Bedre lærere

Men dessverre er det i all hovedsak det ytre skallet som skal bedres. Regjeringspartiet ønsker å låne kommunene 15 milliarder kroner for å pusse opp skolene. Rentefritt. Det blir nok mange skinnende skolebygninger av slikt.

Men forslaget er ren avlat. Den offentlige reform – og byggeiveren de siste 15 årene – har medført store press i arbeidsmarkedet, prispress i byggebransjen og rekordartet vekst i antallet offentlige ansatte. Skiftende regjeringer og Stortinget har i en årrekke pålagt kommune store reformer, alt fra HVPU, skolefritidsordninger og seksåringer inn i skolen, til eldrereformen.

De aller fleste kommuner har tatt opp så store lån for å finansiere disse reformene at driftsoverskuddet og dermed kommunenes handlefrihet har blitt redusert til et minimum. I pressområdene går til og med mange kommuner med store underskudd som gir et sterkt press på skolen, både i undervisningen og vedlikehold.

Skal kunnskapssamfunnet drives videre, må store ressurser settes inn for å motivere og utdanne ungdom. Det gjelder både innen realfag og håndverksfag. Utfordringen løses ved en lang prosess som starter med lærerutdanningen. Kravene både til praktiske fag og realfag i lærerutdanningen må økes. Videre må det bli mulig å kunne forsørge familier på lærerlønningene. Gutter må få lærere som forbilder. Lærerstanden må reflektere at det er like mange menn som kvinner i samfunnet vårt.

Uten at det satses på lærerstanden, blir ikke skolen bedre. Derfor er omleggingen av skolen en lang prosess som ikke nødvendigvis har noe med skolebygninger å gjøre. Det kan løses ved å gi kommunene større frihet til å foreta egne prioriteringer. Det er kvaliteten på lærerskolestudentene som må heves. Det kan kun gjøres ved å heve lærernes status og arbeidsforhold.

Ingen kan se på et egg at det er råttent når skallet er helt. Det samme gjelder skolen. Det er og blir innholdet som teller.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå