ALGEREAKTOR: Slik ser Bellona for seg at alger kan dyrkes på ugjestmilde områder, uten å komme i veien for matproduksjon. (Bilde: Illustrasjon: Prosjektlab)
ALGEKRAFTVERK: Storstilt algedyrking, kraftproduksjon med biobrensel som drivstoff og CO2-fangst. Til sammen blir det ikke bare karbonnøytralt, men karbonnegativt, ifølge Bellona. (Bilde: Illustrasjon: Prosjektlab)
FRAMTIDA PÅ ETT BRETT: Vindkraft til havs, CO2-fangst fra biokraftverk, samt solkraft og algedyrking. (Bilde: Illustrasjon: Prosjektlab)
LITEN REDNINGSMANN: Denne lille krabaten kan være en del av løsningen på verdens klimaproblemer, mener Bellona. (Bilde: Illustrasjon: Prosjektlab)

Bellona: - Algedyrking er klimaløsningen

Hovedtrekk fra rapporten:

Slik vil Bellona stanse klimaendringene fram mot 2050:

* Energieffektiviten må opp fra 50 til 63 prosent i fossile kraftverk, og fra 26 til 40 prosent i biokraftverk.

* Oppnå 90 prosent kraftproduksjon fra fornybar energi, samt CO 2-fangst ved alle fossile kraftverk. Kjernekraft fases ut.

* "Carbon negative"-satsing (alger og annen biomasse).

* 75 prosent av all veitransport blir elektrisk eller biodrivstoff, flytrafikk biodrivstoff. Skip går på hydrogen, i tillegg til biodrivstoff og fossile brennstoff.

* Industrien kutter sine utslipp med 40 prosent.

* Stanse avskoging.

* Kutte metanutslipp fra søppelfyllinger med 90 prosent.



Kilde: Bellona/Aftenposten

Under dyrkingen av algene bindes karbonet i CO 2 som del av fotosyntesen.

Sluttproduktet kan lagres, tørkes og brukes til klimanøytralt biobrensel for kraftproduksjon. CO 2 fra denne prosessen blir deretter deponert.

Har sett lyset

Frederic Hauge er forberedt på å bli latterliggjort, men har klokkertro på konseptet.

Les også: Lager grønt gull av alger

Les også: Alger spiser CO2

Han henviser til at folk lo da Bellona snakket om CO 2-fangst fra gasskraftverk for 15 år siden.

– Bare vent, algedyrking kommer til å prege klimadebatten framover, sier Bellona-lederen til Aftenposten.

Algereaktorer

Teknikken som tenkes brukt er såkalte fotobioreaktorer, eller rett og slett algereaktorer, som de omtales i Bellona.

Kort forklart er det et lukket system der sollys slipper inn, og der fuktigheten samtidig sperres inne, forklarer fagrådgiver Aage Stangeland i Bellona.

– Tanken er at algedyrkingen skal kunne foregå på steder der virksomheten ikke konkurrerer med matvareproduksjon, som for eksempel ørkenområder, sier Stangeland til TU.no.

Karbonnegativ

Miljøstiftelsens algevisjon er hentet fra en omfattende rapport om drivhusgass-bekjempelse fram mot 2050, som skal legges fram torsdag. Der lanseres begrepet "carbon negative".

– Sannsynligvis holder det ikke å kutte utslippsnivået, i hvert fall ikke i Vesten. Vi må etter hvert redusere CO 2-konsentrasjonen i atmosfæren for å unngå de mest alvorlige klimaendringene, sier Hauge.

Kjør for miljøet

Bellonas regnestykke er at jo mer du kjører elbil drevet av elkraft fra biokraftverk med alger som råstoff, jo mer CO 2 forsvinner fra atmosfæren.

– En genial metode, vi kan rett og slett fjerne CO 2 fra atmosfæren, sier Hauge.

Unngår matkaos

Alger som råstoff for bioenergi med CO 2-fangst har i tillegg altså den fordelen at den ikke forstyrrer dynamikken i verdens matvareproduksjon, slik vi har sett utslag på når det gjelder eksempelvis mais.

– Vi mener det er fullt mulig å få til uten at verken matproduksjon eller biologisk mangfold trues. Fra alger kan det sågar produseres både gjødsel og mat, sier Frederic Hauge, som mener utviklingsland har en reell vekstmulighet innen slik energiproduksjon.

Kan også rense

Algedyrking som utslippsreduserende tiltak er ingen ny tanke. Algene har potensiale både som drivstoffkilde og som rensemetode, noe Teknisk Ukeblad har omtalt tidligere.

Nå fester Bellona stor framtidstro på mikroorganismene, som i kombinasjon med CO 2-fangst framstilles som nøkkelen til målet: å kutte utslippene med 85 prosent.