Høring om TEK - Dibk

Ber om at forslag til nye bygningsregler trekkes - kaller det fallitterklæring og lek med tall

De 87 høringsuttalelsene til ny teknisk forskrift har ett fellestrekk: kravene til klima, miljø og energibruk er altfor milde. Næringen kan og vil mer.

Den sittende regjeringen vil ikke at byggenæringen skal beregne klimagassutslipp fra noe under bakken. Den nye regjeringen til Jonas Gahr Støre må ta beslutningen. Illustrasjonsbildet viser byggegropen og påbegynt kjeller til R6, Teatergata 9 der Helse- og omsorgsdepartementet nå holder til.
Den sittende regjeringen vil ikke at byggenæringen skal beregne klimagassutslipp fra noe under bakken. Den nye regjeringen til Jonas Gahr Støre må ta beslutningen. Illustrasjonsbildet viser byggegropen og påbegynt kjeller til R6, Teatergata 9 der Helse- og omsorgsdepartementet nå holder til. (Bilde: Joachim Seehusen)

De 87 høringsuttalelsene til ny teknisk forskrift har ett fellestrekk: kravene til klima, miljø og energibruk er altfor milde. Næringen kan og vil mer.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Direktoratet for byggkvalitet, Dibk, har hatt forslag til endringer i TEK på høring. Viktige aktører i byggenæringen er sterkt kritiske til forslaget. Lengst går Erichsen og Horgen AS som karakteriserer forslaget som en fallitterklæring, og skriver at «Vi anser det fremlagte forslaget som et unyttig bidrag, og oppfordrer Dibk til å trekke det tilbake».

Teknisk Ukeblad har tidligere meldt at Dibk opprinnelig hadde et strengere og mer presist utkast, men at det ble skrevet om av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Nå skal vi gå gjennom alle uttalelsene og sende våre anbefalinger til regjeringen før oppdatert TEK blir lansert, etter planen 1. januar 2022. Til syvende og sist er dette en politisk beslutning, sier Christine Molland Karlsen, avdelingsdirektør i Dbik.

Kritikken retter seg hovedsakelig mot fire områder. Flere peker på at de foreslåtte reglene ikke stemmer overens med gjeldene og kommende EU-regler.  Det er en rekke innsigelser mot justeringene av energikrav, og mange peker på unøyaktige eller direkte feilaktige beskrivelser forskjellige steder i forskriften. Det siste punktet som får mye kritikk, og som vi konsentrerer oss om her, er kravene til klimagassregnskap.

Les også

Meningsløst og demotiverende

Kritikken er todelt. I forslaget stilles det kun krav om at det skal presenteres et klimagassregnskap.

Arkitektbedriftene kaller det meningsløst å innføre krav til klimagassregnskap uten å det er knyttet til krav. Arkitektene skriver også at dette virker demotiverende.

EBA, som organiserer entreprenørene og er den største bransjeforeningen i byggenæringen vil også har krav: «Myndighetene bør allerede nå innføre krav om utslippsnivå i 2022 som innebærer 20 % kutt i forhold til dagens nivå», skriver EBA.

Entreprenørene og arkitektene er ikke alene om det, en rekke aktører sier at klimagassregnskap ikke er nok, byggenæringen ber om krav til reduserte utslipp.

Den andre delen av kritikken retter seg mot at kravene til klimagassregnskap kun gjelder de bygningsdelene som er over bakken. Dette står i skarp kontrast til nabolandet Sverige som er i ferd med å innføre tilsvarende regler, men svenskene lager ingen unntak for hverken kjeller eller andre bygningskomponenter under bakken.

Bygger mer under bakken

Asplan Viak har samarbeidet med Civitas og Aase teknikk, de skriver at så lenge man har jobbet med klimagassberegninger for bygg i Norge har kjellerarealer vært inkludert. «Å ekskludere kjellerarealer fra  beregninger vil gjøre at en betydelig del av utslipp fra materialbruk utelates, og gi
insentiv til å legge en større del av arealene til kjeller, som typisk vil ha negative
konsekvenser for klimafotavtrykket», melder de tre.

Også Norconsult mener at forslaget kan føre til at større deler av et bygg blir lagt under terreng.

Bodø kommune er heller ikke begeistret og peker på at slik forslaget nå er får man ikke beregnet de faktiske utslippene fra et byggeprosjekt. Byggmesterforbundet kaller teksten en «lek med tall» og skriver at en forskrift ikke skal fungere som stimulering/oppfordring, men brukes til å fastsette krav og ikke medvirke til å fravike disse.

Cowi karakteriserer det som «kunstig å utelate kjelleretasjer som typisk er de mest betongintensive delene av en bygning».

Spissformuleringer er vanlig

Når sementprodusenten Heidelberg Cement kommer på banen blir noen betongkjellere bare småtteri.

– Ved å utelate grunn og fundamenter mister man viktig informasjon om hvor man bør bygge, der det finnes alternativer. Man fjerner også et viktig incentiv for å få til reduserte utslipp fra denne delen av byggeprosessen, som ofte står for en større andel av utslippene enn bygningskroppen, skriver Heidelberg.

Christine Molland Karlsen i Dibk lar seg ikke vippe av pinnen av den til dels sterke ordbruken i flere av høringsuttalelsene. Dessuten er ikke 87 svar mye, forrige gang TEK ble revidert kom det rundt 200 høringer, forteller Karlsen.

– Det er ganske vanlig med spisse formuleringer, dessuten engasjerer alt som har med energi og klima å gjøre ganske sterkt, sier hun.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå