Karriere

Ble headhuntet til lederjobb på nachspiel

Tina Olaussen vil gjøre sjømatnæringa mer bærekraftig med gjenbruk av krabbeskall.

Daglig leder: Tina Olaussen (28) fra Stavern tok siv.ing-grad i kjemi ved NTNU i 2017. Snart fire år senere er hun daglig leder for det nystartede selskapet Nutrishell med base i Trondheim.
Daglig leder: Tina Olaussen (28) fra Stavern tok siv.ing-grad i kjemi ved NTNU i 2017. Snart fire år senere er hun daglig leder for det nystartede selskapet Nutrishell med base i Trondheim. (Foto: Kjersti Lunden Nilsen )

Tina Olaussen vil gjøre sjømatnæringa mer bærekraftig med gjenbruk av krabbeskall.

  • Karriere

Tina Olaussen (28) trodde hun skulle bruke masterutdanningen fra NTNU til å bli kjemiker og materialteknolog på heltid. Helt til hun for snart fire år siden møtte Kystmiljø-gründeren Christian Johansen på en fest i Trondheim. I dag leder hun det nyoppstartede selskapet Nutrishell, og har travle dager med å innovere sjømatnæringa i Norge.

– Å være en del av et helt nytt selskap er ekstra spennende, framfor det å starte karrieren i et stort selskap. Da er du kanskje trainee i to år, mens her er vi jo med og tar ansvar fra dag én, forteller Tina Olaussen.

Vi møter henne på Ravnkloa i Trondheim sentrum, en time før hun skal på en av sine mange turer til Hitra. Som daglig leder av Nutrishell AS er det stadig avtaler og møter med sjømatbransjen langs Trøndelagskysten.

– Vi har en avtale med Hitra-Mat AS om å overta restråstoffet som de ikke bruker når de lager matprodukter av krabben. Skall og annet restavfall fra skalldyr kan være verdifullt, men ingen har sett potensialet før, forteller Tina.
I starten vil de utvikle nye produkter som kan brukes som fiskefôr, men målet på sikt er å utvikle produkter også til human bruk. En egen fabrikk for dette er under etablering, og åpner på Hitra i august.

Les også

Bærekraftig utvikling

Tina er utdannet sivilingeniør innen industriell kjemi og bioteknologi fra NTNU. Med spesialisering innenfor materialteknologi var det lite som tydet på at det var sjømatnæring og havbruk som skulle bli karriereveien. Likevel er det her hun nå ser de største mulighetene for en mer bærekraftig matindustri, både til mennesker og dyr.

Med tett tilknytning til sjømatnæringen gjennom søsterselskapet Kystmiljø AS, var det veldig nærliggende å begynne å se mer helhetlig på råstoffet de hadde tilgang til.

– I motsetning til laks og hvit fisk, er krabbeskall og rester fra andre skalldyr et veldig lite utnyttet restråstoff. Det er ingen som gjenvinner råstoffet i dag, det havner stort sett tilbake i havet, forteller Christian.

Tina legger til at det er gjort mye forskning på området, men at det trengs mer kunnskap.

– Hitramat har for eksempel undersøkt hva de kan gjøre med restråstoffet de siste ti årene, men ingen har satt det i system. Og det er jo her vi håper å komme opp med noe helt nytt, forteller Tina.

Nutrishell samler inn restråstoff fra krabbeskjell og gjør det om til krabbemel. De har mange ideer til hva dette råstoffet kan brukes til, alt fra dyrefor og humane proteinkilder til farmasøytiske produkter.
Nutrishell samler inn restråstoff fra krabbeskjell og gjør det om til krabbemel. De har mange ideer til hva dette råstoffet kan brukes til, alt fra dyrefor og humane proteinkilder til farmasøytiske produkter. Foto: Kystmiljø AS

Headhuntet på fest

Det hele startet ganske så tilfeldig. Tina og noen kjemiker-venninner var ute på Solsiden i Trondheim en sensommerdag i august 2017. På veien hjem fra byen traff de på Christian som spurte om de ville bli med på nachspiel. Utpå natta fant de ut at han var ute etter å ansette flere i det nystartede selskapet sitt. Tina ble spurt om hun kunne være interessert i å bli med på et gründereventyr?

Stillingen som prosjektleder ble skriblet ned på en serviett, og vipps hadde de laget en arbeidskontrakt.

Et halvt år senere, i januar 2018, møttes de på nytt for å ta en ordentlig prat om videre samarbeid. I de splitter nye kontorlokalene til Kystmiljø på Brattøra i Trondheim, spurte Christian om hun kunne tenke seg å starte med en gang?

– Jeg tenkte i cirka fem sekunder og så sa jeg ja, forteller Tina.
Begge ler av episoden i dag, og understreker at det ikke akkurat var en planlagt rekrutteringsprosess.

Les også

Nye løsninger

Sammen med andre medgründere har Johansen siden 2016 startet fire selskaper, alle basert på samme grunnfilosofi: Det handler om å finne nye løsninger i tett dialog med kunder i sjømatnæringen.

Selskapene vil i år passere 100 millioner i omsetning totalt, og har til sammen mellom 20-30 ansatte. Nutrishell er det siste skuddet på stammen, og det selskapet med størst internasjonalt potensial, ifølge gründeren.

Han er full av lovord om sin nye makker, og er ikke i tvil om at han har funnet den rette til å lede bedriften.

– Tina har vært med å løfte Kystmiljø opp til det det er i dag, og det er utrolig inspirerende å få jobbe med en som er så kompetent og dyktig på mange områder. Samtidig er hun uredd og fremoverlent og har en enorm arbeidskapasitet og energi, noe som smitter positivt over på oss andre i selskapet, skryter Christian.

Det er ingen som gjenvinner råstoffet i dag, det havner stort sett tilbake i havet

Christian Johansen, gründer, Kystmiljø

I januar 2020 hadde de det første møtet med Hitramat for å høre om de kunne være interessert i et samarbeid.

– Vi begynte å se på produksjonslinjer, analyserte restråstoffet fra krabbeskjellene, og tenkte at dette kan bli noe stort. Ingen andre har gjort dette tidligere, så da var det enda mer motiverende at vi kunne bli de første i Norge, forteller Tina.

Nå i starten vil de begynne med å produsere fiskefôr til bruk i oppdrettsnæringen. I dag er det stort sett vegetabilsk fôr som brukes ute på anleggene, men de unge gründerne vil heller tilby et mer bærekraftig produkt.

– Vi vet jo at en del fiskearter av natur helst spiser krabbe og andre skalldyr, så dette er jo et mye bedre produkt for fisken, på fiskens egne premisser, forteller Christian på klingende helgelandsdialekt.

– Dessuten er det kortreist; det produseres og konsumeres lokalt i Norge, vi kan bidra til en mer helhetlig tankegang. Dette er jo sirkulærøkonomi på sitt beste, legger Tina til.

NTNU-samarbeid

Tina Olaussen legger ikke skjul på at de etter hvert vil se på humant konsum og farmasimarkedet.

– Nå har vi et krabbemel, men etter hvert skal vi se på muligheten for å separere dette i ulike fraksjoner, slik at vi får rene produkter. Særlig kitin kan være verdifullt, det kan brukes i alt fra kosmetikk til medisiner og bioplaster, forteller kjemikeren.

Ambisjonen for Nutrishell er å kapre nye råstoff, og lage helt nye produkter som ikke finnes i Norge fra før. De er også i kontakt med flere leverandører av taskekrabbe i Norge, og vil etter hvert begynne å se på andre krabbearter.

– Det er jo spennende å tenke utenfor Norge også da, særlig når vi vet hvor stor tilgangen på krabbe og andre skalldyrarter er i andre land, potensialet er jo kjempestort, forteller Tina.

Med bakgrunn fra NTNU hadde Tina både interesse og gode faglige forutsetninger for å utvikle nye produkter, men hun trengte noe mer input når det gjaldt biokjemien knyttet til råstoffene og prosessene.

Tidlig i utviklingsprosessen tok hun kontakt med professor Turid Rustad ved NTNU, og har det siste året startet mange prosjekter sammen med hennes fagmiljø innen bioteknologi.

Les også

– Jeg ringer Turid jeg hver gang jeg lurer på noe, og bruker henne som en rådgiver egentlig, hennes fagkompetanse innen biokjemi er helt unik – og noe vi har veldig god bruk for i Nutrishell framover, forteller Tina.

Det siste året har både bachelor- og masterstudenter jobbet med prosjekter og skrevet oppgaver sammen med selskapet. Særlig har de fått ny kunnskap om hydrolyse av krabbe, det vil si utvinning av proteiner.

– Noen av dem fikk A, forteller Tina stolt.

Professor Turid Rustad mener bestemt at det er bruk for flere aktører som Kystmiljø og Nutrishell.

– Sjømat er jo viktig for norsk økonomi og vi trenger at mer av maten vår kommer fra havet. Ikke minst så trenger vi å ta vare på og utnytte alle de ressursene vi høster på en best mulig måte, vi har ikke råd til å kaste mye av det vi tar opp fra havet, forteller NTNU-professoren.
Samtidig innrømmer hun at restråstoff fra krabbe oppfører seg annerledes enn restråstoff fra fisk.

Det siste brytes lett ned mens krabbeskjell er utfordrende på andre måter – blant annet er det hardt og rikt på mineraler.

Til tross for oppstartsutfordringer, lange arbeidsdager og mye reising, er Tina motivert til å satse for fullt på å innovere sjømatbransjen.

– Vi vil hjelpe sjømatnæringen til å vokse fortere, og samtidig spille på lag med naturen, men vi vil bruke tid på å bli ordentlig kjent med råstoffet før vi utvinner det videre og lanserer helt nye ting, forteller hun.

Også Innovasjon Norge har tro på produktene. I 2020 fikk de nesten tre millioner kroner til å satse videre. Også NOFIMA i Tromsø og NTNU v / Institutt for energi og prosessteknikk er med på satsingen.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin 6/21.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå