Kjernekraft

Belgia vurderer å beholde kjernekraften lenger

Belgiske politikere har fått kalde føtter når det gjelder avvikling av kjernekraften i 2025. EU-kommisjonen fremholder at atomkraft vil ha en viktig rolle i det grønne skiftet, men det trengs milliarder av euro i investeringer bare for å holde den på dagens nivå.

Belgisk kjernekraftverk ved Doel i Belgia.
Belgisk kjernekraftverk ved Doel i Belgia. (Foto: Virginia Mayo/AP/NTB)

Belgiske politikere har fått kalde føtter når det gjelder avvikling av kjernekraften i 2025. EU-kommisjonen fremholder at atomkraft vil ha en viktig rolle i det grønne skiftet, men det trengs milliarder av euro i investeringer bare for å holde den på dagens nivå.

  • kjernekraft

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima

– Her skulle en ikke tro det var energikrise, sa jeg til drosjesjåføren og nikket mot noen av de enorme juledekorasjonene som lyser opp EU-hovedstaden.

– Dette har vi råd til så lenge vi har atomkraft, sa drosjekusken før han med den største selvfølgelighet dobbeltparkerte i en travel gate for å slippe meg av.

I Brussel er politikere på alle nivåer, fra EU-toppene til den føderale belgiske regjeringen, opptatt av atomkraft. Energikrisen i Europa og EUs klimamål styrker troen på atomkraftens rolle, selv om Tysklands anti-atomkraft-linje ligger fast. I Belgia skal politikerne innen utgangen av året avgjøre om de skal avvikle deler av avviklingen av atomkraften. Den står for nesten halvparten av landets strømforsyning.

Avviklingen skal begynne neste år. Planen er at Belgia stenger den siste av sine syv reaktorer i 2025. Det er frykten for at avviklingen vil sende strømprisen ytterligere opp, som gjør at belgierne tenker seg om. Spørsmålet er om man skal forlenge livet til to av de nyeste belgiske reaktorene.

Men også på EU-nivå ser en nå en tydelig holdningsendring i forhold til atomkraften. I forrige uke deltok energikommissær Kadri Simson på atomkraftindustriens toppmøte, World Nuclear Exhibition i Paris. Det var første gang en EU-kommissær gjestet dette forumet. Her priset hun atomkraften og mente at en nå ser en voksende realisme når det gjelder atomkraft.

En stabil energikilde

Kommissæren understreket at EUs mål er at i 2030 skal 65 prosent av energien komme fra fornybare kilder.

Simson understreket at det er behov for en stabil energikilde ved siden av fornybar.

– Det leder til en fornyet interesse for atomkraft som en del av den nye energifremtiden, sa hun i sin hilsningstale til møtet.

Simson var nøye med å understreke at energimiksen er hvert medlemslands ansvar. Derfor ble det lagt merke til hvilken vekt hun tilla atomkraften som en energiform som kutter utslipp og reduserer avhengigheten av import av energi. EU importerer 90 prosent av gassen landene bruker.

– Når man ser i sammenheng vekst, innovasjon og målet om nullutslipp, plasserer det atomenergi tilbake i sentrum av debatten om energiløsninger, sa hun.

Trenger penger

I 2050 regner EU-kommisjonen med at omkring 15 prosent av energien i EU-landene kommer fra atomkraft. Men for at det skal oppfylles, trengs det milliardinvesteringer. Europeisk atomkraft har et kjempeproblem. Innen 2030 vil omkring 90 prosent av den «ha gått ut på dato». I følge Simson vil dette være tidspunktet da denne kraften trengs som mest i det grønne skiftet. Å forlenge reaktorenes livsløp vil alene koste 40-50 milliarder euro.

For å sørge for at atomkraften andel av energiforsyningen forblir på dagens nivå, planlegger ti atomkraftstater i EU investeringer i størrelsen 400 milliarder euro i ny kapasitet frem mot 2050. Det å investere i nye verk og forlenge livet til reaktorer som kan forlenges, vil være avgjørende for om atomkraften skal spille en rolle, eller om den avvikler seg selv.

Det å bygge et nytt atomkraftverk er meget dyrt, ikke minst som en følge av de sikkerhetsreglene det omfattes av. I tillegg til den dyre håndteringen av det radioaktive avfallet.

Julemarked med masse lys.
Energikrisen legger ikke noen demper på juledekorasjonene i Brussel. Foto: Alf Ole Ask/Energi og Klima

Atomkraft som bærekraftig

På EU-kommisjonens bord ligger derfor nå spørsmålet om å klassifisere atomkraften som bærekraftig som en del av taksonomien. Det vil gjøre det lettere å få finansinstitusjoner til å låne atomkraftselskapene penger til gode vilkår. Dette er meget omstridt i EU. Avgjørelsen er utsatt flere ganger, men i sitt foredrag lovet Simson at den kommer i løpet av uker. Samtidig skal også Kommisjonen avgjøre om gass skal regnes som bærekraftig, i alle fall i en overgangsperiode. Dette er også en sak som vekker sterke følelser i EU, fordi mange mener at det å erklære en fossil energiform bærekraftig, undergraver hele taksonomien. På EUs energiministermøte 2. desember var det stor uenighet om begge disse spørsmålene.

Tyskland snur ikke

Tyskland er det ingen tegn til at politikerne vil reversere beslutningen om å avvikle atomkraften. Men den nye sosialdemokratisk ledede regjeringen signaliserer at den vil bygge ut noe mer gasskraft for blant annet å erstatte kullkraft. Det skal være kraftverk som senere kan fôres med hydrogen.

Belgia har en lignende tilnærming, nemlig å erstatte atomkraften med gasskraft i en overgangsperiode. Energikrisen har fått dem til å tenke seg om en gang til. Det vil i tilfelle ikke være første gang Belgia skyver på avviklingen, og grunnene er der: Gassprisen sender strømprisen til himmels. Gasskraftverket som skal erstatte atomkraften har havnet i et politisk spill mellom regionale og føderale regjeringer. Dermed kan det bli forsinket.

I Belgia er folk hardt rammet av høye energipriser, fordi mange også bruker gass direkte til oppvarming.  Flere gasskraftverk i Europa kan gjøre EU-landene enda mer avhengig av Russland, som er den største leverandøren av gass. Så nå tviler flere statsråder i den belgiske koalisjonsregjeringen på om det er så lurt med en rask avvikling av atomkraften, som ellers er ganske populær blant folk flest. Hele 73 prosent av belgierne sier ja til en miks av atomkraft og fornybar.

Frankrike, som er atomkraftland nummer 1 i EU, lobber beinhardt for at atomkraften skal bli klassifisert som bærekraftig. Det gjør de sammen med ti andre EU-land. Mot seg har de en sterk gruppering anført av Tyskland og Østerrike. Denne floken skal Kommisjonen løse, trolig før julefreden senker seg.

Les også

Kommentarer (20)

Kommentarer (20)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå