Klokken 4 i natt åpnet Bergen lufthavn Flesland offisielt sin nye terminal 3. Med det moderniseres Norges nest største flyplass betraktelig, og de reisende vil oppleve mindre trengsel, bedre plass og et moderne bygg.
Terminal 3 kommer i tillegg til den eksisterende terminal 2, som ble åpnet i 1988. Denne skal heretter fungere som utenlandsterminal, i tillegg til å ta unna en del innenlandstrafikk.
Øverst i artikkelen kan du se ti 360 graders panoramabilder fra ulike steder på lufthavnen. Klikk på bildet for å starte 360-visning.
Da den nye terminalen åpnet i natt, ble skiftet gjort raskt, forklarer Christel Øen, Avinors kommunikasjonssjef for Terminal 3-utbyggingen, til Teknisk Ukeblad.
Dagens terminal 2 ble stengt for innkjøring ved midnatt.
Deretter ble bygget sikkerhetsklarert, slik at bare mennesker som hadde vært gjennom sikkerhetskontrollen oppholdt seg der før den nye terminalen ble åpnet klokken 4 i natt.
Det var i alle fall planen da Teknisk Ukeblad snakket med Øen i går ettermiddag. Da gjensto det bare å flytte over småting fra den ene til den andre terminalen.
Den nye terminalen har vært under bygging siden 2014. Den skal hovedsakelig løse passasjerkapasiteten. Til nå har utviklingen ved Flesland stagnert fordi flyplassen rett og slett var smekk full.
- Avinor med 3000 ladeplasser: Neste år kan du lade elbil på alle flyplassene
Nær dobbel kapasitet
Terminal 2 ble bygget for en teoretisk kapasitet på 2,8 millioner reisende i året. Utvidelser underveis har økt denne kapasiteten til 3,4 millioner reisende i året. Men i realiteten klarte Avinor å håndtere over seks millioner reisende i den gamle terminalen.
Med terminal 3 har den teoretiske kapasiteten økt til 7,5 millioner reisende i året, men Øen forteller at de skal klare å ta unna 10 millioner reisende i året i praksis.
Det vil antakeligvis redusere opplevelsen av å være en sild i en tønne, som man tidvis kunne oppleve tidligere.
– Vi har sett at det har vært vanskelig å klare å holde den servicegraden folk forventer i den gamle terminalen med den trengselen som har vært der, sier Øen.
Avinors prognoser viser at Flesland nå skal ha veldig god kapasitet. I alle fall i starten. Når det eventuelt blir behov for videre utvidelse av kapasiteten, kan den nye piren utvides nordover. Men dette ligger mange år unna foreløpig.
Større kapasitet gjør det mulig å utvide med nye ruter. Nå har det kommet en del nye ruter fordi Avinor har utvidet kapasiteten.
– Samtidig er det ikke slik at vi får masse nye ruter uten at det finnes belegg for det, sier Øen. Men mulighetene er større nå enn de har vært.
- Perfekt for Norge: El- og hybridfly kan revolusjonere norsk flytrafikk på korte distanser
Rett frem
Det er en langt mer åpen og romsligere terminal som nå møter de reisende. Utformingen av terminalen, som er tegnet av Nordic – Office of Architecture, minner mer om Gardermoen nå, med broer for busser og biler på to nivåer på fremsiden, slik at man skal kunne gå rett inn eller ut.
Alternativt kan man reise til og fra lufthavnen med Bybanen, som går helt frem til døren.
At det minner om Gardermoen er ikke tilfeldig. Nordic – Office of Architecture var involvert i byggingen av den første terminalen der, og den nye terminal 2 samme sted.
På innsiden er det også en del av de samme prinsippene, men det føles samtidig romsligere. Man går rett frem til innsjekking, videre til bagasjelevering, og så videre rett frem til sikkerhetskontrollen.
Samtidig har det kommet på plass åtte sluser i sikkerhetskontrollen, med mulighet for utvidelse når det blir behov. Dagens kapasitet er 1700 til 2000 passasjerer i timen.
Når man har passert sikkerhetskontrollen er man i selve piren, hvor det er en rekke nye serveringssteder og butikker, som Starbucks og Bølgen og Moi.
Det er seks utganger i den nye terminalen, og i tillegg to utganger til busser. Det skal bare gå innenlandsflyvninger herfra, men siden seks utganger ikke er nok til å dekke hele behovet, vil det fremdeles være mange innenlandsflyvninger fra terminal 2.
Man kommer nå til terminal 2 ved å gå over en bro i nordenden av terminal 3.
Ville gjøre det åpenbart
Arkitektens grunntanke har vært at det skal være åpenbart hvor man skal bevege seg.
Eskild Andersen, arkitekt ved Nordic – Office of Architecture, forklarer at det ofte er forbundet med stress å komme til en flyplass.
– Man ser bare det som er rett fremfor seg, og man kan skilte seg ihjel. Vår tanke har vært å utforme bygningen slik at man ledes dit man skal uten å tenke på det, forklarer han.
De har skapt store og luftige rom, og brukt lyset som grep. Andersen forklarer at vi naturlig ønsker å bevege oss mot lyset, så med tette sidevegger ledes man mot piren med store glassflater.
Bygget er inspirert av vestlandsnaturen. Fra siden av bygget ser taket ut som to vinger. Disse representerer en vinge mot vestlandet, og en ut mot verden. I midten er det en dal eller fjord, som representerer et sted man må forsere. Her finner man sikkerhetskontrollen.
Han forklarer at bruk av trespiler i himlingen skal gi en lun og fin atmosfære med nordisk preg.
Bygget er ellers en stålkonstruksjon med stålfagverk, i motsetning til Gardermoen som er en limtrekonstruksjon.
Bygningsmassen er utformet med tanke på fleksibilitet og modularitet. Andersen beskriver det som et byggesett med tre deler; sentralbygg, midtsekssjon og pir. Alt kan utvides uavhengig av hverandre.
– Det er en fin fleksibilitet å ha. Det er ofte behov for å bygge ut flere ting samtidig, sier han.
- Se bildene: Slik var utbyggingen av Flesland
Europas mest moderne bagasjesystem
Bagasjehåndteringen ved lufthavnen skal også være spesielt effektiv. Den mest moderne i Europa, ifølge Andersen.
Ikke helt unaturlig, ettersom anlegget er helt nytt, men Avinor har ifølge Andersen vært bevisste på at de ville ha et «state of the art»-anlegg.
Som regel utvides eksisterende bagasjehåndteringsanlegg når flyplasser utvider, men på Flesland er det bygget helt fra bunnen av, og det har ikke vært nødvendig å tilpasse det noe eksisterende.
– Bagasjesystemet er dessuten en arbeidsplass. Det nye avgir lite støy og er behagelig for de som jobber der, sier Andersen.
Bagasjen i det nye anlegget sorteres og sendes automatisk, og det er lagt opp til et bagasjehotell, ved at det er kapasitet til å lagre 600 kolli bagasje. Det vil si at Avinor har gjort det mulig for flyselskapene å tilby tidlig innsjekking av bagasje.
Da kan man for eksempel sjekke inn bagasjen kvelden før man skal reise dersom man overnatter på et av hotellene ved lufthavnen.
Utformingen av transportbåndene til bagasjesystemet er også mer moderne. I den gamle løsningen var det mange kurvaturer og slikt som gjorde at kolli kunne sette seg fast. Det skal man unngå nå.
- Foss i terminalen: Singapores nye flyplassterminal minner mer om en botanisk hage enn en avgangshall
Testet på folk
Før åpningen er det gjort flere tester for å undersøke at alt fungerer som det skal. I tillegg til rene tekniske tester har Avinor testet bagasjeanlegget blant annet ved å ta det i bruk når cruiseturister har flydd til og fra landet i sommer.
En del andre passasjerer på utenlandsruter har også vært prøvekaniner.
– Regisserte tester er en god indikator, men vanlig trafikk med ekte passasjerer gir et helt annet bilde. Vi fikk mange viktige funn, som vi har rettet opp i før åpning, sier Øen.
Energisparing
Lufthavnen har fått et nytt kjøleanlegg som er unikt i norsk lufthavnsammenheng. Her lagres energi i salvannceller, som gjør at det er mulig å dimensjonere anlegget for halvparten av kapasiteten det er behov for.
I praksis håndteres toppene i kjølebehovet med energi som er lagret gjennom dagen. 11.000 kilowattimer kan lagres på denne måten, slik at kjøleanlegget kan kjøres på full kapasitet i to timer med kun lagret energi.
Det er COWI som har utformet dette anlegget, som Avinor anslår vil spare bortimot fem millioner kroner i året i energiutgifter.
- Les mer om kjøleanlegget på nye Bergen lufthavn: – Dette forandrer hele kjøleindustrien (TU Ekstra)
Opprinnelig var planen å bruke marmor på gulvene i terminalen, men dette ble til slutt endret til fliser. Det har ifølge Øen gitt fine utslag på regnskapet.
– Sannsynligheten er stor for at vi hadde endt opp med det rimeligste tilbudet fra Kina. Da gjør det store utslag på miljøregnskapet, og så er det fint at vi har spart litt penger også.
I tillegg er det tatt andre grep for å redusere CO2-utslippet, som bruk av resirkulert stål og miljøbetong.
Moderniserer terminal 2
I dag oppleves nok en reise fra den gamle terminalen som en tidreise for dem som skal reise derfra. På sikt skal dette ikke være tilfellet, forklarer Øen.
Denne skal moderniseres, men det vil ta litt lenger tid. Det er samme arkitekter som skal gjøre dette.
– Men vi skal ivareta det byggets spesielle utforming også. Det er veldig flott med atriet i midten. Men vi skal legge gulv over, slik at man får et større gulv i etasjen over. Første etasje blir bygget igjen, forklarer hun.
Reiser du fra Flesland den nærmeste tiden kan du for øvrig treffe på en robot som skal kunne hjelpe deg med å finne frem dit du skal. Dette er en Softbank Pepper, som Avinor har døpt «Mari» etter konsernets HR-direktør Mari Hermansen.
«Mari» skal være utplassert på Flesland nå, men senere reise rundt på Avinors andre lufthavner.
