Babcock overtok luftambulansetjenesten i Norge 1. juli, men beredskapen har i ettertid vært redusert fordi flyene ikke har vært operative. For å bøte på den svekkede beredskapen har luftambulansetjenesten satt inn innleide fly. Forsvaret har i tillegg satt inn et Bell 412 helikopter for å bøte på situasjonen.
Kriseløsningen med innleide fly og helikopter skulle i utgangspunktet gjelde til 12. juli, deretter ble den gjeldende til 19. juli og nå gjelder kriseløsningen til 2. august.
– I neste uke nærmer vi oss full beredskap, men har valgt å fortsette med støtte fra Sverige. I tillegg har Luftambulansetjenesten leid inn helikopter fra Forsvaret og to ekstra jetfly for å dekke behovet for å frakte pasienter, skriver daglig leder Marius Hansen i Babcock Scandinavian AirAmbulance i en e-post via kommunikasjonsrådgiver Roger Solheim.
Nå flyr norske F-16 sørover for å trene opp ukrainske flygere
Pilotene har ikke trent på nye fly
Babcock har 10 Beech B250-fly som opererer på kortbane og en Citation Latitude jet for Luftambulansetjenesten HF. B250 er en oppgradert versjon av ambulanseflyene som har vært brukt i tjenesten i mange år.
Jeten og en B250 er stasjonert på Gardermoen. De øvrige flyene er stasjonert på basene i Kirkenes, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Alta.
Problemet er at pilotene ikke er trent for de nye flytypene. Solheim har tidligere sagt til Nordlys at de 91 pilotene som ble med fra den forrige operatøren ikke kunne trene på den nye flytypen før overtakelsen.
Overlege Mads Gilbert har kommet med krass kritikk av Babcock i VG og i et leserinnlegg i Nordlys, der han blant annet ber om at selskapet gjør opp for seg.
Babcock fikk kontrakten om luftambulansetjenesten allerede i 2017. Hansen sier at de ikke regnet med at 91 av pilotene fra den forrige operatøren ville fortsette i jobben under Babcock.
– I det opprinnelige tilbudet var det lagt opp til en miks av piloter som var rekruttert eksternt og ferdig trent før overtakelsen, og piloter fra tjenesten. Den spesielle situasjonen vi står i nå oppsto fordi vi valgte å garantere alle pilotene i tjenesten jobb videre etter overtakelsen, og fordi så mange som 91 ønsket dette. De 91 er omtrent det antallet som kreves for å få vaktplanene til å gå opp gjennom et driftsår, og da var det ikke rom for ytterligere rekruttering ut over de 14 vi allerede hadde ansatt. Vi visste at det ville ta tid å få alle de 91 pilotene operative igjen etter overtakelsen. Vi er opptatt av å sikre en trygg beredskap for alle pasienter. I tiltaksplanen er det de to første ukene som er beskrevet som mest krevende. Dette er grunnen til at vi har forsterkninger fra vårt svenske søsterselskap, sier han i e-posten.
Kontrakt til 731 mill. skal gi færre problemer
70 tilgjengelige piloter
Denne uken vil det totalt være 70 tilgjengelige piloter, ifølge Hansen, som tror de vil komme i en normal situasjon innen kort tid. Hva kriseløsningen har kostet, er ikke kjent, og Hansen vil ikke si hvor mye av ekstrakostnaden Babcock skal betale.
– Diskusjoner rundt dekning av kostnader i forbindelse med overtakelsen skal vi ta direkte med myndighetene, sier han.
Opplæringen av pilotene krever åtte dager med klasserom- og simulatorundervisning og et varierende antall timer med praktisk flytrening med instruktør.
