Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.

Sintef og overvann

Bekjemper uværsskader med kunstig intelligens og forsikringsdata

Skader etter overvann er et stort økonomisk problem for samfunnet. Hyppigere og mer intens nedbør, fortetting i byene, mindre grøntarealer og et stort etterslep på vedlikehold, utfordrer vann- og avløpsnettene våre. Men problemet kan løses med nok data – og kunstig intelligens, mener forskere.

Regnvann på avveie kan gjøre stor skade.
Regnvann på avveie kan gjøre stor skade. (Foto: NVE)

Skader etter overvann er et stort økonomisk problem for samfunnet. Hyppigere og mer intens nedbør, fortetting i byene, mindre grøntarealer og et stort etterslep på vedlikehold, utfordrer vann- og avløpsnettene våre. Men problemet kan løses med nok data – og kunstig intelligens, mener forskere.

Nedbør i ekstreme mengder koster samfunnet mer enn noen andre naturkatastrofer fordi det gjør stor skade på bygninger og infrastruktur. Men ved å se skadedata i sammenheng med meteorologi, geografi, demografi og bygningsdata, kan vi lettere forutse og forebygge skader.

Dette blir nå mulig, fordi forsikringsselskapene nå vil dele sine skadedata med kommunene, og fordi vi har dataverktøy som kan koble sammen informasjon på nye måter.

Forskere i Sintef har saumfart data om overvannsskader i Norge og internasjonalt, for å få bedre forståelse av hva som påvirker risikoen for overvannsskader og hvordan vi kan forebygge dem: Både offentlige instanser, deriblant Statens vegvesen, BaneNor og mange kommuner, og forsikringsselskapene, samler inn data om overvannshendelser i Norge. Sintef-forskerne har analysert skaderapporter, sett på hvordan skader blir registrert, hvilke opplysninger som hentes inn, hvordan virksomhetene forklarer skadene, og hvordan dataene brukes i ettertid.

Kobler ulike datasett

Gjennomgangen viste at datasettene inneholder svært ulik informasjon, som følge av typen hendelser og hvilke andre data som blir registrert. Disse ulikhetene får igjen store utslag i hvordan man beregner risiko for overvannsskader.  

– Hvis datasettene kunne kobles sammen, ville det gitt et mye bedre grunnlag for å beregne risiko. Men fram til nå har ikke det vært så lett, en av årsakene er at datasystemene til de ulike virksomhetene ikke har kunnet snakke sammen, forteller seniorforsker Nathalie Labonnote i Sintef.

Det er forskerne nå på god vei til å løse. For å sammenkoble og analysere skadedata, utvikler de et verktøy som henter data fra ulike databaser, samtidig som virksomhetene kan samle inn data som før, uten å endre sine rutiner.

Får hjelp av kunstig intelligens til å utvikle analyseverktøy

– Gjennom analyse av skaderapportene har vi identifisert en rekke faktorer som kan forklare flomskader, for eksempel bygningsdata, geografi, topografi, demografi og meteorologiske data. Disse faktorene er utgangspunktet for en ny modell for å strukturere og analysere skadedata, sier Labonnote.

Kunstig intelligens kan identifisere mønstre i store datamengder. Når informasjon fra ulike skadedatabaser samles i den nye analysemodellen, kan vi få en mye bedre forståelse av hva som hovedsakelig påvirker skaderisikoen, og hvor vi kan forvente skader i framtiden. Da får vi også bedre grunnlag for å drive aktiv klimatilpasning og gjøre riktige investeringer i infrastruktur.

– Vi jobber med en demonstrasjonsmodell, som vi håper kan videreutvikles og kommersialiseres av andre. Når det kommer gode verktøy på markedet, blir det opp til kommunene å skaffe de nødvendige analysene for å drive god klimatilpasning av bygg og infrastruktur, sier Labonnote.

For eksempel kan værvarsler kommuniseres direkte til beboere i utsatte områder, og beredskapen kan økes der man vet det er høy skaderisiko. I tillegg kan dataene brukes til å evaluere effekten av tiltak, oppdatere standarder og regelverk, og bidra til en nasjonal strategi for klimatilpasning.

Les også

Forsikringsselskapene vil nå dele viktige data

En annen hindring for å gjøre gode risikoanalyser, er at forsikringsselskapene, som sitter på de mest utfyllende og nøyaktige dataene fra overvannsskader, ikke har kunnet dele dataene, på grunn av personvernregler og kommersielle interesser.

Forsikringsbransjen bruker skadedata til å analysere risiko og å beregne forsikringspremier. Selskapene konkurrerer primært på pris, og ønsker i utgangspunktet ikke at risikodataene skal bli tilgjengelig for konkurrentene. Samtidig har det vært usikkert hvor stor nytte kommuner og andre kan ha av dataene.

 
Jo mer data, jo bedre beslutningsgrunnlag. Disse bildene illustrerer hvordan data fra ulike kilder kan gi ganske ulike risikoberegninger for overvannshendelser i Oslo. Øverst: Analyse basert på offentlig skadearkiv. Nederst: analyse basert på forsikringsselskapenes skadedata. Illustrasjon: Oslo kommune

Finans Norge, som representerer forsikringsbransjen, har siden 2010 jobbet med kommuner og nasjonale myndigheter for å skape tillit, diskutere hvilke utfordringer klimaendringene gir, og vurdere løsninger for å dele skadeinformasjon med kommunene.

Et pilotprosjekt med ti kommuner viste at skadedata fra forsikring var svært nyttig for forståelsen av risiko- og klimasårbarhet, og hva som var effektive klimatilpasningstiltak.

Både juridiske og tekniske utfordringer

Dermed tok Finans Norge i 2018 initiativ til en ny undersøkelse, om selskapenes holdninger til å dele data på permanent basis, og hvilke juridiske og tekniske utfordringer dette innebar. Forskere i Sintef intervjuet ledere i åtte forsikringsselskaper, som til sammen representerer 85 prosent av det norske markedet.

Fakta om kunnskapsbanken

  • Nasjonal database for skadedata, forankret i NOU2015:16 om overvann
  • Informasjon om overvannsskader skal bli tilgjengelig for alle kommuner, fylkesmenn samt Norges vassdrag og Energidirektorat (NVE)
  • Et samarbeid mellom Finans Norge og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
  • Flere juridiske og teknologiske utfordringer må avklares, og planlagt lansering er i løpet av 2020

Kilde: Finans Norge

Det viste seg at syv av åtte i utgangspunktet var villige til å dele skadedata med kommunene, så lenge dataene ble beskyttet fra konkurrentene og ikke kunne spores tilbake til kunder. Flere mente faktisk at det burde bli krav å dele informasjon, slik at alle selskapene måtte dele, ikke bare de som i utgangspunktet var positive til det. I etterkant har Finans Norge også fått meg seg det siste selskapet, som først var usikre på om kommunene virkelig trengte deres skadedata for å forebygge uværsskader.

– Å få tilgang til forsikringsdataene er helt klart til stor nytte for kommunene. Dataene viser hvor, når og hvorfor skader har oppstått, og hva de koster innbyggerne. Kommunene kan dermed kartlegge sårbare områder og gjøre riktige investeringer, sier Mia Ebeltoft, advokat og fagsjef i Finans Norge.

Hun har ledet arbeidet med å få til et samarbeid mellom forsikringsselskap og myndigheter. Arbeidet videreføres i Kunnskapsbanken (se faktaboks).

– Det har tatt tid, men det var helt avgjørende av vi først bygget opp tillit mellom kommuner og forsikring, sier hun. Fra å før kun beskytte oss mot økonomisk tap etter skader, kan forsikringsselskapene nå bidra til å forutse og forebygge risikoen for at skadene oppstår, avslutter Ebeltoft.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå