I et nylig innlegg i Teknisk Ukeblad gjør SVs Andreas Sjalg Unneland helt rett i å peke på hvordan redusert bruk av bensin og diesel gjør Norge mindre sårbart i møte med geopolitisk uro. De siste ukene viser oss hvor direkte denne koblingen er. Krigen i Midtøsten og blokaden av Hormuz-stredet har sendt drivstoffprisene til værs, og norske husholdninger har merket det på lommeboken nærmest umiddelbart. Transportbransjen planlegger allerede kjør sakte-aksjoner i påskeutfarten i protest mot prisnivået.
Nå understrekes det, tydeligere enn på mange år, at oljeprisen styres av verdensbildet. Det innebærer den konsekvens at fossilbilene blir en direkte kanal for geopolitisk risiko inn i privatøkonomien. Det er nettopp denne koblingen som elektrifiseringen av kjøretøy kan bidra til å bryte.
Strømprisen påvirkes også
La det være sagt først som sist: Elbilen gjør ikke energibruken uavhengig av omverdenen. Også strømpriser påvirkes av internasjonale forhold, blant annet gjennom kraftutveksling og europeiske energimarkeder. Men sammenhengen er mindre direkte, og utslagene langt ifra like brå som for fossilt drivstoff. I Norge er vi i tillegg heldige med at energien stammer fra nasjonale ressurser.
Samtidig er det forståelig at opinionen frustreres av dyr strøm. Perioder med høye strømregninger har bidratt til en debatt der det stilles spørsmål ved hele elektrifiseringen, og hvor diesel og bensin pekes på som mer forutsigbare alternativer. Den diskusjonen må tas på alvor. Men også her er det verdt å skille mellom prisnivå og hvor uforutsigbare prisene er. Strømprisen påvirkes av flere faktorer, men den er i langt mindre grad direkte koblet til akutte geopolitiske hendelser enn det oljeprisen er.
Forutsigbarhet
Det er også viktig å være tydelig på hva elektrifiseringen faktisk innebærer. Når energibruken flyttes fra globale drivstoffmarkeder til det norske kraftsystemet, flyttes også ansvaret hjem. Vi blir mindre avhengige av oljepris og geopolitikk, men mer avhengige av at infrastrukturen fungerer. Det skal være forutsigbart å eie en elbil og kunne stole på ladeinfrastrukturen.
Det gjelder også robusthet. Strømnettet og ladeinfrastrukturen er ikke immune mot hendelser, enten det er ekstremvær, tekniske feil eller mer alvorlige scenarioer knyttet til sikkerhet og beredskap. Når det gjelder sistnevnte, er forsyningslinjer for fossilt drivstoff vel så sårbare som en kraftlinje. Elektrisitet produseres og distribueres i større grad desentralisert, og de fleste elbilister kan lade hjemme.
Teknologi og tillit
For elbilister handler dette i praksis om tilgjengelighet og forutsigbarhet. At det er mulig å lade når batteriet nærmer seg tomt. At det er enkelt å komme i gang, enten hjemme eller ved en ladestasjon langs veien, og at prisene oppleves som stabile og forståelige over tid. Det handler om moderne teknologi, og det handler om tillit til den.
Erfaringene så langt er gode, men utviklingen stiller også nye krav. Etter hvert som enda flere velger elbil, samtidig som nye næringer og industri fortsetter elektrifiseringen, øker belastningen på infrastrukturen lokalt. Av den grunn peker Statnett ikke først og fremst på mangel på energi, men på en sterk vekst i behovet for samtidig effekt når mange trenger strøm samtidig. Dette er en utfordring som må løses gjennom smartere styring og bedre utnyttelse av kapasiteten som allerede finnes.
Det rokker likevel ikke ved hovedbildet: Elektrifiseringen gjør oss mindre sårbare for geopolitiske uroligheter. For elbilistene betyr det mindre påvirkning fra globale kriser og bedre kontroll på hva det koster å kjøre.
Bekreftet: : Tre amerikanske kampfly skutt ned i «friendly fire»-uhell
