Havforskningsinstituttet hevder at et oljeutslipp utenfor Lofoten kan ta livet av et helt årskull torsk eller sild. (Bilde: Scanpix)
(Bilde: Åserud, Lise)
SILD: Kartet viser gyteområdene til vårgytende sild. (Bilde: Mareano)
TORSK: Kartet viser gyteområdene til nordøst-arktisk torsk. (Bilde: Mareano)

Beskyldes for å sabotere oljedebatten

  • Olje og gass

Sesongbegrenset boring

  • Oljebransjen hevder at det først og fremst er i forbindelse med boring at er mulighet for et stort oljeutslipp, og flere hevder at dersom man begrenser boreoperasjoner til visse årstider, vil risikoen for å påvirke fiskebestander være svært liten.
  • HI bekrefter at sesongavgrenset leteboring vil redusere sannsynligheten for at fiskebestander vil bli påvirket av et oljeutslipp. – Larvene vil finnes fra mars til juni. Etter den tid er det lite fisk i disse kystnære områdene vi her snakker om, sier Misund.
  • OLF mener dette gjør det mulig for myndighetene å bruke konsesjonssystemet og regelverket til å unngå konflikter mellom olje og fisk.


Havforskningsinstituttet

  • Instituttet ligger i Bergen og driver med forskning på marine ressurser, marint miljø, kystsone og havbruk.
  • HI har eksistert siden 15. oktober 1900, og var fram til 1989 underlagt Fiskeridirektoratet.
  • Fra 1989 ble det direkte underlagt Fiskeridepartementet. I dag er virksomheten først og fremst konsentrert om økosystemene i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen.

Kilde: Wikipedia

OSLO/BERGEN: Som en del av arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet har Det Norske Veritas (DNV), Universitetet i Oslo (UiO) og Havforskningsinstituttet (HI) utviklet modeller for å vurdere miljørisikoen ved petroleumsvirksomhet.

Modellene viste at 1,4 og 5,7 prosent av torske- og sildelarver kunne gått tapt ved en verst tenkelig oljeutblåsing.

Men etter at disse tallene kom fram, har HI tatt avstand fra beregningene.





Mellom 0 og 100 prosent AVVISER: Forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet i Bergen avviser at instituttet saboterer for oljeindustrien.

Mellom 0 og 100 prosent

Nå hevder i stedet instituttet at mellom 0 og 100 prosent av et årskull fiskeyngel kan gå tapt ved et oljeutslipp.

Ole Arve Misund, forskningsdirektør på HI, innrømmer at det ikke ligger faglige beregninger bak tallene instituttet nå opererer med.

– Dette er ingen eksakt vitenskap, sier han.

– Disse tallene er heller ikke sentrale for å få frem helheten i livsbetingelsene for det marine liv i havområdene, og de er ikke alene avgjørende for hvorfor vi ikke tilrår oljevirksomhet i disse områdene, sier Misund.





Skaper frustrasjon

Gjennom offentlige brev og medieutspill hevder havforskerne at dagens risikoanalyser har for mange svakheter og usikkerheter.

Budskapet til instituttet er at det må forskes mer før man kan åpne Lofoten og Vesterålen for petroleumsvirksomhet.

Teknisk Ukeblad kjenner til at det er stor frustrasjon i de andre miljøene som har vært involvert i arbeidet med å utvikle risikomodellene sammen med HI.





Verdistandpunkt

En konsulent i DNV sier det er synd at instituttet legger den eksisterende kunnskapen og arbeidet som er blitt gjort, til side.

– Jeg er uenig i Havforskningsinstituttets kritikk av risikomodellene. Det er absolutt mulig å bruke disse modellene som et verktøy til å ta politiske beslutninger. Det virker som om instituttet har tatt et verdistandpunkt. Men verdisynspunkter skal politikerne stå for, ikke Havforskningsinstituttet. De kunne brukt kompetansen sin mer konstruktivt mot politikerne.

I etterkant av intervjuet ønsket konsulenten å trekke tilbake sitatene fordi ledelsen i DNV ikke ønsker en offentlig ordkrig med HI.

Men i en e-post til Teknisk Ukeblad slår leder for miljøavdelingen i DNV Energy, Ole Øystein Aspholm, fast at DNV står inne for de analyser og risikomodeller de har gjennomført.

– På norsk sokkel er det absolutt riktig å bruke disse modellene som et verktøy til beslutningsstøtte, sier han.

Støtter rapporten

Dette støtter også forsker ved biologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Dag Hjermann, overfor Teknisk Ukeblad.

– Vi står for metodene som er anbefalt i rapporten som var ferdig utarbeidet i mai 2008, sier Hjermann.

Han understreker imidlertid at det i samme rapport er med en betraktning om at dødeligheten på rekrutteringsnivå på fisk kan skille seg fra dødeligheten på fiskelarver.





– Trist

Oljeindustriens Landsforening tror HI har tatt avstand fra risikomodellene fordi resultatene viser at konsekvensene av oljeutslipp er relativt små.

– Det er trist at Havforskningsinstituttet tar avstand fra vitenskapelige beregninger. Hvem som helst kan si at 0 til 100 prosent av et årskull kan gå tapt. Men svært solide og konservative risikoanalyser viser at kun noen få prosent av et årskull kan gå tapt i et «worst case»-scenario. Man bør forvente at Havforskningsinstituttet bruker kompetansen sin slik at både forvaltningsapparatet og Stortinget får et best mulig faktagrunnlag for sine beslutninger, sier Egil Dragsund, fagsjef i Oljeindustriens Landsforening.

StatoilHydro mener også at HI opptrer lite konstruktivt.

– Vårt fremste fagmiljø innen fisk og fiskerier burde bidra til at forvaltningsplanen og myndighetenes beslutninger kan bygge på et best mulig grunnlag. Det finnes ikke noe alternativ til å benytte den fremste kunnskap sammen med det beste modellverktøyet for å framskaffe et bilde av de mulige virkningene av et stort oljeutslipp, sier Trond Robert Gulbrandsen, spesialrådgiver i StatoilHydro.





Støttet modellene – Det er meningsløst å henvise til det verst tenkelige utfallet uten vurderinger av sannsynligheten for at det skal inntreffe, sier spesialrådgiver Trond Robert Gulbrandsen i StatoilHydro.

Støttet modellene

Misund og HI støttet bruken av risikomodellene fram til i fjor høst.

I en høringsuttalelse til forvaltningsplanen for Norskehavet skriver han at rapporten er en grundig analyse av konsekvensene av petroleumsvirksomhet, og at miljøkonsekvensene omtales på en objektiv måte.

Han mener likevel at instituttet ikke har snudd i saken.

– Vi er ikke mot modellene, men vi mener det er lagt feil forutsetninger til grunn. Dette påvirker modellresultatene.





– 10 000 ganger lavere

Før de nye risikomodellene ble utarbeidet, hevdet HI at 25 prosent av en årsklasse torsk kunne gå tapt ved et eventuelt oljeutslipp i Lofoten-Vesterålen.

Instituttet støttet seg på beregninger fra «Utredningen Lofoten-Barentshavet (ULB7c)» fra 2003.

Men i denne beregningsmodellen er det lagt inn en rekke «føre var»-hensyn som multipliseres med hverandre gjennom beregningsforløpet.

Statoil mener tapsestimatet ville blitt 1000 til 10 000 ganger lavere dersom den innbakte konservatismen var luket vekk.

Oljeselskapet mener at et realistisk tapsestimat bare ville vært fra 0,0025 til 0,025 prosent av fiskelarvene dersom man baserte seg på et rent faglig og vitenskapelig grunnlag.

NEI TIL OLJELETING: Havforskningsinstituttet fraråder petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. (FOTO: Leif Hamnes)

For mange hensyn

Misund er enig i at det ble tatt for mange hensyn i beregningene.

– Deler av metodegrunnlaget var kanskje noe for konservativt. Men vi er ikke enige med StatoilHydro som mener at «føre var»-elementer ikke skal legges inn i modellberegningene.

OLF og StatoilHydro mener man i utgangspunktet bør ha best mulig tallmateriale i bunn, og at man kan legge til sikkerhetsmarginer til slutt.

– Misund hevder at det legges feil forutsetninger til grunn, men han må kunne si noe om hvilke forutsetninger han mener er nødvendige. En modell klarer seg godt uten å legge inn «føre var»-elementer. Slike hensyn kan tas i forhold til sluttresultatet. Å pakke inn ulike «føre var»-elementer her og der, gjør resultatet vanskeligere å tolke, sier Einar Lystad, fagsjef i OLF.





– Vanskelig å sannsynliggjøre

Uansett hvor konservative tall som blir benyttet i risikomodellene, kommer man i det verst tenkelige tilfelle av et oljeutslipp ikke fram til et større tap enn 25 prosent av et årskull.

– Hvorfor har Havforskningsinstituttet likevel valgt å si at så mye som 100 prosent av et årskull torsk kan gå tapt?

– Fordi utfallsrommet kan gi helt andre resultater hvis vi går tilbake til tidligere tiders mindre fiskebestander. Da hadde man langt mindre utbredelsesområder for fiskelarvene enn det som finnes i dag.

– Hva kan dere si om sannsynligheten for at et oljeutslipp vil utslette hele årsklassen med yngel og fiskelarver?

– Vi har veldig god kunnskap om rekrutterende årsklasser og hvor de blir født. Og vi vet noenlunde hvor gytefeltene er og hvordan eggene utvikler seg. Men det er vanskelig å sannsynliggjøre hvor stor del av en årsklasse som vil bli berørt, sier Misund.





– Vet for lite

Giftige konsentrasjoner fra olje går ikke dypere enn 10 meter, mens larvene fordeler seg over de øverste 50 meterne.

Misund innrømmer at det ikke er veldig sannsynlig med et fullt dødelighetsutslag for alle fiskelarver fra overflaten til bunnen under et oljeflak.

– Men når larvene blir så store at de begynner med en vertikalvandring, så vil de kunne spise oljedråper når de går opp mot overflaten om natten. Da kan dødelighetsbildet bli et helt annet, og dette vet vi foreløpig ikke nok om, sier Misund.

StatoilHydro er sterkt kritisk til at Havforskningsinstituttets ledelse stadig viser til det absolutt verst tenkelige scenarioet uten at de klarer å si noe om sannsynligheten for at det vil skje.

– Dersom beslutninger skulle tas med henblikk på faren for det verst tenkelige, var det ikke mye man kunne foreta seg verken som politikere, næringsliv eller privatpersoner. Vi må forholde oss til risiko, og det er meningsløst å henvise til det verst tenkelige utfallet uten vurderinger av sannsynligheten for at det skal inntreffe, sier Gulbrandsen.

AVANSERT: Havforskningsinstituttet og UIBs G.O. Sars regnes som verdens mest avanserte marine forskningsfartøy. (FOTO: Scanpix) Holm, Morten

Oljekritiske medarbeidere

En annen ting som skaper stor frustrasjon er at medarbeidere i HI skriver kritiske avisinnlegg mot petroleumsvirksomhet.

Forskere fra instituttet skriver at ”oljeoligarkiet i Norge overtar makten over havområdene” og at ”virksomhet foregår bak lukkede dører”.

I tillegg kommer det påstander om at menneskeliv kan gå tapt ved en ulykke. Hensynet til liv og helse er langt unna instituttet sitt ansvarsområde.

– Støtter ledelsen i Havforskningsinstituttet innleggene til disse medarbeiderne?

– Vi betrakter dette som private uttalelser. Det kan ikke tilskrives Havforskningsinstituttet, sier Misund.

– Men for eksempel Per Solemdal har skrevet et slikt innlegg i avisen Vesterålen i kraft av sin stilling som forsker hos dere. Hva synes du om det?

– Han kan selvsagt skrive som privatperson som alle i vårt frie land, men ikke som forsker hos oss og dermed gi inntrykk av at han representerer Havforskningsinstituttets offisielle syn. Vi har ikke noen meninger om oljevirksomheten som drives i Norge annet enn at den skal drives på en ansvarlig og skikkelig måte, noe som er blitt gjort gjennom mer enn 40 år og som har sikret sameksistens i havområdene.

Utenfor området

Misund understreker også at Havforskningsinstituttet ikke har noen ting med ulykker å gjøre.

– Det går langt utover vårt kompetanseområde, sier han.

– Blander dere personlige standpunkt med oppgaven som rådgivningsorgan for myndighetene?

– Nei, det gjør vi ikke. Vi er veldig bevisste på at vi har en rådgiverrolle som er faglig basert på vitenskapelige kunnskaper, eksperimenter, modelleringer og en konkluderende ekspertvurdering.