalen, uten at noe må sjekkes opp mot ulike databaser. All nødvendig informasjon ligger i blokkjeden.

Paul Walvik-Joynt i Nets tror utviklingen vil gå så langt at eiendomsmeglere vil bli overflødige i fremtiden.

  • Slik virker: DAB+

Eget økosystem

Nets har laget en blockchain-basert markedsplass, hvor poenget ikke er å kjøpe og selge en leilighet eller et hus, men en interaksjon med smarte kontrakter om for eksempel energisertifiseringen og fundingen.

Det hele er et slags økosystem hvor eiendomsmegleren er fjernet helt. All interaksjon mellom kjøper og selger er laget som en smart kontrakt. Foreløpig er dette noe Nets prøver ut som et konsept.

Tenk deg en bedrift eller en offentlig virksomhet som trenger et system for å holde orden på alle sine eiendeler – enten det er fysiske eiendeler eller verdipapirer. Informasjonen om hvem som eier hva kan lagres­­­ i en database/register – kall det gjerne en hovedbok.­­­­

Bedriften handler så med andre bedrifter, som alle har hvert sitt register over sine eiendeler. Alle har ansvaret for å oppdatere­­­ sine registre med informasjon om hva de eier så snart man har foretatt en transaksjon.

En slik løsning er svært utsatt for svindel eller at det oppstår feil underveis, for eksempel ved at en transaksjon ikke blir registrert korrekt.

Felles hovedbok

Illustrasjonen viser hvordan Blockchain fungerer i Bitcoin. Hovedblokkene er de store firkantene øverst, og så er det Tx_Root Merkle-roten til de tilhørende datablokkene som inneholder selve transaksjonene (Tx0, Tx1, osv. helt nederst i illustrasjonen).
Illustrasjonen viser hvordan Blockchain fungerer i Bitcoin. Hovedblokkene er de store firkantene øverst, og så er det Tx_Root Merkle-roten til de tilhørende datablokkene som inneholder selve transaksjonene (Tx0, Tx1, osv. helt nederst i illustrasjonen).

Med blockchain kan alle som handler med hverandre dele en felles hovedbok som oppdateres hver gang det skjer en transaksjon. Hovedboken replikeres automatisk mellom alle aktørene, og takket være krypteringsteknologi vil aktørene kun se den informasjonen som er relevant for dem – ingenting
annet.

Hver blokk i en blockchain representerer en gyldig transaksjon, og inneholder et datostempel og en kryptografisk hash av den forrige blokken, altså et slags fingeravtrykk.

Det er denne hash-verdien som lenker de to blokkene sammen. Så lenkes neste blokk (transaksjon) sammen på samme måte – slik at alle blokkene danner en kjede.

Hash-metoden kalles Merkle-tre, etter Ralph Merkle som patenterte metoden i 1979. Bitcoins Norway forklarer på sine sider at hver blokk i kjeden har hvert sitt Merkle-tre for alle transaksjonene som inngår i den aktuelle blokken.

Sjekksum

Øverst i Merkle-treet finner du det som kalles «top hash», eller Merkle-roten, og den er en slags sjekksum av dataene som kommer under. Selve hashingen gjøres gjerne med en kryptografisk hashmetode som SHA-256.

Prøver noen å manipulere noen av transaksjonene under Merkle-roten vil ikke hashen i Merkle-roten stemme overens med transaksjonene. 

Innenfor bitcoins inneholder hver blokk to deler: en hovedblokk og en datablokk (som inneholder selve transaksjonene).

Hovedblokken er igjen delt inn i fire – en hash av forrige blokk, et tidsstempel, en Merkle-rot for datablokken , samt en variabel som heter «Nonce». Sistnevnte er noe som brukes innenfor generering av nye bitcoins («mining»). 

Kjeden av blokker replikeres som sagt mellom alle aktørene, slik at alle har en kopi av alle transaksjonene som noensinne er utført.

Men hvordan kan man være sikker på at man har den siste versjonen?

Blockchain har innebygde algoritmer for å gi poeng til de ulike versjonene av blokkjeden, slik at den med den høyeste poengsummen velges. Når en
aktør mottar en blokkjede med høyere poengsum, vil den overskrive den man har fra før – og kjeden vil replikeres videre til de andre aktørene.

Systemet sørger for at det som regnes som den endelige versjonen av kjeden vil være den som flertallet av aktørene (altså datamaskinene)
aksepterer.

Felles løsning

Slik er et Merkle-tre bygget opp. Hvis noen prøver å manipulere en av datablokkene (som inneholder informasjon om transaksjonene), vil ikke hashverdiene oppover stemme. Kilde: Wikipedia.
Slik er et Merkle-tre bygget opp. Hvis noen prøver å manipulere en av datablokkene (som inneholder informasjon om transaksjonene), vil ikke hashverdiene oppover stemme. Kilde: Wikipedia.

Etter at bitcoin kom har en rekke aktører jobbet med egne blockchain-løsninger, blant annet for å løse utfordringer knyttet til skalerbarhet.

Blant annet jobbet IBM med et prosjekt kalt OpenLedger, samt bruk av blockchain innenfor IoT gjennom systemet ADEPT, som ble utviklet i samarbeid med Samsung. Det lå altså an til at vi kunne få en mengde ulike ikke-kompatible systemer.

Linux Foundation har imidlertid tatt initiativet til en felles, åpen blockchain-standard som har fått navnet Hyperledger. Med seg har de fått en rekke av de aller største IT-selskapene i verden, samt finansinstitusjoner og andre.

Også IBM satser nå på Hyperledger som den underliggende teknologien i det de kaller IBM blockchain, sammen med selskaper som Cisco, Fujitsu, Intel, VMware, Red Hat og andre.

Nylig ble det også kjent at over 70 av verdens største finansinstitusjoner går sammen om å gjøre blockchain-plattformen Corda til åpen kildekode – noe som har potensiale til å gjøre plattformen til en industristandard innenfor finans.

Corda-koden vil bli overrakt til Hyperledger-prosjektet. Ifølge Reuters skal den være i stand til å håndtere mer komplekse transaksjoner enn blockchain-løsningen som brukes i bitcoin. Samtidig vil det også være mulig å begrense hvem som skal ha tilgang til transaksjonsdata.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)