Du skal ikke være taxipassasjer lenge i Bergen før du hører foredrag om den elendige vegstandarden, både inne i sentrum og langs tilførselsveiene inn til sentrum.
Men nå er det håp i sikte. Frem mot 2011 skal det brukes nær fire milliarder kroner på en rekke tiltak som vil bedre forholdene.
Rådgiver Anne Marie Nyeng i Samferdselsdepartementet bekrefter overfor Våre Veger at Stortingsproposisjonen om Bergensprogrammet vil bli fremmet for Stortinget i løpet av våren.
Dreining av tiltak
Bergensprogrammet, som ble lansert i et kommuneplanvedtak i Bergen bystyre i 1996, skal gjennomføres i et samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Den politiske og administrative styringsgruppen er topptung, ledet av vegdirektør Olav Søfteland og med representanter fra det politiske og administrative miljø i Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune.
Den faglige koordineringsgruppen ledes av seksjonsleder for plan og miljø ved Statens vegvesen Hordaland, Magnus Natås. Til Våre veger sier Natås at et nøkkelpoeng med bergensprogrammet er at investeringene vil ha en dreining fra rene vegtiltak til kollektive og miljømessige tiltak og en markert opprusting av et nedslitt gatenett i Bergen sentrum.
- Det spesielle er at det er søkt om å bruke bompenger til å gjennomføre tiltak for kollektivtransport, byutvikling og miljø innenfor Bergensprogrammet. Dette er snakk om bruk av riksvegmidler på en alternativ måte, understreker han.
Det er beregnet at det skal tas inn 220 mill. kroner hvert år i bompenger.
I tiårs perioden skal det i tillegg brukes statlige midler for drøye 1,2 milliarder kroner, stamvegmidler for 200 millioner, og fylkes- og kommunemidler for 100 millioner kroner hver.
Nytt byrom
I rene vegtiltak dreier Bergensprogrammet seg om 1,4 milliarder kroner, kollektivtiltak for 1,2 milliarder, gang/sykkel, trafikksikring og miljøtiltak for 720 millioner og opprusting av Bergen sentrum for 600 millioner kroner. Bybanen fra sentrum til Nesttun er alene priset til 920 millioner kroner. Planleggingen av Bybanen skjer i regi av Bergen kommune, som har opprettet et eget Bybanekontor med egen prosjektleder. Resten av kollektivmidlene er planlagt brukt på kollektivfelt og terminaler for innfartsparkering.
Utgifter og inntekter i Bergensprogrammet er beregnet i 99-kroner og fremkommer slik det ligger etter siste behandling i Fylkestinget av handlingsprogrammet i Nasjonal Transportplan.
Magnus Natås sier seg enig med taxisjåførene i Bergen om at standarden på gatenettet i sentrum kunne vært bedre, men viser til et kommunestyrevedtak om at det skal være brostein i sentrum.
- Når gatene i flere år er blitt brukt til stor gjennomgangstrafikk, blir slitasjen synlig, og det er ikke så enkelt å reparere med å legge asfalt. I Bergensprogrammet vil mange av gatene få ny funksjon. Strandgaten skal stenges og det skapes et nytt byrom for gående. Også trafikkanter langs de to innfartsårene fra syd og vest vil merke stor trafikk etter som Bergensprogrammet gjennomføres, sier Natås.
Fjerner problempunkt
I Bergensprogrammet er det definert en lang rekke prosjekter. Ringvei vest fra vestre innfartsåre ved Loddefjord til Flesland blir del av en ny ytre ringveg. Den er totalt beregnet til 2 milliarder kroner. Godt og vel halvparten ligger innenfor 10-års perioden. Strekningen er ca 10 km og vil bestå av fire felts veg, hvorav rundt 90 prosent i tunneler. To av tunnelene blir under havnivå. Ringvei vest vil blant annet fjerne problempunktet på Straume, der det er store avviklingsproblemer i dag, med en enfelts bro bygget i 1935.
- Vi tar sikte på å starte anleggsarbeidet på Ringveg vest i 2005. Vi må finne en løsning på hva vi gjør med strekningen som ikke er med i Programmet. Trafikkproblemene er ikke løst her før vi tar hele strekningen frem til Loddefjord, fremholder Natås.
Søndre innfartsåre blir 6-7 km ny fire felts veg fra Rådal til Fjøsanger, med ny tilførselsveg Hop-Midtun. Denne tilførselsvegen på ca 3,5 km vil avløse dagens riksvegsystem, som blant annet går gjennom Nesttun sentrum.
Det nye veganlegget skal bedre fremkommeligheten i området og vil redusere miljøulempene for naboene. 28 kilometer av dagens vegnett i søndre del av Bergen vil bli avlastet fra unødig gjennomkjøring med det nye veganlegget. Det ene av dagens vegløp gjennom Nesttun vil bli stengt og brukt som torg og gågater. Strekningen fra Nesttun til Hop vil også fungere som stamveg E39 frem til det er bygget ny veg på strekningen fra Os til Rådal.
Strekningen fra Fjøsanger og inn til Bergen er en dårlig fire felts veg, som også skal rustes opp, men som ikke er tatt med i Bergensprogrammet. Vegkontoret har startet arbeidet med å finne en ny trasé for denne strekningen
Færre biler på torget
Sentralt i sentrumsprosjektene er en ny Skansentunnel fra sentrum og ut forbi Håkonshallen. Den vil avlaste Bryggen og torget, der det i dag passerer ca 20.000 biler i døgnet. Tunnelen bygges for å ta den trafikkmengden som er i dag. De gatene hvor det i dag er høy gjennomgangstrafikk, vil bli rustet opp til mer miljøvennlige gater, med bredere fortau og ny gatestein.
- Det vil bli svært synlig for folk som ferdes i sentrum at Bergensprogrammet gir sentrum et nytt utseende. Trafikk fra Nordnes vil for eksempel føres utenom gatene rundt Vågen via en ny havnelinje og inn i eksisterende tunnel under Nygårdshøyden. Bergen sentrum vil bli et enda vakrere byområde enn det er i dag, sier Magnus Natås til slutt. n
