På en konferanse om samfunnssikkerhet i Stavanger torsdag kom det fram at de tre ikke er enige om hvor stor atomtrusselen mot Norge er, men alle er enige om at kjernekraftverk i Europa og skip med atomreaktorer utenfor Norges kyst er alvorlige risikofaktorer.
– Kjernekraften er blitt mye sikrere enn den var for 20-30 år siden, spesielt den russiske, men det er fortsatt en risiko for ulykker med utslipp til det ytre miljøet, og da bør vi være bevisste på å ha en beredskap slik at vi kan håndtere konsekvensene, sier direktør Ole Harbitz i Statens strålevern til NTB.
Bevisste
I arbeidet med å identifisere trusselbildet mot Norge i dag, går Statens strålevern bredt ut:
– Vi ser på kjernekraftverkene, men vi ser også på atomreaktorer i skip, både militære og sivile fartøy. Vi er også bevisste på de kildene vi har i Norge. Uansett hvor i verden noe skjer, vil det dessuten være norske borgere og norske interesser eksponert, slik vi så da ulykken rammet Fukushima, sier han.
Bred satsing
Harbitz mener Norge er der vi bør være når det gjelder beredskap, med et par unntak:
– Jeg tror vi kunne øve mer, vi har hatt for lite øvelser ute på bakken, så der har vi noen utfordringer. Men ellers har vi en organisering av beredskapen som sikrer godt samarbeid på tvers av alle berørte myndigheter, og det er veldig viktig.
Uvisst
Miljøvernminister Erik Solheim (SV) mener det er viktig å satse bredt på beredskap:
– Vi vet ikke hvilke trusler vi kan bli rammet av eller når de vil inntreffe. Det farligste man gjør ved beredskap er å forberede seg på én spesifikk ting. Man må forberede seg bredt.
Her får han støtte fra daglig leder og atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona:
– Hadde du spurt meg for ett år siden hvor neste store kjernekraftulykke ville komme, hadde jeg sagt Russland, ikke Japan, sier han.
Skulle han gjette i dag, ville han fremdeles sagt Russland, på grunn av de utdaterte anleggene der og et sikkerhetsnivå som ikke er på høyde med anleggene i Vesten.
– Men jeg blir ikke lenger overrasket om ulykker skulle skje andre steder.
En del av hverdagen
Fiktive scenarioer viser at Norge kan bli hardt rammet ved utslipp for eksempel ved Sellafield i Storbritannia. En normal regnværsdag på Vestlandet kan et utslipp på 1 prosent ved Sellafield kunne medføre forurensning sju ganger verre enn den som rammet Østlandet etter ulykken ved Tsjernobyl-anlegget i 1986. Selv om det er tenkte scenarioer, er trusselen overhengende:
– Forurensingen fra Sellafield er allerede reell. Vi har sett eksempler på at det som slippes ut hos britene i havet gjerne ender opp utenfor hos oss og på vårt matfat, poengterer Bøhmer i Bellona.
Erik Solheim mener vi er nødt til å akseptere trusselen:
– Kjernekraftverk vil eksistere i verden i overskuelig framtid. Det kan komme nye, store uhell. Alt annet enn å forberede seg på at dette kan treffe Norge ville være å stikke hodet i sanden.
Blir ikke erstattet
Bøhmer i Bellona tror derimot kjernekraftens dager er talte.
– Mange av atomkraftverkene i Europa og USA vil være pensjonert om 10-20 år. Jeg tror ikke at de blir erstattet, rett og slett på grunn av økonomi. I fjor var det å installere fornybare energikilder som sol og vind billigere enn å bygge et atomkraftverk hvis du ser på pris per kilowattime.
