havbruk - fiskefôr - fôrfisk

Ber norsk havbruksnæring tenke nytt, og utlover 100.000 dollar til de som kan lage fiskeolje uten fisk

Møtte bransjen i Trondheim

Ber norsk havbruksnæring tenke nytt, og utlover 100.000 dollar til de som kan lage fiskeolje uten fisk
(Illustrasjonsfoto: Istock)
EKSTRA

Møtte bransjen i Trondheim

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Trondheim: Med sjøen som kulisser står en gruppe og smiler mot kamera. Det er bedrifter som alle har en link inn mot havbruksnæringen, enten teknologisk eller innen produksjon av fôr.

To av dem er det amerikanske ekteparet Carl og Barbara Page. I USA leder de Anthropocene Institute, en non profit-organisasjon med en rekke internasjonale sponsorer.

Ekteparet var nylig invitert til Trondheim av teknologiselskapet CageEye, som utvikler overvåknings-verktøy for oppdrettsnæringen. Målet med besøket er å samle viktige aktører i bransjen til diskusjon og samarbeid rundt bærekraftsutfordringer for havbruksnæringen.

Utlover 100.000 dollar for fiskefri fiskeolje

– Vi har en veldig dårlig forståelse av havet i dag, sier Carl Page.

Anthropocene Institute, hvor han er president, jobber opp mot havbruksbransjen og forskere for å få fram nye tanker om bruken av verdens ressurser. Akkurat nå er de mest opptatt av å få innspill til hvordan man kan lage fiskefôr av andre ting enn fisk.

Anthropocene Institute står også bak «F3 Challenge», en konkurranse som skal finne en løsning på fôrutfordringen i havbruksnæringen om å utvikle en fiskefri fiskeolje. Kort fortalt vil man erstatte fôrfisk med fiskefrie produkter.

Eksempler på fôrfisk er ansjos, sild og loddefisk. Alle disse fiskebestandene har gått betraktelig ned de siste årene.

– Fôrfisk er nøkkelen til økosystemet og opprettholdelsen av sjøfugl, sjøpattedyr og kommersielt fiske, sier Barbara Page.

ekteparet Barbara og Carl Page leder Anthropocene Institute i USA. Nylig var de i Trondheim for å møte norsk havbruksnæring. Foto: Håvard Zeiner

Hun sier det er en rekke alternative ingredienser på markedet som ikke er fisk, blant annet alger, insekter og fjærkre.

Nå skal de som kommer opp med en fiskefri fiskeolje, og også klarer å gjøre det til et kommersielt produkt, bli belønnet. De vil nemlig få 100.000 dollar. Vinneren av F3-konkurransen blir kåret i oktober 2019.

Men det er ikke bare mørke skyer på himmelen. Blant annet har den norske havbruksnæringen redusert andelen av fiskemel og fiskeolje i fôret betraktelig. Mens andelen lå på 80 prosent på 1990-tallet, er den i dag på rundt 20 prosent.

Barbara Page har lagt merke til at det er veldig mye på gang i Norge.

– Vi synes det er spennende å være i Norge fordi dere ligger i tet på forskning og utvikling av teknologi til havbruksnæringen. Vi tenker at svarene vi søker i stor grad vil komme fra land som Norge, sier hun.

Mye som ikke er fisk

Bærekraftsansvarlig i Aker BioMarine, Pål Skogrand, tror innspillene fra Page kan bidra til en mer bærekraftig utvikling av den norske havbruksnæringen. Han sier det er en tendens til å tenke at fisk er det beste fôret.

Man må ha mer oppdrett i verden for å få til mer matproduksjon i årene som kommer. Her må alle bidra med sitt. Samtidig er det ikke mange bærekraftige fôr-alternativer, sier han. 

Mange av oppdretterne er enige om at de ikke må bruke mer fôrfisk. Samtidig understreker Skogrand at det er veldig mye en kan høste fra havet som ikke er fisk.

Da er vi nede på lavere trofiske nivåer (trinn i næringskjeden). Her finner vi blant annet krill sier han.

Den fantastiske krillen

Sjef for bærekraft i BioMar, Vidar Gundersen, bekrefter at krill er en råvare med mange interessante egenskaper. Gundersen sier også at andelen maritime råvarer i fôr som brukes i havbruksnæringen har endret seg mye siden 1990-tallet.

I 1990 var 80 prosent av fôret marint. Nå er vi nede på rundt 20 prosent. Krill er kommet inn som en fantastisk ny råvare med mange interessante egenskaper. Den er veldig plantebasert, men det er en del utfordringer, spesielt hos laksen som trenger marint omega 3, sier han.

Fagsjef fôr i Norway Royal Salmon, Kåre Gruven, sier de stadig vekk får presentert resultater fra ulike fôrselskaper. Råvarene testes grundig og over lang tid av fôrselskapene, men Gruven mener noe av problemet er at effekten på fiskehelse, ytelse og fôrfaktor ofte bare blir testet i liten skala eller i kortere perioder på sjø. På denne måten vet en lite om langtidsvirkningene dette har på fisken. 

– Alt kan se ok ut i en kort forsøksperiode, men en vet ikke hvordan det vil se ut ute i sjøen når fisken skal vokse fra 100 gram til fem kilo, sier han.

Folk er skeptiske

Oppdrettere er åpne for å teste ut nye råvarer, så lenge de er testet grundig og godkjent som råvare. Her er for eksempel mel av insekter veldig interessant.

Insekter er jo naturlig selv om jeg har hørt flere innvende at: «Skal vi spise laks som spiser insekter?» Det er lett å glemme at insekter faktisk er mat for villaksen, sier han.

Fagsjefen i Norway Royal Salmon mener første steg, uten å ta bort alt av fiskemel og fiskeolje, må være å ta i bruk i enda større grad de marine råvarene som allerede finnes, blant annet avskjær fra hvitfiskindustrien. Han mener også at det må forskes enda mer på oppdrettsfiskens ernæringsbehov, og hvordan nye råvarer påvirker fiskehelse, tilvekst og fôrfaktor.

– Vi trenger slik kunnskap i enda større grad om vi skal skifte ut det naturlige matfatet til fisken, sier han.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå