Blått revolusjonssenter utsatt i minst to år

Havbruket tar i bruk stadig mer utsatte områder i sjøen, men foreløpig vet man lite om hvordan fisken takler påkjenningen. Forsknings- og utviklingssenteret Blue Revolution Centre (BRC) skulle bidra til å finne ut av det. Men senteret er nå lagt på is.

Senteret skulle bygges opp som et vanlig oppdrettsanlegg, men fôrflåten skulle ha laboratorium og fasiliteter til forskere. Merdene skulle være ulike testmerder.

De første forsøkene skulle etter planen startet inneværende år. I sommer forventet de å starte forsøkene i år eller tidlig neste år, men nå er prosjektet utsatt til tidligst våren 2021.

Sintef Ocean, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og oppdrettsselskapet Mowi er hovedpartnerne.

– På kort sikt klarer vi å tilpasse oss. Etter det jeg husker var det planlagt oppstart av biologiske forsøk. De blir nå utsatt, sier Hans Bjelland, forskningsleder i Sintef.

Søkte seks tillatelser, fikk tre

I 2016 søkte de i fellesskap om seks forskningstillatelser til prosjektet. Som TU skrev tidligere i år, fikk de bare tre av tillatelsene. En tillatelse utgjør 780 tonn fisk.

Tre tillatelser viste seg å være for lite, og nå venter de på svar på klagen på avslaget på de tre ekstra tillatelsene før de starter byggingen av fôrflåte og anlegg.

– Vi venter tålmodig på at klagen skal behandles og prøver å legge til rette med prosjektering av fôrflåte og landstrøm, slik at infrastrukturen skal være klar om det kommer et vedtak, sier prosjektleder Anders Sæther i Mowi.

Forsøk i tre merder

Senteret skulle ligge utenfor Frøya i Trøndelag. Der skulle de sette ut ulike typer merder og teste dem i ulike bølgehøyder. Poenget var å sammenligne dem for å finne ut i hvilke merder fisken vokser best og har best helse, eller «initiere en produksjonsmessig evolusjon påkrevd for den blå revolusjon», som de selv beskriver det som.

Slik presenterte de senteret i 2016:

NMBU skulle gjennomføre de biologiske forsøkene. De stilte som absolutt krav at hver forsøksserie skal foregå i tre merder, såkalte triplikate forsøk, for å utelukke at tilfeldigheter avgjør resultatene. For å få til det var de avhengige av seks tillatelser.

– Det er en grunn til at vi søkte om seks tillatelser. Med kun tre blir det andre typer forsøk, sier Bjelland.

Flere av de nye oppdrettskonseptene skal tåle høye bølger og mye vær, noe som har blitt sammenlignet med å legge laksen i en vaskemaskin og sette på sentrifugen. BRC skulle finne ut om sammenligningen er riktig.

– Fisken kan bli sjøsyk, utrolig nok. Og dette er ting vi skal finne ut mer om, sa Sæther til TU tidligere i år.

Kan bli utsatt til 2023

Planleggingen av senteret har pågått i fem år. Siden de ikke fikk satt ut fisk i merdene denne våren, må de minst vente til våren 2021 før de kan starte opp. Årsaken er at det tar tid å bygge fôrflåte og å produsere den spesielle smolten som skulle vært i anlegget.

En vanlig fôrflåte koster om lag 20 millioner kroner. Fôrflåten i BRC kommer til å koste betydelig mer, ifølge Sæther. I tillegg kan ikke fisken settes ut når som helst.

– Utsett i denne sonen skjer hvert andre år, så om svaret på klagen ikke kommer i løpet av oktober i år, kan prosjektet bli utsatt til 2023, sier Sæther.

Andre krav til åpenhet

Forskningstillatelsene skiller seg fra utviklingstillatelsene, som er utgangspunktet til blant annet Salmars Ocean Farm, NRS' Arctic offshore farming og Nordlaks' Havfarm, ved at de først og fremst skal tildeles forskningsinstitusjoner, ikke kommersielle selskaper.

For å understreke at senteret skulle drive med forskning og ikke hovedsakelig kommersiell oppdrett for Mowi, ble Blue Revolution Centre etablert som eget selskap med forskningsinstitusjonene som største eier i 2017.

Mowi kunne i teorien gått inn med tre kommersielle tillatelser for å få gjennomført prosjektet, men da ville ikke forskningsinstitusjonene hatt hovedeierskapet til konseptet.

Bjelland tror ikke kunnskapen som vil komme fra Blue Revolution Centre likså godt kan komme fra utviklingstillatelsene.

– Utviklingstillatelsene har helt andre krav til forskning og dokumentasjon. Det handler om åpenhet og hvor mye penger som settes av til forskning. Det er en grunn til at vitenskapelige publikasjoner har krav om åpenhet og fagfellevurdering, sier Bjelland.