MARITIM

Blått kompass – hvilken kurs velger vi?

Store og rike havområder, høy kompetanse og økonomisk evne til omstilling setter Norge i en særstilling i utviklingen av en framtidsrettet havpolitikk. Samtidig krever grønn omstilling og klima- og naturkrisene mer av oss enn før.

Havet spiller en viktig rolle for å nå Parisavtalens mål. Kompasset har vi, kursen må vi velge, skriver innleggsforfatterne.
Havet spiller en viktig rolle for å nå Parisavtalens mål. Kompasset har vi, kursen må vi velge, skriver innleggsforfatterne. Foto: Else Welde/UiT
Jan-Gunnar Winther, direktør Senter for hav og Arktis, Anne Husebekk og Alf Håkon Hoel, alle ved UiT Norges arktiske universitet
21. mai 2023 - 11:34

Norge høster internasjonal anerkjennelse for sin kunnskapsbaserte og helhetlige havforvaltning. Havpanelet for en bærekraftig havøkonomi, som ledes av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), er et eksempel på norsk lederskap. Vi balanser ulike næringsinteresser og høster marine ressurser på en bærekraftig måte.

Samtidig utfordres vi på områder som olje- og gassvirksomhet i Arktis, havbunnsmineraler og marint vern. Hva er driverne og utviklingstrekkene havnasjonen Norge må ta hensyn til i havpolitikken? Gir de oss nye muligheter eller nye utfordringer? På FNs internasjonale havdag 8. juni inviterer vi til den nasjonale havkonferansen Blått kompass på UiT Norges arktiske universitet.

Klima

Klimaendringene har mange samfunnseffekter, og forskningen er klar. Vi har bare sett starten av klimaendringene, og utslagene blir størst i nord. Klimautfordringene gir oss to muligheter: redusere utslippene og tilpasse oss endringene.

– Kunnskapen om framtidens klima må tas hensyn til i planleggingen av ny infrastruktur, skriver Jan-Gunnar Winther, Anne Husebekk og Alf Håkon Hoel. <i>Foto:  Privat</i>
– Kunnskapen om framtidens klima må tas hensyn til i planleggingen av ny infrastruktur, skriver Jan-Gunnar Winther, Anne Husebekk og Alf Håkon Hoel. Foto:  Privat

Havet spiller en viktig rolle for å nå Parisavtalens mål. Tiltak som iverksettes, skal føre til grønn omstilling, for eksempel elektrifisering av ferger og drivstoff som hydrogen på skip i langfart. I løpet av 17 år skal havvind produsere like mye energi som dagens vannkraft. Norskprodusert fôr uten langtransportert soya skal gjøre oppdrettsnæringen mer bærekraftig. Fornybar energi skal brukes til produksjon av batterier. Vi ligger i verdensfronten på fangst og lagring av karbondioksid, en avgjørende teknologi i klimasammenheng.

Utfordringer finnes også. Hvordan skal vi prioritere bruken av energi? Hvordan sikrer vi ringvirkninger av teknologiutvikling og investeringer både til lokalsamfunn og eksportmarkedet? Finner vi løsninger for god sameksistens mellom eksisterende og nye næringer? Hvordan håndterer vi samiske rettighetsforhold og unngår det noen kaller grønn kolonisering?

Klimatilpasning

– Jeg kan ikke si jeg har registrert noe arbeid senere som har stilt vesentlige spørsmålstegn med det jeg gjorde i oppgaven, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel om sin masteroppgave om målstriden midt på 1800-tallet.
Les også

Den ferske ministeren frykter ikke Copyleaks

Vi vet hvilke tiltak som begrenser oppvarmingen. På grunn av tregheten i klimasystemet kan allikevel ingen tiltak hindre at oppvarmingen fortsetter i flere tiår. Derfor er analyser av klimarisiko og klimatilpasning god samfunnsøkonomi. Når vi etablerer havvind langs kysten, tar vi hensyn til hvor vindressursene er gunstige og unngår viktige gyteområder og fiskefelt.

Men satt på spissen er det ikke bare dagens situasjon som bør legges til grunn ved etablering av infrastruktur som har lang levetid. Raske klimaendringer vil føre til fundamentale endringer av naturmiljøet og endre forutsetningene for næringsliv i løpet av få år.

Derfor må kunnskapen om framtidens klima tas hensyn til i planleggingen av ny infrastruktur. Ellers vil staten og næringslivet kunne pådra seg store merkostnader. Eksempler på tilpasning er sjarkfiskeren som bør vurdere valg av hjemmehavn (arter endrer utbredelsesområde), båt (type drivstoff og mer ekstremvær) og fiskeredskaper (miljøkrav). Oppdretteren bør vurdere hvilke konsekvenser økte vanntemperaturer gir, risiko for algeoppblomstringer og nye dimensjonerende krefter. Kystsamfunn må ta hensyn til at havnivået stiger.

Vi trenger oppdatert kunnskap om konsekvensene av klimaendringer på havnæringene.

Tap av natur

Tap av biologisk mangfold, forurensning og overbeskatning truer mange steder det marine naturmiljøet. Verdenssamfunnet er enig om å bevare 30 prosent av verdens hav- og landområder for å sikre det biologiske mangfoldet. Selv om det marine miljøet er under press, er det også mange muligheter i bevaring og restaurering av habitater som utgjør viktige gyte- og oppvekstområder for fiskebestander. Såkalte naturbaserte løsninger, eksempelvis dyrking av tang og tare – den blå skogen – kan bidra til økt opptak av karbondioksid, brukes til gjødsling og utgjøre ingredienser i fôr og mat.

Når verdens behov for mat, transport og energi øker, er det avgjørende at vi både tar vare på marine naturressurser og finner løsninger for bærekraftig høsting av ressursene. Suksessfaktorene er kunnskapsbasert politikk, god sameksistens mellom næringene og samhandling i rammen av en økosystembasert og helhetlig forvaltning. Fallgruvene er overdreven sektortenkning, miljøforringelse og arealkonflikter. Norge har et solid forvaltningsregime, og det må kontinuerlig utvikles for å møte morgensdagens behov, naturgitte forutsetninger og de klimadrevne endringene.

Kompasset har vi, kursen må vi velge.   

Innlegget ble først publisert hos UiT Norges arktiske universitet

Susanne M. Nævermo-Sand i Celsa Nordic.
Les også

Det må legges til rette for raskere innfasing av hydrogen

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.