Biobrenselanlegget på Fjell i Drammen var ferdig montert i mars og ble testet i sommer. Det ble da målt en kjelvirkningsgrad på 94,9 prosent. Sommerstid benyttes elektrokjel, og biobrenselanlegget startet fyringssesongen i siste uke av oktober, ifølge prosjektleder Terje Høe, Maskin og Miljø AS. Varmesentralen har vært i drift siden slutten av 1970-årene og eies av fire borettslag i bydelen Fjell med i alt 1505 blokkleiligheter. Sentralen forsyner også en skole og et kjøpesenter med vannbåren varme.
Fra før står det to oljefyrte kjeler og en elektrokjel i varmesentralen. Fortsatt vil de bli brukt om sommeren for å levere varmtvann. Dessuten vil de ta toppene ved kalde vinterperioder. Det er prisen som til enhver tid bestemmer om olje eller el brukes som supplement til bioenergi. På det kaldeste er det behov for ca. 5,4 MW. Biobrenselanlegget yter 2,6 MW, oljekjelene produserer 8,0 MW og elektrokjelen kan levere 2,5 MW.
- Biobrenselanlegget ble installert for å redusere fyringskostnadene og redusere utslippene av CO 2. Anlegget brenner flis eller briketter fra utsortert, ubehandlet treverk. Det kan også benytte trebriketter og treflis fra sagbruk. Borettslagene har gjennomført flere miljøtiltak i løpet av de siste 20 årene. Fasadene er etterisolert og vinduer skiftet ut. Utslippene er gradvis redusert ved innføring av elektrokjeler i 1990 for å redusere oljeforbruket. Og i 1992 ble kjelen for forbrenning av husholdningsavfall stoppet. Den erstattets nå av biobrenselkjelen.
Automatisk regulering
Med beregnet varmeeffekt 2600 kW vil biobrenselanlegget dekke ca. 70 prosent av det årlige varmebehovet på 23 GWh. Målinger i november viste en ytelse på 2800 kW. Risten i forbrenningsanlegget er en vannkjølt trapperist som opereres hydraulisk. Forbrenningsprosessen blir regulert automatisk med en oksygenmåler, PLS og frekvensregulerte vifter for innblåsing av primær- og sekundærluft. Undertrykket i kjelen måles og regulerer turtallet på den frekvensregulerte røykgassviften.
Den norske bedriften Saxlund, som i en årrekke har levert biobrenselanlegg og flistransportsystemer til papirindustrien, har levert innmatingssystemet for brenselet.
Silosystemet og brenselinnmatingen reguleres automatisk etter varmebehovet. - Brenselinnmatingen er et av de svakeste ledd i mange biobrenselanlegg. Derfor har vi valgt et kraftig dimensjonert skruetransportsystem for flis. Det sentrale driftskontrollsystemet og gassanalysen er levert av to bedrifter i Bergen, EM-systemer AS og Håkon Rygh AS, sier Terje Høe.
Anlegget har også utstyr for kontroll og måling av forbrenningsprosessen. Analysesystemet for røykgassen måler kontinuerlig støv, oksygeninnhold, nitrøse gasser, CO og røykgasstemperatur. Høe sier at den operative virkningsgraden og brenselets brennverdi kan overvåkes kontinuerlig med det sentrale driftskontrollanlegget. Her kan varmeforbruket i blokkene overvåkes og registreres. Ved optimal regulering av varmedistribusjonen i fjernvarmeanlegget, vil det være mulig å redusere brenselkostnadene og varmeleveransen på mellom fem og ti prosent uten redusert varmekomfort for beboerne.
Alle viktige driftsparametre fra kjelanlegget kan fjernoverføres og eventuelt fjernstyres med det sentrale driftskontrollsystemet. Driftslogg registreres og alarmer kan overføres til vakthavende driftsoperatør.
Små utslipp
Terje Høe hevder at kjelen er utstyrt med det mest moderne reguleringsutstyr for å kunne oppnå så optimal forbrenning som mulig - under vekslende driftsforhold. Anlegget har også dobbelt sett med filtre, grov- og finfilter. Asken etter forbrenningen fjernes automatisk i et lukket rørsystem til container. Asken fra ren treflis inneholder ingen farlige tungelementer og kan deponeres uten problemer. Biobrenselanlegget reduserer CO 2-utslippene med 4000 tonn årlig i forhold til bruk av oljefyring.
Totale investeringer til biobrenselanlegget ble nesten 8,1 millioner kroner. Fyringskostnadene til borettslagene kan reduseres med ca.1,5 millioner kroner årlig.
