Drikkevannet fra Svartediket tilfredsstiller ikke dagens krav til kvalitet. Det kan mange bergnesere skrive under på.
Fredag kom også dommen fra helsemyndighetene: Svartediket er kilden til smitten med den sjeldne Giardia-parasitten. Hittil er 65 mennesker smittet.
Vannforsyningen fra Svartediket har bare er èn hygienisk barriere. Fargetallet er i perioder for høyt. Vannet er i tillegg svært surt, aggressivt og bløtt med for lav pH. Det finnes dessuten sporer og parasitter i råvannskilden.
Derfor vil byen mellom de syv fjell oppgradere også Svartediket vannbehandlingsanlegg. Beboerne i sentrum vil da få både klarere, bedre og sikrere vann.
Hovedrådgiver er Asplan Viak med prosjekteringsleder Asle Flatin. Prosjektleder er kommunens Arne Halvorsen.
Fullrenseanlegg
- Det skal bygges et fullrenseanlegg i fjell der vannet renses med direktefiltrering og desinfiseres med UV-bestråling. Filtreringen består av et tremediafilter med marmorgrus i bunnen, kvartssand over og antrasitt på toppen. Her foregår to hovedprosesser, forteller Asle Flatin.
- Med tilsats av jernklorid klumper farvestoffet - humus - seg i fnokker. De filtreres ut i de to øverste filterlagene. Vi tilsetter CO 2 foran filtrene. Vannet blir surere og marmoren løser seg opp når det passerer det nederste filteret. Dermed stiger pH, alkalitet og kalsium. Resultatet blir et stabilt, karbonatisert vann som ikke tærer på ledningsnettet. Det er 12 filtreringskammer. Disse renses ett for ett med luft og vannspyling, en gang daglig.
Dette er første hygieniske barriere i vannverket. Den andre barrieren blir UV-bestråling. Dagens behandling er siling og tilsetting av klor. For å være leveringsdyktig om strømmen går, skal det installeres et reservestrømsaggregat.
God sikkerhet
Sikkerhet og beredskap er meget viktige elementer ved drikkevannsforsyning. Det gjelder både under bygging og under drift. Bergen har knyttet sammen fem større vannkilder og behandlingsanlegg. Faller ett anlegg ut, forsynes abonnentene fra de andre anleggene.
Et nytt vannbasseng på 25.000 m 3 bygges som en del av et overordnet bassengsystem som binder Svartediket sammen med tre andre vannbasseng på kote 125. I tillegg til vannbehandlingsanlegget skal det bygges et nytt rentvannsbasseng på 15.000 m 3.
Et nytt dypvannsinntak på 32 meters dyp i Svartediket erstatter dagens inntak på 17 meters dyp. Inntaket blir en tunnel med utslag under vann.
UV tar parasitter
Sivilingeniør Jon Brandt sier at valget stod mellom UV-bestråling og klorering av drikkevannet fra Svartediket vannbehandlingsanlegg.
-Tidligere så vi på disse to behandlingsformene som likeverdige hygieniske barrierer. Men ikke nå lenger. UV-bestråling tar også knekken på parasitter og bakteriesporer som ikke utryddes med klor. Dette går frem av de nye drikkevannsnormene. Det skal være to barrierer mot alle komponenter.
Klorsmaken og -lukten blir borte. Klor øker begroingspotensialet i rørene på grunn av spalting av store humuspartikler. De omdiskuterte klororganiske forbindelsene som kan dannes i et humusrikt vann, blir også borte. De kan være helseskadelige. Det betyr at bergenserne i sentrum får et klarere og renere drikkevann når anlegget står ferdig i 2007.
Men det er installert et reservekloranlegg. UV-bestråling har momentan virkning. Skulle det komme en oppblomstring av bakterier på nettet, kan vannet bli kloret. For klor har en effekt også ute på ledningsnettet.
Eldst
Svartediket er landets eldste og Bergens største vannverk. Det ble bygget i 1855 og er modifisert flere ganger siden, sist på 1950-tallet. Da ble dagens Svartediksdam bygget.
Fjell- og tunnelarbeid vil pågå i 18 måneder. Åpningen skal skje sommeren 2007. Det blir to-tre faste arbeidsplasser ved det nye vannbehandlingsanlegget.
