Amerikanske og russiske utsendinger møtes mandag i Wien for å begynne forhandlinger om å fornye nedrustningsavtalen.
De to rivalene fra den kalde krigen er verdens overlegent største atommakter. Begge sitter fortsatt på over 5.000 kjernefysiske stridshoder – langt flere enn noe annet land på kloden.
Militær opprustning i Kina vekker likevel bekymring i USA, som krever at kineserne må ta del i en ny versjon av Ny Start.
– Et sete venter på Kina i Wien, skrev den amerikanske utsendingen Marshall Billingslea på Twitter nylig.
– Må vise ansvar
Billingslea leder den amerikanske delegasjonen i Wien, mens viseutenriksminister Sergej Rjabkov er Russlands representant.
I Twitter-meldingen skrev Billingslea at land som oppnår status som stormakt, må vise ansvar. Han kritiserte det han kalte «en kinesisk mur av hemmelighold» rundt Kinas kjernefysiske opprustning.
Men så langt har Kina verken latt seg presse eller lokke til forhandlingsbordet sammen med USA og Russland.
I stedet har Kina beskyldt USA for å prøve å dytte sitt ansvar over på andre.
– USA forsøker å dra Kina inn i denne saken hver gang den kommer opp, sa en talskvinne i utenriksdepartementet i Beijing for halvannen uke siden.
– Virkelighetsfjernt
Regjeringen i Russland mener det er urealistisk å få Kina til å delta i nedrustningsforhandlingene.
USAs krav er abstrakt og virkelighetsfjernt, sa den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov tidligere i år. Han la til at det var uklart om USA i det hele tatt ønsker å videreføre Ny Start.
I forkant av forhandlingene i Wien har ikke Russland direkte gått imot forslaget om å inkludere Kina – men sagt at det i så fall også kan være aktuelt å invitere Storbritannia og Frankrike.
Både Kina, Storbritannia og Frankrike antas å ha mellom 200 og 350 kjernefysiske stridshoder hver.
Forsvarssjefen tar sjansen på litt mindre forsvar
Trakk seg fra INF
Hvis forhandlingene om Ny Start ikke fører fram, utløper nedrustningsavtalen i februar neste år.
I så fall vil USA og Russland for første gang på mange tiår stå uten noen tosidige avtaler som regulerer landenes enorme atomarsenaler.
USA har også trukket seg fra flere andre avtaler om atomvåpen og nedrustning i løpet av årene Donald Trump har vært president.
Trump besluttet i fjor å trekke USA fra INF-avtalen, som forbød USA og Russland å utplassere landsbaserte mellomdistanseraketter.
Begrunnelsen var at Russland hadde handlet i strid med avtalen, noe regjeringen i Moskva benektet.
Mindre samarbeid
I forrige måned valgte Trump å trekke USA fra Open Skies-avtalen, som tillot USA, Russland og over 30 andre land å fly overvåkingsfly over hverandres territorier.
Avtalen er blitt ansett som viktig for å fremme internasjonal tillit og unngå konfliktsituasjoner.
Skepsis til internasjonalt samarbeid har vært et av Trumps tydelige politiske kjennetegn som president. Han har også trukket USA fra avtalen om Irans atomprogram og klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015.
Midt under koronapandemien valgte han å kutte alle USAs bånd til Verdens helseorganisasjon (WHO).
Selv har Trump argumentert med at avtalene var for dårlige, eller at de allerede var brutt av andre land. Han har anklaget WHO for manglende reformer og for å samarbeide altfor tett med Kina.
– Kan utløse våpenkappløp
Formålet med Ny Start er å sikre at USA og Russland fortsetter å redusere antall atomvåpen. Nedrustningsavtalen ble inngått i 2010, og den avløste en tidligere avtale inngått mellom USA og Sovjetunionen.
At avtalen nå går en usikker skjebne i møte, har utløst frykt for at landene i stedet skal bygge opp sine atomarsenaler.
Tapet av viktige kommunikasjonskanaler mellom Russland og USA kan potensielt føre til et nytt våpenkappløp, advarte Shannon Kile ved fredsforskningsinstituttet SIPRI i Stockholm nylig.
I en ny rapport påpeker SIPRI at både USA og Russland er i ferd med å oppgradere og modernisere sine atomvåpen – selv om antallet enn så lenge er på vei ned.
Samtidig fortsetter Kina å utvide sitt atomarsenal. Det gjør også India, ifølge SIPRI.
Det totale antallet atomvåpen i verden antas å ligge rundt 13.400, fordelt på ni land. Over 90 prosent av våpnene befinner seg i USA og Russland.
Avis: Vil presse Ukraina til å gi opp områder
