ARKIVNYHETER

-Bio er klimavinneren

Ragnar Brekke
14. des. 2010 - 09:50
Vis mer

Nylig sto Kjølstad på stand utenfor Stortinget. Sammen med representanter for avfallsbransjen og fjernvarmeforeningen argumenterte han gjennom et par iskalde novemberdager i hovedstaden for milliardstøtte til fjernvarme for å dempe effektbehovet her i landet.

–Biovarme og biodrivstoff er to sider av samme sak; senkning av klimagassutslipp på en meget kostnadseffektiv måte. Vi ser det imidlertid gang på gang: Store ambisjoner følges ikke av virkemidler. Da blir det umulig å få til noe som monner, sier han til Industrien.

Skylder på myndighetene

Både stengningen av Uniol i Fredrikstad og nedleggelsen av Xynergo-prosjektet til Norske Skog skriver han nemlig på kontoen for manglende forutsigbare rammebetingelser fra myndighetene når det gjelder biodrivstoff.

I forbindelse med bioenergidagen nylig påpekte han at statsbudsjettet for 2010 ikke ryddet usikkerheten av banen, men opprettholder en kortsiktig og lite visjonær politikk. –Dette stemmer dårlig med det som kom frem i Klimakur 2020 der bioenergi blir fremstilt som en av de mest samfunnsøkonomiske klimatiltakene vi kan gjennomføre, sier han og opplyser at Nobio vil fortsette å jobbe for å reversere biodieselavgiften fra 2010.

-Dette er viktig fordi investorer må kunne ha tro på bio hvis de skal satse langsiktig. Da kan ikke betingelsene stadig endres dramatisk over natten, understreker Kjølstad.

For grønne skatter

-Det går altfor sent med å innføre grønne skatter her i landet, sier Kjølstad, selv siviløkonom og med bred bakgrunn fra ulike organisasjoner og bransjeforeninger, blant annet fra både NHO og LO. De siste fire årene har han ledet Nobio.

-Det viktige er ikke å legge på høye, grønne skatter fra den ene dagen til den neste. Det må gjøres gradvis og ikke raskere enn at markedet kan tilpasse seg endringene. Men den viktigste funksjonen til grønne skatter er å vise retningen. Dermed kan investorer innrette seg fornuftig i forhold til det de ser foran seg. Nesten umerkelig blir samfunnet omformet i miljøvennlig retning, sier han.

De gode eksempler

-Det flotte anlegget til Uniol er etter min mening et godt eksempel på hvordan det kan gjøres på bedriftsplan. De sørget for stor fleksibilitet både når det gjelder hvilke råvarer som kan benyttes og hvilke produkter man kan lage. Uniol kan nemlig lage både biodiesel og bioolje, altså produkter til både transport og stasjonær drift. Det gir ulike markeder og flere bein å stå på. Derfor er det så synd at de måtte stenge etter kort tid. Men det arbeides med å få inn nye investorer og jeg ser optimistisk på fremtiden for bedriften, sier Kjølstad som også berømmer Umoe for det de har fått til med bioetanol i Brasil, der markedet er et helt annet enn her hjemme.

Tapte slag

Biobransjen kan se tilbake på mange tapte slag. Et typisk eksempel på hvor galt det kan gå henter Kjølstad fra da myndighetene i 2007 kom med en rabatt på fleksifuel-biler på 10.000 kroner. I stedet ble imidlertid en annen avgift øket tilsvarende. Dermed ble nettoeffekten lik null. Dette er også forklaringen på at antall bioetanoltanksteder i Norge har stoppet på 20, de fleste av disse i Oslo-området. –Forståelsen for hva som må til for å vri forbruket over på miljøvennlige alternativer er svært liten, påpeker han.

-Miljøvennlige kjøretøy som er kompatible med høyinnblandet biodrivstoff som E85 må de neste årene fortsatt ha en redusert engangsavgift for å øke volumet, legger han til. På den måten stimuleres det til et økt tilbud av biodrivstoff. Biodrivstoffmarkedet har langt flere barrierer enn kun prisbarrieren, og forbrukerne må derfor stimuleres til å velge miljøvennlige alternativer, understreker han.

En ny bransje

Men hvorfor skal biobransjen subsidieres. Kan den ikke klare seg selv?

-Det er ikke snakk om subsidier. Dette handler om å bygge opp en helt ny industribransje, med mange nye arbeidsplasser. Først må imidlertid mye på plass, som infrastruktur og forskningsressurser. Betydelig forskning og utvikling må til for å få frem gode, effektive løsninger. Dette kan ikke gjøres over natten. Derfor må ikke biobransjen samtidig være nødt til å slåss med ”fossilbransjen” som har hatt 100 år på seg til dette, sier Kjølstad og fortsetter:

-Jeg tror altfor mange er redde for inntektsbortfallet fra olje- og gass. Da tenker man bare kortsiktig. Olje- og gassproduksjonen er på vei ned og om noen år trenger vi et alternativ. Her peker bio seg ut. Hvis myndighetene har de ambisjonene de har signalisert, må de sørge for de betingelsene i dag som gjør dette mulig, påpeker han.

Selv om motkreftene til bio finnes, mister ikke Kjølstad motet av den grunn: -Vi har sett at de kan påvirkes med gode argumenter. Motstanden mot bio er heller ikke konstant. Heldigvis har enkelte av oljeselskapene i flere år vært proaktive på dette området. Dette gjelder blant annet Statoil, sier han.

Nytt marked for leverandørindustri

Har Norge spesielle fordeler innen bio?

-Ja, det er bare å peke på leverandørindustrien til offshore og prosessindustrien. Denne bør kunne finne gode muligheter med sin teknologi på det beslektede området bio. I tillegg har vi gode råvareressurser, med blant annet mer enn dobbelt så stor tilvekst som avvirkning i skogen. Når gammel skog erstattes med nyplanting, øker dessuten opptaket av CO 2. I biofremtiden kan bønder og skogeiere godt begynne å kalle seg ”fotosynteseforvaltere” fordi bærekraftig skogsdrift går godt sammen med bio, slår han fast.

-Pellets til oppvarming og prosess kan også gi lavere energikostnader for industribedriftene i Norge. Det kom frem av en større studie utført for Enova nylig. De reduserte energikostnadene vil først og fremst oppnås ved konvertering fra lettolje til pellets, viser en større studie fra analyseselskapet XRGIA, ifølge Kjølstad.

Ikke skremt

Det har kommet kritikk av biodiesel. Kreftfare er nevnt. Skremmer ikke dette?

-Det er riktig at Vestlandsforskning har advart mot mulig helsefare, uten at det er særlig presist. Svaret må bli at det må gjøres mer forskning på dette. Foreløpig er det ikke tilstrekkelig troverdig til at man kan ta det helt på alvor, understreker han.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.