OLJE FRAMFOR GASS: Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, frykter oljeselskapene tenker kortsiktig. (Bilde: Ole K. Helgesen)

– Billig gass bør brukes til oljeutvinning

  • Olje og gass

De siste par årene har gassprisen falt dramatisk på grunn av økt skifergass- og LNG-produksjon og lavere etterspørsel i kjølvannet av finanskrisen. Oljeselskapene forventer at prisfallet er midlertidig og gjør derfor ikke noe annet enn å holde litt igjen på gassproduksjonen.

Økt oljeproduksjon

Professor ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, mener selskapene burde utnyttet situasjonen og injisert deler av gassen i feltene for å presse ut mer olje.

– Vi erfarer nå et dramatisk skift i forholdet mellom gass- og oljepris. Derfor bør man vurdere aktuelle prosjekter for økt oljeutvinning. Det kan være bedre å bruke gassen aktivt til trykkstøtte fremfor bare passivt å holde tilbake produksjonen.

– Hva er årsaken til at det ikke blir gjort mer for å bruke gass til økt oljeutvinning i perioder med lave gasspriser?

– Det vil være en viss ledetid også for denne typen prosjekter, og fallet i gasspris må forventes å vare en stund for at prisfallet skal initiere IOR-prosjekter (økt oljeutvinning, red. anm.). Men min oppfatning er at oljeselskapene tror at fallet i gasspriser vil vare en stund denne gang.

Har ledig gass

Statoil skal ha reforhandlet flere langsiktige gassalgskontrakter. Blant annet skal selskapet ha vært nødt til å akseptere at gassprisen i større grad kobles mot spotprisene for gass, og at kundene fikk reduserte mottaksforpliktelser.

– Statoil har dermed ledig gass, og det tror på en fremtidig økning i gassprisen. Men det er ikke noe som tyder på at ledelsen i Statoil har gitt meldinger til organisasjonen om å øke innsatsen innen selskapets gassinjeksjonsprosjekter.

– Føler du deg trygg på at et vil være overkapasitet i gassmarkedet lenge nok til at det er lønnsomt å starte prosjekter for bruk av gass til økt oljeutvinning?

– Ja, i hvert fall for de prosjektene som ikke har spesielt lange ledetider, slår professoren fast.

Organisasjonsendringer

Osmundsen mener Statoil og de andre selskapene må vurdere om de har nok fleksibilitet i organisasjonen til å utnytte situasjonen.

– Denne typen beslutninger er komplekse og befattet med mange former for usikkerhet. Oljeselskapene bør studere sine organisasjonsstrukturer, beslutningssystemer og incentivmekanismer for å kartlegge om disse kan medføre for kortsiktige optimaliseringer i felt som skal produsere i opptil 50 år, og der infrastrukturen kan benyttes enda lengre.

Oljen fra Troll-feltet lønnsom

Osmundsen sier at Statoils gasstrategi i stor grad har bestått i å øke produksjonen der det er mulig. Myndighetene har vært kritiske til dette og sa blankt nei til å akselerere uttak av gass fra Troll fase 2.

– Dette, og andre lignende vedtak, har flere av selskapene vært uenige i der og da, men siden innsett at var kloke valg. Spørsmålet er om oljeindustrien alltid ser er best for dem på lang sikt.