Bioteknologisk gjennombrudd

  • Arbeidsliv

Sent i september møttes tre fremragende forskere innen molekylær bioteknologi til et eksklusivt seminar i Norges forskningsråd.

Fra Institute Pasteur i Paris kom Dr. Aaron Bensimon som leder The Genome Stability Unit, fra Harvard University i USA kom Dr. Amit Meller og fra Japan kom Dr. Kikuya Kato, lederen av Taisho Laboratory of Functional Genomics.

Denne eksklusive gruppen samlet seg i Oslo på grunn av det lille norsk firmaet LingVitae. En bedrift med kun tre ansatte som drives fra en villa på Vindern i Oslo. LingVitae kan ha løst en oppgave forskere verden over jobber intenst med: å kunne lese et humant genom til en akseptabel pris.

I dag koster det, ifølge gründer Preben Lexow, utrolige 100 millioner amerikanske dollar å gjennomføre en komplett kartlegging av et humant genom. Hovedsakelig skyldes dette at med dagens teknologi må laboratoriene som gjennomfører kartleggingen gjøre denne på flere milliarder molekyler.

Lexow bruker brystkreft hos kvinner som eksempel: - Skal vi ha noen realistisk mulighet til å løse brystkreftgåten må vi kunne lese DNA-molekyler fra tusenvis av både friske og kreftrammede kvinner. Med dagens priser er det ikke mulig. Resultatet er at i stedet for komplette analyser må forskerne nøye seg med å analysere bruddstykker av genomet, der de tror noe kan finnes. - Drømmen blant de fleste fagfolk er en 1000-dollartest, sier Lexow. På sikt regner han med å komme ned på et slik prisnivå.

Forstørret DNA

Medisineren Lexow bestemte seg allerede i 1996, mens han fortsatt var student, for at dette ville han til bunns i. Etter to års lesing av alt tilgjengelig materiale mente han å ha svaret: Dagens forsøk med stadige kraftigere elektronmikroskop eller andre forsøk på forstørring er feilslått. Selve DNA-molekylet må forstørres, tror Lexow.

LingVitae, som samarbeider tett med Norges Landbrukshøgskole på Ås, har utviklet en biokjemisk prosess som hovedsakelig skjer i tre trinn. Det er levert 17 forskjellige patentsøknader. Hovedpatentet er innvilget, mens de øvrige 16 er til behandling.

Lexow er trygg på at også disse søknadene skal innvilges. - Til nå har ingen tenkt på å forstørre DNA-molekylet, det har gitt oss fritt spillerom for utforming av patentsøknadene.

Et originalt DNA beskrives ved hjelp av en firetalls kode, ACGT som representerer nukleotidene adenin, cytosin, guanin og tymin. Etter den biokjemiske prosessen til LingVitae fremstår DNA-et som en polymerkjede hvor de fire bestanddelene er delt inn i fargekoder, rød og grønn. Dermed kan A blir representert ved grønn-grønn, C blir grønn-rød, G blir rød-grønn og T rød-rød.

Da er ikke steget veldig langt til å la det hele bli representert ved ett-tall og nuller, som er morsmålet til enhver datamaskin.

Industrialisering

I tett samarbeid med LingVitae jobber dr. Bensimon og dr. Meller med avlesing av design polymerene mens dr.Kato bistår med konverteringen til to-tallsystem. Lexow regner med å ha en prototyp klar om halvannet år. - Vår forretningsmodell er å selge instrumenter som gjør at alle som ønsker kan lese DNA, forteller Lexow.

Selskapet kartlegger nå mulige produsenter for instrumentene som skal til. Selve den biokjemiske prosessen vil lisensieres.

Mulighetene er nesten grenseløse. - Ved å kartlegge genom kan vi for eksempel vite på forhånd hvilke personer som ikke tåler en gitt medisin. I USA dør hvert år 100.000 personer av bivirkninger.

Her hjemme ser han for seg store muligheter for oppdrettsnæringen. Ved å knekke koden for det attraktive rosa kjøttet kan produsentene spare store beløp til fôr som i dag benyttes for å gi fisken den delikate fargen forbrukerne forventer.