Bit for bit
Når en fil skal gjøres tilgjengelig for nedlasting med BitTorrent, blir den brutt opp i mange ulike deler på rundt en kvart megabyte. Hvis det er stor etterspørsel etter filen, vil den første som har fått over en av bitene kunne gjøre denne tilgjenglig for andre som vil ha tak i den.
Det hele fungerer på en måte som en kontrollert kjernefysisk eksplosjon der den såkalte trackeren er selve dirigenten. Serveren serverer den originale filen som har trackeren. Når alle bitene filen består av er lastet over, vil nedlastningen fortsette selv om serveren slås av eller mister forbindelsen. Da vil de maskinene som fortsetter å laste ned hente de ulike bitene fra hverandre til alle har filen.
Et av problemene med denne typen nedlastning er at det kan ta lang tid på slutten før alle har fått over hele filen. Hvis mange laster ned den samme filen, vil selve administrasjonsjobben også vokse og sinke hastigheten.
Begreper
Torrent
En torrent er et sentralt begrep for fildeling basert på BitTorrent. En fil som skal deles, må ledsages av informasjon om de ulike delene filen består av, og det gjør torrent. Likevel kan begrepet ha to litt ulike betydninger.
Den ene betydningen er alle metadata om filen som filnavnet, størrelsen og sjekksummen. Den andre betydningen er alle filene som den beskriver. Torrenten inneholder også adressen til trackeren som er vert for torrenten.
Tracker
For å finne filene er nettverket avhengig av pekere til dem. Disse pekerne kalles trackere. Det er nettsteder med samlinger av slike som setter grå hår i hodet på opphavsrettsinnhaverne.
Det finnes masse nettsteder med store samlinger av trackere som gjør at folk kan laste ned utrolige mengder digitalt innhold. Det er først og fremst disse som opphavsrettsorganisasjonene ønsker å få stengt. Uten trackere finner ikke brukerne filene de vil ha tak i. Spesielt Motion Picture Association of America er aktive på dette området, men de har en vanskelig jobb hvis nettstedet de vil ha stengt ligger i et land med et tvilsomt juridisk system.
Bram Cohens siste påfunn, som nå testes ut, er en trackerfri utgave av BitTorrent. Den kan finne torrenter uten sentrale nettservere som lagrer dem. Det vil ytterligere effektivisere systemet, men også skape mye større vansker for dem med opphavsrett.
Andre begreper er peer. Det er en klient i nettverket som henter filer og sender dem til andre. En seed er en peer som har hele filen og som bare leverer den fra seg. Mange seeder er selvfølgelig bra for ytelsen. En leetch (igle) er, som navnet antyder, en som suger til seg filen. En swarm er betegnelsen på alle peerene i et nettverk, både de som seeder og de som leetcher.
Alle de forskjellige teknologiene er ulike, men de har det til felles at de kan brukes til å stjele arvesølvet til alle med opphavsrettigheter.
Det som begynte med piratkopiering av musikk, omfatter nå programvare, filmer, TV-serier, lydbøker og bilder. I det hele tatt alt som kan digitaliseres og som noen er interessert i.
Hvorfor kjøpe fra rike selskaper når det er så lett å hente det på nettet?
Men BitTorrent har et Janus-ansikt. Det kan brukes meget effektivt av både gode og onde krefter.
Fildeling
Den tradisjonelle måten å hente filer fra internett på er å bruke protokollene FTP (File Transfer Protocol) og HTTP (HyperText Transfer Protocol). Hvis du skal ha tak i en stor fil, f. eks. et bilde, et program eller en musikkfil, kan du henvende deg til en FTP-server hvor filen ligger og laste den ned herfra.
HTTP virker på samme måte, men brukes mest til å hente ned hjemmesider fra en server til en klient i form av en nettleser. Denne måten å hente filer på er basert på tradisjonell klient-serverteknlogi der PC-en din er klienten og tjenesten på nettet er serveren.
Den siste bølgen av fildelingstjenester er basert på en ny protokoll kalt BitTorrent. Mange tror at det er BitTorrent som er selve skurken, men det er ikke tilfellet. BitTorrent er riktignok også navnet på et fildelingsprogram, men først og fremst betegnelsen på den geniale protokoll som effektiviserer distribusjon av store filer.
Den gjør at alle som laster ned filer, kan samarbeide om jobben i stedet for å overlate alt til den samme, og ofte overbelastede, serveren. BitTorrent er ikke basert på klient-server, men i stedet såkalt peer-to-peer nettverk. I et slikt nettverk samarbeider klientene direkte med hverandre, og det fordeler nettverksbelastningen mye bedre. BitTorrent-protokollen kan opprette ad-hoc nettverk av brukere som samarbeider om jobben.
Samarbeidende distribusjon
Den viktigste teknologien i BitTorrent er måten filene deles på. Den tradisjonelle modellen hvor alle som skal ha tak i en fil henvender seg til kilden og laster den ned derfra, har store svakheter. I en verden hvor stadig flere får riktig så brede bredbånd, blir den tradisjonelle serveren fort en flaskehals.
Det betyr at jo mer populær en fil blir, desto mer røyner det på bitraten når alt skal ut fra den samme serveren. BitTorrent løser dette ved at de som laster ned filen samarbeider om jobben. Når den første har lastet ned litt av filen, kan den tilbys andre brukere for nedlastning i stedet for at de må hente den fra hovedkilden.
Denne modellen for samarbeidende distribusjon løser bitrateproblemet og gjør at det nesten ikke er grenser for vekst. En hver ny bruker som kommer til bringer med seg både etterspørsel og forsyning.
En egenskap med BitTorrent er at protokollen favoriserer brukere som gir mye til andre. Det sørger for å effektivisere fildelingen ved å utnytte nettverksressursene best mulig.
Berømt og beryktet
BitTorrent er en ny teknologi utviklet av amerikaneren Bram Cohen. Selv om han bare er 30 år, har han programmert datamaskiner i 25 av dem. Han lærte seg Basic allerede i femårsalderen.
Cohen begynte arbeidet med BitTorrent i 2001, og la det ut for testing året etter. For å lokke folk til å teste det, la han ut masse pornofiler, men det var Linux-brukerne som for alvor tok i bruk den nye teknologien. De hadde et stort behov for å utveksle store programmer basert på åpen kildekode.
Likevel er det først og fremst alle som bruker protokollen til å laste ned opphavsrettbeskyttet informasjon som har gjort den berømt, og ikke så lite beryktet.
Ivrige advokater
På tross av måten BitTorrent brukes på, er det viktig å huske at dette kun er en protokoll som effektiviserer filnedlasting. At alskens piratnettverk har tatt i bruk teknologien, er først og fremst et bevis på hvor god den er til å overføre store filer.
Det er ingen spesiell mekanisme i BitTorrent som skjuler hvem som er involvert i nettverket. Derfor er det vel god grunn til at Hollywoods ivrige advokater vil ha mye å gjøre i tiden fremover.
Microsoft har også kastet seg inn på dette området og utvikler sin egen liknende teknologi som de kaller Avalanche. De har utviklet teknologien på sitt europeiske forskningssenter i Cambridge. Microsoft gjør neppe dette for å hjelpe lyssky fildelere, men for at teknologien er en svært god løsning på flaskehalser i nettverkene.
Problemet advokatene står overfor med alle de ulike nettstedene som hjelper folk å laste ned opphavsbeskyttet innhold er at de selv ikke lagrer slikt innhold, og i mange land gjør de da ikke noe ulovlig.
I stedet lagrer de en samling torrenter som peker på innhold og trackere et annet sted på nettet, og de er vanligvis små og spredt over hele verden. I tillegg kommer de og går og utgjør bevegelige mål som det er svært vanskelig å få has på.
Vil du se hvilke trusler opphavsrettsadvokatene sender til den svenske The Pirate Bay og hva de mener om dem, se på http://thepiratebay.org/legal.php
