Energi 2030: Vannkraft

– Batteriteknologi kan utfordre vannkraftens rolle som eneste fornybare kilde til lagringkapasitet

Norsk vannkraft vil uansett få en viktig rolle fram mot 2030.

Askjellsdalsvatnet, som er inntaksmagasin til BKK kraftverket Evanger kraftverk. Sjefen, Olav Osvoll, mener regulert vannkraft vil spille en viktig rolle for å balansere forbruk og produksjon i fremtiden.
Askjellsdalsvatnet, som er inntaksmagasin til BKK kraftverket Evanger kraftverk. Sjefen, Olav Osvoll, mener regulert vannkraft vil spille en viktig rolle for å balansere forbruk og produksjon i fremtiden. (Helge Hansen/BKK)

Norsk vannkraft vil uansett få en viktig rolle fram mot 2030.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Det er lett å ty til klisjeer når man skal beskrive vannkraftens rolle i Norge. Vi er i dag fortsatt den største vannkraftprodusenten i Europa og den åttende største i verden.

Vannkraften har gitt oss industriutvikling, velstandsutvikling, lys og varme i over hundre år. Det er ingen tvil om at den har vært og fortsetter å være uhyre viktig.

– Vannkraften er den største fornybare energibæreren vi har i verden og i Norge. Det er viktig å forvalte og utvikle denne viktige energikilden på beste måte, sier administrerende direktør i Rainpower, Einar Wahlstrøm, til TU.

Den største fornybare energikilden

Det ble produsert 4185 terawattimer med vannkraft i 2017, det tilsvarer strømforbruket for en milliard mennesker. Det er uten tvil den største fornybare energikilden.

Med en andel på 16,4 prosent av strømproduksjonen i verden, så er det faktisk mer enn de andre fornybare energikildene kombinert.

– Men en utvikling innen batteriteknologi er en potensiell stor utfordring for vannkraft, fordi det utfordrer vannkraftens rolle som den eneste fornybare kilden med lagringskapasitet, advarer Wahlstrøm.

Teknologiutvikling og klimatiltak er I ferd med å endre energimiksen i verden. Men hvor fort skjer det? Og hvilke former for energi vil være ledende i fremtiden?

Vi har bedt en rekke personer som har roller eller kunnskap om ulike energiformer om å se på hvilke teknologiske utfordringer de enkelte står overfor i årene som kommer og hvordan de venter at utviklingen vil være for de ulike kildene til energi frem mot 2030.  

Les første sak i serien: IEA legger fram doble grafer - utviklingen kan skje fortere enn de tror

Teknisk direktør Roy Ruså i Petoro: – Nøkkelen for norsk olje er konkurransekraft

Naturgass: Med CSS kan norsk gass bli en ren energikilde

Forsker og siv. ing. Øyvind Y. Rogne ved Sintef Ocean: – For å lykkes må man utvikle billige parker som ikke havarerer i stormene

Atle Rotevatn, professor ved Universitetet i Bergen: – Varmen fra jordens indre er en utømmelig energikilde

Både Norge og resten av verden står foran en stor vekst i uregulerbare energikilder. Selv om det ble installert nye 21,9 gigawatt i 2017 i verden, så er blikket vårt vendt mot den prosentvise større veksten i de andre fornybare energikildene.

Solkraft produserer strøm når sola skinner og vindkraft produserer strøm når vinden blåser, men turbinene i fjellet surrer og går. I hvert fall så lenge det er vann i magasinene.

Må fornyes

Rundt den stødige vannkraften har verden endret seg. Men nå er det ikke lenger nok å bare kunne levere 98 prosent av strømproduksjonen i landet.

– Den teknologiske utviklingen rundt oss går fort, og vi ser en sammensmelting av ulike bransjer som transport, kommunikasjon og energi. For å være konkurransedyktig også i fremtiden må vi hele tiden utvikle vannkraften videre. Vi må se mulighetene i endringene rundt oss, drive effektivt og jobbe med kontinuerlig forbedring hver dag, sier konserndirektør for produksjon i BKK, Olav Osvoll, til TU.

Han forteller at det er mange vannkraftanlegg som nå trenger fornyelse, både på grunn av alder og fordi det er behov for å bygge om kraftverk fra jevn, kontinuerlig produksjon til effektkjøring der det kan gjøres på en miljømessig forsvarlig måte.

– Samtidig har den norske leverandørindustrien blitt svært redusert de siste tiårene. Kraftbransjen får en utfordring med å forholde seg til utenlandske leverandører, normer og kvalitetsstandarder, mener han.

Ifølge energimeldingen trengs det 110 milliarder kroner frem mot 2050 til rehabilitering av eksisterende kraftverk.

– Her er det et stort potensial for å utnytte dagens anlegg bedre med økt effekt og større produksjon uten nye naturinngrep, et potensial som ikke utnyttes i dag. Skattesystemet må innrettes slik at det som er bra for samfunnet også blir lønnsomt for bedriftene. Vi har store forhåpninger til at det nyutnevnte ekspertutvalget for vannkraftskatt vil gjøre noe med dette, sier han.

Den store samspill-nøkkelen

For når energimiksen endrer seg, vil behovet for vannkraft også endre seg. Det er ikke lenger slik at turbinene skal gå jevnt.

– Vannkraften gir et perfekt samspill med vind og sol fordi vannet kan spares i magasin når det blåser og er mye sol, og så kan vi produsere når det er vindstille og solen ikke skinner, påpeker Osvoll.

Han mener at elektrifiseringen av industri og transportsektoren vil gi økt strømforbruk og økende strømbehov. Samtidig vil vind og sol erstatte mye kjernekraft og fossil kraftproduksjon. Dermed blir den uregulerte strømproduksjonen betydelig større.

Olav Osvoll, konserndirektør Produksjon i BKK, mener det er viktig å videreutvikle vannkraften for at den skal fortsette å være konkurranskedyktig også i framtiden. Foto: Jarle Hodne/BKK.

– Magasinene kan lagre store mengder energi over lang tid, og produksjonen kan reguleres opp og ned raskt. Vannkraftens egenskaper ved både å være fornybar og fleksibel vil få en større verdi for at energisystemet skal fungere. Samfunnets behov for mer fleksibilitet bør også vise igjen i et nytt design for energimarkedene, slik at reguleringsevne får en større økonomisk verdi i markedene, sier han.

Større klimafokus

Akkurat hvor stor andel som blir overtatt av de fornybare kildene er det stor usikkerhet om, viser vår serie med intervjuer. Men en ting er sikkert, så lenge klima er styrende for hvordan energiproduksjonen skal skje, så vil vannkraften komme godt ut av det.

– Vannkraft har lavest klimaavtrykk og bidrar sterkt til den utviklingen vi ønsker, sier Osvoll.

Og Wahlstrøm mener at vannkraftens status må heves.

– Hvor miljøvennlig vannkraften er relativ til sol og vindkraft må heves i tiden fram mot 2030 bør utnyttelsen av dette potensialet få stort fokus, sier han.

Fokus på den raskt økende utbyggingen og den enda raskere fallende energiprisen av vind- og solkraft skygger noe for den store andelen med stabil vannkraftproduksjon.

Når Norge knyttes nærmere Europa og den mer blandede energimiksen som allerede har begynt å prege våre naboland, gjennom felles markedskrefter, økt energiutveksling øker det kravene til rask regulering.

Krever mer fleksible turbiner

Fra Rainpowers verksted i Sørumsand. Foto: Rainpower.

– Dette vil sette krav til turbiner som er mer fleksible, har større driftsområder og som dimensjoneres for flere start/stopp sekvenser enn det som har vært tradisjonelt. Kravene til oppetid kan øke – slik at kravene til bedre tilstandsovervåkning og preventivt vedlikehold øker, mener Wahlstrøm.

Han tror nøkkelen ligger i å finne hvordan de ulike energiformene kan fungere best mulig sammen for å skape et bærekraftig energisystem. Det er et stort potensial i gode vannkraftprosjekter som både er et gode for miljø og mennesker i Norge og i verden.

– Norge har en unik historie og kunnskap innen vannkraft som vi må utnytte til å utvikle våre egne kraftverk best mulig og kunne eksportere teknologi, sier han.

For i motsetning til de framvoksende fornybare teknologiene så er vannkraften en moden teknologi.

Men det hjelper ikke hvis vi ikke benytter oss av mulighetene vi har til å bli Europas grønne batteri, skal vi tro Wahlstrøm.

– I Europa så vil fornybarsatsingen sannsynligvis fortsette og gi økt innslag av vind og sol. Disse uregulerbare energikildene vil kreve at det i Europa vil være et økt behov for og økt evne til å kunne sørge for rask regulering, døgnregulering og også regulering over årstidene. Den norske magasinkapasiteten og fleksibel norsk vannkraft kan få en viktig rolle om det dannes prismekanismer for prising av regulerkraft og at vi satser på å utvide overføringskapasiteten, mener han.

Digitalisering, digitalisering, digitalisering

Hos BKK jobber de mye med innovasjon og utvikling. Hos Dale kraftverk er det nå blitt en testlab der de sammen med andre aktører tester ut ny teknologi.

Fra Rainpowers verksted i Sørumsand. Foto: Rainpower.

– Sensorer og avanserte kamera kan overføre driftsdata kontinuerlig for eksempel. Deg gir oss langt bedre innsikt i tilstanden uten at vi behøver å være fysisk til stede. Dermed kan vi ta bedre beslutninger om både vedlikehold og produksjon, forteller Osvoll.

Også hos Rainpower utvikler de avanserte løsninger for å kunne predikere belastninger, måle belastninger og dermed kunne evaluere både god drift og levetid av turbinene.

Osvoll tror også at maskinlæring og bedre algoritmer kan bidra til å skape større verdier av kraften de selger.

– Salg av fysisk kraft i ulike markeder påvirkes av så mange faktorer der dette kan bidra, alt fra magasinfylling til værdata og prisprognoser. Mange av våre prosjekter handler nå om å utnytte store datamengder i analyser og presentere det på en brukervennlig måte.

Kommentarer (15)

Kommentarer (15)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå