Norge styrer mot et kraftunderskudd, og mens alle retter blikket mot vindmøllene i nord, kan biogass utgjøre tre-fire Fosen-anlegg. Nå må vi redusere konfliktnivået, samtidig som vi øker kraftproduksjonen.
Biogass er en fellesbetegnelse på gassene metan og karbondioksid, som oppstår når organisk avfall råtner. Dette inkluderer biomateriale som matavfall, avløpsslam, fiskeslam og husdyrgjødsel, som utgjør en stor del av Norges klimagassutslipp. Råtneprosessen er helt naturlig. Biogassanlegg samler opp gassene fra denne prosessen og omgjør det til energi-gass, istedenfor at det slippes ut i atmosfæren. Biogass kan deretter utnyttes til å produsere strøm, varme og drivstoff – å fremstille energi fra avfall er sirkulær økonomi på sitt aller beste.
Vannkraft
«Vi er nå kommet dit at tiden for nye store kraftutbygginger i Norge er over», uttalte Jens Stoltenberg i 2001. En påstand som nå utfordres fra både Høyre og fra partiet han på den tiden ledet. Norge er i en posisjon der mulighetene for kraftproduksjon er mange, og noen er mer effektive enn andre.
Samlet sett er likevel alle nødvendige for å kunne håndtere den enorme etterspørselen som kommer. Dessverre vil noen av disse ramme lokale interesser, gå ut over natur og eskalere til konflikt. Dratt mellom behovet for strøm og etiske overveininger finner vi vindmøller. De fører til mye lokalmotstand og er nå i konflikt med urbefolkning flere steder enn bare på Fosen. Hva som er riktig å gjøre, er ikke alltid lett å bestemme.
Kraftunderskudd
Det som derimot er lett å forstå, er at Norge styrer mot et kraftunderskudd allerede i 2026, ifølge en fersk rapport fra DNV. Som en kraft -og industrinasjon er dette et problem man skal ta på høyeste alvor. Det er nok heller slik at tiden for tilgang på rimelig kraft er over, i hvert fall hvis regjeringen ikke handler raskt.
Norsk kraftproduksjon må være langsiktig, for både miljø og dem som kommer etter oss. Transport, næringsliv, landbruk samt bygg og anlegg må kutte utslipp – og det brennkvikt dersom vi nå klimamålene våre. Da er tilgangen på trygg, sikker og konfliktfri fornybar kraft en avgjørende forutsetning.
Tilsvarer årsbruket i Stor-Oslo
Norge har nå totalt 50 biogassanlegg, mens 22 er under planlegging, bygging eller utvidelse. Biogassanlegg har et fullt potensial på mellom 6 og 22 TWh i året. Sett i perspektiv ble det av Statnett i 2018 estimert at årsforbruket i Stor-Oslo er omtrent 18 TWh.
Biogass er et helt nødvendig bidrag i en tid hvor etterspørsel og behov for energi øker – i takt med konfliktene knyttet til produksjonen. Da må vi kunne satse på konfliktfri kraft med et enormt potensial til å ta Norge gjennom det grønne skiftet.
