HX855 er tredje generasjon med skjermer fra Sony som benytter Monolithic-designet.
Det er ekstremt rent og stilig, med klare rene linjer uten forstyrrende elementer. Det eneste punktet det har vært en viss utvikling er på bordstativet.
I 2012 følger det med en aluminiumsfot med innebygde høyttalere. Tv-en luter litt bakover, noe som er perfekt om man har TV-en på en benk som er lavere enn sitteposisjonen. Dette gir oss en vis Loewe-følelse, noe som bør anses som et pluss.
Fjernkontrollen er dog en kjedelig sak som ikke har den samme stiligheten som selve TV-en.
Det er også verd å merke seg at denne skjermen er blank. Akkurat det deler den med både LG og Samsung. Frontglasset er relativt mørkt og den reflekterer på nivå med Samsung ES8000.
Les tidligere gruppetest: Vi tester svære flatskjermer
Mye å glede seg over
HX855 er en fin utstyrspakke som ikke står mye tilbake for konkurrentene. Den har selvsagt en internettplattform som også betyr at man kan koble skjermen til internett og hjemmenettverket, enten kablet eller trådløst.
Man kan legge til programmer selv, og på den måten personalisere opplevelsen.
Det virker litt mer rotete enn hos for eksempel Samsung, som på en måte må få lov til å være en referanse på dette området.
Oppkobling og kalibrering
Sonys menyer var for et par år siden et eksempel til etterfølgelse. Det er de ikke lenger.
Det kommer ikke av at Sony har blitt noe spesielt dårlig men mer fordi konkurrentene har gjort store fremskritt. Igjen vil vi trekke frem Samsung, som har satt brukervennlighet i fokus og laget noen menyer som det er umulig å ikke skjønne innholdet i.
Sony har aldri vært i førersetet når det kommer til kalibreringsmuligheter. Det man får er mulighet for å justere hvitbalansen. Det er ingen fargejusteringer i form av CMS. Slike muligheter bør være på plass for å tilfredsstille de som vil kalibrere. Det eksister på projektorene til Sony, så da er det liten grunn til å ikke ha det her.
Når det er sagt, så er Sony flinke til å kalibrere fargene fra fabrikk, og de ligger omtrent eksakt på standarden. Derfor har vi heller ikke klaget veldig høylydt på nettopp dette.
Les også: Stor test av dokkinghøyttalere
Best på kant-LED
Av en eller annen grunn er det få som takler utfordringene med kantmonterte LED-dioder på den samme måten som Sony.
Sony er flinke til å unngå at man ser synlig ujevnt baklys, og lysende hjørner noe som er svakhetene til nettopp denne måten å montere LED-diodene på. Vi kan se litt banding (vertikale striper) under panoreringer, men kun når bakgrunnen er ensartet. Baklyset er ellers meget jevnt men vi har et hjørne med litt mer lys enn de andre. Det er noe som varierer fra TV til TV, og kan komme av noe så enkelt som at en skrue er strammet litt for mye i nettopp det hjørnet.
Ellers har Sony som alltid en flott og rimelig korrekt fargegjengivelse, og de greier å opprettholde et meget godt sortnivå til kant-LED å være.
Vi mener også at bildebehandlingen til Sony er helt i toppklasse. Det ser man enkelt når man aktiverer Motion Flow og ser på resultatet. Bildene glir glatt og ubemerket over skjermen, totalt blottet for artefakter. Det betyr at på denne modellen kan vi godt anbefale å bruke interpoleringsfunksjonen Motion Flow.
Innsynsvinkelen er på et gjennomsnittlig nivå og man vil se at bildet blir litt utvasket når man beveger seg ut på sidene.
På 3D er Sony på et jevnt godt nivå, men LED-LCD ene er fortsatt ikke helt på det samme nivået som plasma når det handler om å unngå crosstalk. Det er ikke veldig plagsomt, men det kan forekomme.
Konklusjon
HX855 gjør et fint steg fremover sammenlignet med forgjengeren, selv om det ikke er snakk om store revolusjoner, og Sony er en av få som virkelig greier å klemme ut et godkjent sortnivå uten å store lyslekkasjer gjennom panelet.
Les også:
- Som å gå fra sorthvitt til farge-TV
LG lanserer fleksible skjermer
