DEBATT: Autonome skip

Autonome skip er fremdeles en god idé!

Autonome skip vil øke sikkerhet og konkurransekraft i verdens og Norges eldste og beste transportsystem: Sjøtransporten.

Yara Birkeland er et autonomt konteinerskip. Ligger ved kai med gantrykran til lasting og lossing, samt portalkran med en ferdig fylt container.
Yara Birkeland er et autonomt konteinerskip. Ligger ved kai med gantrykran til lasting og lossing, samt portalkran med en ferdig fylt container. (Illustrasjonsfoto: Yara)

Autonome skip vil øke sikkerhet og konkurransekraft i verdens og Norges eldste og beste transportsystem: Sjøtransporten.

  • Debatt

TU.no ga Emil Aall Dahle en god analyse av utfordringer med autonome skip – ubemannede skip som styres av automasjon om bord, med støtte fra et RCC – «Remote Control Centre». Vår plan er ikke å fjerne «menneskelige feil» eller sjøfolk som yrkesgruppe.

Fokuset på menneskelige feil er diskutabelt og er ikke et viktig poeng for oss, men autonome skip kan øke sikkerheten: Arbeid i RCC blir mer regulert og gir bedre konsentrasjon om kritiske oppgaver; autonome skip kan gi støtet til mer aktiv trafikkregulering og øke sikkerheten til sjøs; og autonome skip vil eliminere arbeidsulykker til sjøs.

Konseptet kan også skape arbeidsplasser: Automatisering gjør lønnsutgifter mindre viktig og kompetanse viktigere. Dette gjør det attraktivt å flagge skip hjem til Norge.

Les også

Fremtidens behov og krav

Det viktigste er å lage nye transportsystemer som møter fremtidens miljø- og energi-krav.  Midlet er fleksibel og robust sjøtransport med flere og mindre skip. Dette er kun økonomisk mulig med automatisering.  Et mål er å overføre langtransport fra bil til sjø. Reduksjon av CO₂-utslipp er viktig, men reduksjon av dødsulykker, reduksjon av støv og støy og bedre fremkommelighet er viktigere. Da må sjøtransporten få flere avganger og gå til mindre havner nærmere der lasten er.

COVID-19 viser at vi kan redusere persontransport, men råvarer og viktig utstyr må fremdeles flyttes. Krisen kan gi økt selvforsyning og redusere internasjonal transport, men kan også øke kravet til robusthet og fleksibilitet. Karbonnøytrale skip for lange distanser vil få dramatisk økte drivstoffkostnader, og bedre logistikk blir nødvendig. Mindre skip øker drivstoffbruk per tonn, men autonome skip gir større fleksibilitet og robusthet. Vi får lavere energiforbruk ved å øke fyllingsgrad og redusere tilbringertransport.

Misforståelser om autonome skip

Dahle har mange gode poeng i sin artikkel, men konklusjonene ser ut til å være basert på en del misforståelser om hva autonome skip egentlig er.

Helt autonomt: Sikker, samtidig samhandling med flere bemannede skip er komplisert. Vi tror ikke på hel-automatising i dag, men bruker RCC til å assistere. Skip er store nok til at RCC kan forsvares økonomisk og vi reduserer behovet for kostbar og kompleks automasjon. RCC vil gjøre skipet sikrere og rimeligere.

AI: AI får ikke en avgjørende betydning for autonome skip. Eksisterende teknologi er tilstrekkelig avansert, og assistanse fra RCC når automasjonen kommer til kort blir hovedprinsippet. Vi arbeider nå med testing og kvalifisering av teknologien.

Regelverk mangler: Dette er riktig, men Norge, EU og flere andre europeiske land arbeider med å endre regelverkene. I Norge er los og farvannsloven oppdatert. Det blir snart mulig å operere i nasjonale og internasjonalt farvann, med avtaler mellom berørte flagg-, kyst- og havnestater.

VTS: RCC er ikke VTS. VTS opereres av kyststat og RCC for skipseier. Dette klargjør ansvarsforhold. Vi tror allikevel på mer aktiv samhandling med VTS, også for konvensjonelle skip. Dette gir sikrere og mer effektiv sjøtransport for alle.

Behov for folk om bord: Passasjertransport er krevende – men ikke umulig, men vi ser mest på lasteskip. Nye tekniske løsninger, blant annet elektrisk drift, bedre maling og utskiftbare generatorer, reduserer arbeidsbehovet om bord.

Kostnad: Vi tror ikke at autonome skip være billigere enn konvensjonelle skip. Drivkraften er å lage transportsystemer som totalt sett er bedre og billigere, selv om skipstransport kan bli dyrere.

Kommunikasjon: Kapasitet og tilgjengelighet er viktigst, feil kan håndteres av protokollene. Nye satellittsystem og mobilnettverk (5G) bidrar med kapasitet og tilgjengelighet. RCC blir ikke avhengig av «havet, minutt for minutt» på video! Andre og mer effektive metoder for overvåkning og styring er under utvikling.

Posisjonering: Satellittnavigasjon er enkel å forstyrre, så alternativer er nødvendige. Muligheter er radiopeiling mot AIS basestasjoner, optisk peiling mot seilingsmerker eller geografi, navigasjon med bunntopologi og mye annet.

Piratangrep: Pirater er ofte ute etter løsepenger for mannskap så autonome skip har en fordel. Det er heller ikke lett å stjele skip eller last når skipet fjernstyres fra land. Det er uansett ikke et stort problem i Nord-Europa.

Ansvarsforhold: Autonome skip operer på faste ruter og faste havner. Avtaler kan inngås med involverte myndigheter og organisasjoner om deling av kostnader, ansvarsforhold og sikkerhetsnivå. Behovet for internasjonal regulering er ikke akutt.

Dahles artikkel er en god og systematisk beskrivelse av utfordringene med autonome skip, og også av mulighetene for synergier med konvensjonell skipsfart. Utfordringene møtes med norsk forskning og utvikling, og vi tror dette vil øke sikkerhet og konkurransekraft i verdens og Norges eldste og beste transportsystem: Sjøtransporten.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå