Beskyttelse av fly i hangarer

brann

Bjarne Hauge retter i TU nr 15/02 skarpe anklager mot Sintef og mot forskere i Norge generelt. Vi vil i denne artikkelen gjerne kommentere noen av disse.

I de tester som ble utført for vanntåkeanlegg, ble det funnet at lekkasjer som oppstod i brenselstanker i vingene på kampfly, ville følge flykroppen i området under vingene og renne ned på gulvet under flyet. Ved antennelse ville dette kunne føre til en brann i rennende væske, såkalt tredimensjonal væskebrann, skjult for direkte treff med spray fra dyser i taknivå.

Ved undersøkelsen om vanntåke kunne benyttes til å beskytte Forsvarets kampfly når de er oppstilt i hangarer, ble spørsmål reist om hvilken beskyttelse dagens slokkemetode ville gi. Derfor utførte Sintef også tester med et delugeanlegg med takmonterte dyser, installert etter anvisninger i NFPA 409 Standard on Aircraft Hangars. Dette innebar nedbørsmengde på 6,5 liter/m2 minutt, med tilsats av AFFF. Etter denne standard er det ikke påkrevet med spesiell beskyttelse under vinger, det er først påkrevd ved store vingeareal.

I testene med AFFF fortsatte brannen i den rennende væsken under vingene selv om brannen i væsken på gulvet effektivt ble slokket. Dette medførte i praksis at en slik brann ville fortsette til manuell innsats kunne starte. Dette var den typen brann som ikke kunne slokkes, noe som framgår av de rapporter og publikasjoner som er offentliggjort fra prosjektet. De øvrige flatebrannene ble taklet utmerket av deluganlegg med AFFF.

Luftforsvaret er avhengig av at kampfly er klare til innsats kontinuerlig og raskt. Ved vurderingen av om vanntåke kunne beskytte kampfly i hangarer er akseptkriterer for skade tatt i betraktning. Ved tradisjonell beskyttelse har en i mange tilfeller akseptert tap av flyet der brannen oppstår, og har konsentrert seg om å hindre spredning til nabofly. I vanntåkeprosjektet ble det påvist at spesielt utførte slokkesystemer med dyser montert tett ved fly og i nivå tett ved gulvet kunne redusere skaden på flyskroget til det som var tilfelle ved utløsning av slokkeanlegget. Deteksjon og aktivering vil derfor bli en viktig del av et totalt system.

Et moment ved bruk av AFFF til slokking av branner i og ved fly framkom ved drøftinger av rammebetingelsene for vanntåkeprosjektet: Selv om det er forsket for millioner av kroner og dollar er rutinene for ettersyn og vedlikehold av fly så strenge at et fly som er utsatt for AFFF-inntrengning, må gjennomgå en meget omfattende demontering, rengjørings- og utskiftingsprosess. Fly vil derfor bli satt ut av spill i ukevis, kanskje måneder, dersom slokkeanlegget blir utløst. Derimot vil en ved bruk av rent vann ikke trenge en så omfattende prosess. Bakgrunnen for disse rutinene er ikke offisielt tilgjengelig, men det har sannsynligvis å gjøre med mistanke om redusert funksjonstid for elektronikk og for skjult korrosjon. Nedbrytning av overflatespenning for vann ved tilsats av AFFF kan føre til at vann og AFFF trenger inn i spalter som rent vann ikke kommer til. Sintef har ikke forskningsresultater som påviser slike effekter. Det er problemeierne, slike som Forsvaret og flyselskaper, som gjør slike vurderinger.

Ragnar Wighus

Fagansvarlig Brannutvikling og slokking, Norges branntekniske laboratorium as (Sintef)