Skiltavlesing

Bakverk til 10 kr ble oppfattet som fartsgrense

Intelligent hastighetsassistent blir et krav i alle nye biler.

Kameraene i bilen leste bolle-reklamen som en fartsgrense. Biler med ISA og adaptiv cruisekontroll kan da komme til å sette ned farten.
Kameraene i bilen leste bolle-reklamen som en fartsgrense. Biler med ISA og adaptiv cruisekontroll kan da komme til å sette ned farten. (Illustrasjon: Martin Blystad, Statens vegvesen)

Intelligent hastighetsassistent blir et krav i alle nye biler.

Intelligent hastighetsassistent, også kalt ISA (Intelligent Speed Assistant), er ganske vanlig i nyere biler. Systemet leser av fartsgrenseskilt mens man kjører, viser fartsgrensen på dashbordet og varsler hvis du kjører for fort.

I oktober testet Statens vegvesen ISA-funksjonen i fire ulike bilmodeller. 

– Noen av bilene i forsøket trodde at fartsgrensen forbi reklameskiltet for bakverk var 10 km/t. Her leste kameraet på bilen tallet i reklamen og tolket dette som et fartsgrenseskilt, selv om 10 km/t ikke er en gyldig fartsgrense på offentlig vei i Norge, sier Alexander Svindseth, overingeniør i Statens vegvesen.

Krav fra neste år

ISA baserer seg på kartdata og kamera montert i bilen. Svindseth sier at andre potensielle feilkilder kan være utdaterte kartdata, eller at bilen leser skilt fra sideveier eller parallelle veier. I Norge kan også nedsnødde skilt være et problem.

Fra sommeren 2022 blir ISA et krav i alle nye typegodkjenninger, og to år senere for alle nyregistreringer.

I noen biler er ISA koblet sammen med den adaptive cruisekontrollen, noe som gjør at bilen holder en fast avstand til bilen foran og følger fartsgrensen automatisk. Da blir det ekstra merkbart hvis bilen oppfatter fartsgrensa feil, skriver Statens vegvesen i pressemeldingen.

– Det varierer fra bil til bil hvordan den reagerer. Men vi er også bekymret for at føreren kan miste oppmerksomheten hvis det skjer snodige ting og det ikke er samsvar mellom det som skjer i bilen og det man ser på veien, sier Svindseth.

Må fungere for selvkjørende biler

En annen grunn til at Statens vegvesen jobber med dette, er at de forbereder seg på en framtid med selvkjørende biler. De vil være helt avhengige av å kunne lese veimerking.

I tidligere forsøk oppdaget Vegvesenet at bilens programvare blir forvirret hvis skilt er satt opp på uventede steder eller hvis et fartsgrenseskilt er plassert på en motorveiavkjøring.

I ett forsøk ble det oppdaget svært mange 30-skilt langs en strekning. Dette viste seg å være en arbeidsbil som hadde et 30-skilt på lasteplanet.

Også lyssetting av skilt kan skape problemer for bilenes kamerasensorer. 

Blir alle skilt digitale? 

Det var Bilimportørenes landsforening (BIL) som kontaktet Statens vegvesen fordi de hadde sett at det ikke alltid er samsvar mellom fartsgrensene og hva biler oppfatter. Forsøket ble gjort med biler fra noen av BILs medlemsbedrifter.

Sintef skal nå analysere dataene fra testen, men ifølge BIL er det allerede klart at testen ga funn som kan bli nyttige for bilprodusenter og veimyndigheter. Det handler om hvordan kjøretøy skal oppfatte infrastrukturen og om maskinlesbarhet i planlegging og utforming av veganlegg.

TU har tidligere skrevet at Vegvesenet vurderer når man eventuelt kan gå over fra fysiske til digitale skilt. Alle skilt er lagret i den nasjonale vegdatabanken, og på et tidspunkt kan det tenkes at noen skilt bare trenger å befinne seg i vegdatakartet.

Vegvesenet ser også på muligheten til å høste data fra biler:

– Kjøretøy som logger og leser infrastrukturen vår, gir oss mulighet til å få en mye bedre oversikt over den infrastrukturen vi har. Og det skjer jo egentlig ganske mye. Det er skilt som tippes, blir tagget på, blir stjålet og nedsnødd. Da kan vi benytte det som en positiv sjanse å få noe tilbake fra kjøretøyene. De kan fortelle oss at de ikke forstår skiltingen vår på et punkt, men at deres digitale kartsystem sier at det skal finnes et skilt der, sa sjefingeniør Thomas Levin til TU i 2017.

Les også

Kommentarer (49)

Kommentarer (49)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå