Atomavfall på Kjeller 

Atomopprydding på Kjeller blir fire ganger dyrere enn antatt

Det er 14 ganger mer atomavfall på Kjeller enn antatt, viser ny rapport. Nå mer enn firedobles estimatet for hva det koster å rydde opp.

Det blir fire ganger så dyrt som først antatt å rydde opp i atomavfallet på Kjeller.
Det blir fire ganger så dyrt som først antatt å rydde opp i atomavfallet på Kjeller. (Foto: Eirik Helland Urke)

Det er 14 ganger mer atomavfall på Kjeller enn antatt, viser ny rapport. Nå mer enn firedobles estimatet for hva det koster å rydde opp.

Det kan koste over fire milliarder kroner å rydde opp i atomavfallet på Kjeller utenfor Oslo. Det viser en ny rapport fra DNV GL som Teknisk Ukeblad (TU) har fått tilgang til. Det er mer enn fire ganger mer enn hva som ble antatt for bare tre år siden.

– Det er betydelig større avfallsmengder enn man forutså for noen år siden, og det er beregnet å ta mye lenger tid å dekommisjonere anleggene enn man først trodde, sier direktør Pål Mikkelsen i Norsk nukleær dekommisjonering (NND) til TU.

Årsaken er at det er 14 ganger mer avfall på Kjeller enn hva som ble anslått, og at ryddejobben kan ta opp til 22 år, heller enn bare 15 som ble estimert for tre år siden.

Der utredningen for tre år siden anslo en prislapp på vel 890 millioner (2016-kroner) for å rydde opp på Kjeller, anslår nå DNV GL i dag kostnadene til 3,6 milliarder. 

Les også

Kan koste 4,5 milliarder

Pål Mikkelsen er direktør i Norsk Nukleær Dekommisjonering og vil få ansvaret for å rydde opp i norsk atomavfall. Foto: NND

Men det stopper ikke der. For når Stortinget skal beslutte en investering av denne typen, brukes gjerne estimatet p85, som viser til at det er 85 prosent sannsynlighet for at kostnaden ligger innenfor det gitte anslaget. Med slike sannsynlighetsberegninger, blir kostnadsanslaget ifølge samme rapport fra DNV GL 4,5 milliarder kroner.

Mikkelsen sier det er utfordrende å skille de nukleære anleggene på Kjeller fra de andre bygningene og områdene som ikke har vært brukt til nukleær virksomhet.

– Det er betydelig høyere kompleksitet på oppgavene enn man forutså, sier Mikkelsen.

Siden atomforskningen startet på Kjeller på 1950-tallet, har tre ulike atomreaktorer vært i drift, sammen med flere lagre for atomavfall, og også et laboratorium for forskning på atombrensel. Det er dermed flere bygninger og anlegg som må tas fra hverandre på forsvarlig vis, dekontamineres og kjøres bort, før området kan friklassifiseres.

Institutt for Energiteknikk, som har drevet de tre reaktorene, har fått gode skussmål for forskningen sin. Nylig viste en utredning fra det Nordiske analysebyrået Oxford Reseach at forskningen ved den siste reaktoren, Jeep 2, har hatt nytteverdi både nasjonalt og internasjonalt.

Likevel måtte Jeep-2-reaktoren på Kjeller stenge ned før sommeren, etter at IFE hadde oppdaget alvorlige korrosjonsskader på den.

Les også

Haldenreaktoren kommer i tillegg

Både reaktortankene og det brukte atombrenselet til de tre reaktoren som har vært i drift på Kjeller, ligger fortsatt lagret på IFEs område. Der kan det ikke bli værende.

Det norske atomavfallet

 TU har i en serie artikler skrevet om det norske atomavfallet.

  • Siden den første norske atomreaktoren ble satt i drift i 1951, har Norge hatt fire reaktorer i drift
  • Den største av disse var Haldenreaktoren, som ble stengt i 2018
  • Norge har en gjenværende forskningsreaktor, Jeep 2. Også denne kan nå bli permanent stengt
  • Kostnaden for å rydde opp i atomavfallet er beregnet til 14,5 milliarder kroner.

23. mars: Atomavfallet ble lastet ned i en brønn på Kjeller i 1961. Nå er det Norges største atomproblem

25. mars: Norge har tatt i mot høyaktivt atomavfall fra andre land - uten avtale om retur

27. mars: Miljøbevegelsen reagerer: – IFE har holdt offentligheten for narr om atomavfallet

3. april: Å rive Haldenreaktoren kan ta 20 år. Slik jobber de som har fått oppgaven.

NND ble opprettet som en ny statlig etat i august 2018 for å ta seg av alt avfallet. Direktør Pål Mikkelsen sier han ikke er overrasket over at kostnadene for å rydde opp nå øker.

– Nei, denne gangen er jeg ikke det. Etter at vi i vinter fikk kraftig økte kostnadsestimater for riving av Haldenreaktoren, var vi forberedt på at det også ville komme høyere estimat for Kjeller, sier han.

For IFE har også hatt en fjerde reaktorer i drift, nemlig Haldenreaktoren. Aftenposten kunne i januar avsløre at også kostnadene for å rive denne er langt høyere enn forventet.

Haldenreaktoren ble besluttet stengt for et års tid siden. Ifølge rapporten TU har fått tilgang til, vild et koste 3,4 milliarder å rive Haldenreaktoren alene. Det såkalte P85-alternativet estimerer kostnaden til 4,27 milliarder.

Den totale kostnaden for å dekommisjonere atomanleggene på Kjeller og i Halden kan dermed beløpe seg til over 8,7 milliarder, konkluderer DNV GL.

– Rapporten er grundig og får frem hvor omfattende, kompleks og krevende oppgave det er å bygge ned atomanleggene på Kjeller, skriver IFEs administrerende direktør Nils Morten Huseby i en e-post til TU. 

På toppen av disse kostnadene vil det komme en ekstrakostnad for å bygge nye lagre for det brukte atombrenselet og de gamle reaktorkomponentene. De totale anslagene for å rydde opp i norsk atomavfall, og bygge nye atomlagre, er anslått til rundt 15 milliarder. Men med de nye tallene fra DNV GL, vil prislappen bli høyere. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har lovet en stortingsmelding om saken i løpet av våren 2020.

NND overtar i 2022

Forutsigbare rammevilkår og finansiering er sentralt for å lykkes med oppgaven, så det er veldig bra at regjeringen utarbeider Stortingsmelding for arbeidet, skriver IFE-direktør Huseby.

Pål Mikkelsen sier NND har som mål å overta alle de nedlagte nukleære anleggene i løpet av 2022.

– Det avhenger av at vi får nødvendige konsesjoner blant annet for reell dekommisjonering, sier han til TU.

– Men vi har en plan om å bygge opp nødvendig kompetanse, og også ta over mye av IFEs ressurser på dette området i perioden 2020 til 2022, sier han.

Han sier det er vanlig at det tar fem år fra reaktoren stenger, til man starter dekommisjoneringen.

– Nå er det gått ett år siden Haldenreaktoren ble stengt. Vi tror vi kan fysisk kan starte dekommisjonering i løpet av fire år fra årsskiftet 2020, sier han.

Les også

Kommentarer (21)

Kommentarer (21)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå