ATOMKRAFT

Atomlobbyen kuttet EUs ambisjoner for fornybar energi

Europaparlamentet og Kommisjonen ville sette EUs mål for fornybar energi til 45 prosent, men atomlobbyen anført av Frankrike ville det annerledes. Dermed endte de på 42,5 som forpliktende målsetting.

Den franske energiministeren Agnès Pannier-Runacher (t.v)leder EUs atomlobby, i midten energikommissær Kadri Simson og til høyre Spanias energiminister Teresa Ribera Rodrigues som er skeptisk til atomkraft.
Den franske energiministeren Agnès Pannier-Runacher (t.v)leder EUs atomlobby, i midten energikommissær Kadri Simson og til høyre Spanias energiminister Teresa Ribera Rodrigues som er skeptisk til atomkraft. Foto: Ministerrådets pressetjeneste
Alf Ole AskBrussel-korrespondent for Energi og Klima
11. apr. 2023 - 09:06

Frankrike har sammen med åtte andre EU-land lenge argumentert for at atomkraften må sees på som en nullutslippsteknologi når det gjelder klimagasser. De har ment at denne bør kunne brukes for å produsere såkalt grønt hydrogen. Noe de delvis fikk medhold i da Kommisjonen nylig presenterte reglene for hydrogen-produksjon.

Men atomkrafttilhengerne gikk et skritt lenger da de i uken før påske nektet å gå med på å øke EUs fornybarkrav til 45 prosent av det totale energikonsumet innen 2030. De ønsket ikke å gå lenger enn til 40, men gikk med på 42,5 etter at de fikk inn formuleringer som løfter frem atomkraften.

Mye atomkraft – mindre fornybart

Land som for eksempel Frankrike og Sverige har lave utslipp fra sin produksjon av strøm. I Frankrike fordi landets dominerende energikilde er atomkraft, Sverige fordi det har atom- og vannkraft.

«Teksten sier at land med lave karbonutslipp er pålagt å bruke mindre fornybar energi i produksjonen av hydrogen enn andre land. Dette reduserer på en effektiv måte kravene til at industrien skal skifte til fornybare ressurser, skriver politisk direktør Luke Haywood i European Environment Bureau (EEB) i en e-post til Energi og Klima.

EEB er et nettverk som består av 180 klima og miljøorganisasjoner i mer enn 30 land.

Kompromisset som Ministerrådet og Europaparlamentet, med hjelp av kommisjonen, kom frem til var at man anser hydrogen produsert med atomkraft som lavkarbon.

Den belgiske klimaminister Alain Maron ledet møte og kunne konstatere betydelig bekymring blant EUs klimaministere.
Les også

EU-landene bekymret: Frykter de økonomiske virkningene av klimapolitikken

Atomkraft dikterte fornybart mål

Haywood fortsetter: «Såvidt jeg vet er dette første gangen at fornybarmål på noen måte er endret av andre lavkarbonteknologier og på den måten undergraver dette målsettingen med direktivet for fornybar energi.»

I sin e-post minner han om at en rekke medlemsland sammen med Kommisjonen og Europaparlamentet argumenterte for minst 45 prosent som et mål. Men endte på 42,5 pluss 2,5 prosent som er frivillig.

«Begge disse målene vil glede de landene som håper at atomkraft skal hjelpe dem med avkarbonisering», avslutter Haywood.

Det var etter en maraton-forhandling på 14 timer at en på morgenen 30. mars kom til enighet. Atomkraftlandene var mange nok til å blokkere en avtale. Den endelige avtalen som nå er inngått skal godkjennes av Europaparlamentet og Ministerrådet før den blir lov. Samtidig med at EU-landene kranglet om atomkraftens rolle i fornybardirektivet, blokkerte Tyskland den allerede fremforhandlede avtalen om å stanse salg av nye biler med forbrenningsmotor etter 2035. Uten en avtale alle stilte seg bak, kunne EU risikere at et eventuelt forslag ikke ble godtatt av Rådet.

Fornøyde atomkraftvenner

Og de som argumenterte for å gi atomkraften anerkjennelse som utslippsfri var ganske fornøyd.

Ifølge lederen for Europaparlamentets miljøkomite, franskmannen Pascal Canfin, anerkjenner kompromisset atomkraftens spesielle rolle. "Den er hverken grønn eller fossil,» skrev han på Twitter.

Bakgrunnen for dette er at hydrogen laget med elektrolyse med strøm fra atomkraftverk karakteriseres som lavkarbon.

Den franske energiminister Agnès Pannier-Runacher sa at avtalen var et viktig skritt i retning av å anerkjenne atomkraftens rolle i å redusere utslipp.

Energikommissær Kadri Simson inviterer til en omfattende dugnad for å skape en levedyktig produksjon av små modulære atomkraftverk.
Les også

Inviterer Norge til å utvikle atomkraftverk – skal bli Europas nye industri

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Trenger atomkraften

I forbindelse med EU-toppmøte i slutten av mars var den svenske statsministeren, Ulf Kristersson, tydelig på atomkraftens rolle.

– Vi deler i bunn og grunn Frankrikes oppfatning om at atomkraften er en helt avgjørende del av klimaomstillingen, sa han.

Og det var Sverige som ledet forhandlingene på vegne av medlemslandene og som snekret kompromisset.

I løpet av få år har atomkraften fått en betydelig økt anerkjennelse i EU. Den er sammen med gasskraft, på visse strenge vilkår, karakterisert som en bærekraftig investering i EU. Det er omfattet av taksonomien.

Rett nok fases atomkraften ut i Tyskland og har sine svorne motstandere også i andre land som Danmark, Østerrike og Luxembourg.

11 land samlet seg i slutten av mars bak et brev der de advarte mot å ha med atomkraft som endel av målet for fornybar, mens det var minst ni land som før kompromisset ble inngått ville ha dette med.

Under fransk ledelse har hele 13 land nylig signert på at de ønsker at det er behov for «fordelaktige industrielle og finansielle rammeverk for nye atomkraftprosjekt,» skriver Reuters.

Artikkelen ble først publisert hos Energi og klima.
IFE-direktør Nils Morten Huseby ser muligheter for mer forskning på kjernekraft i Norge gjennom samarbeid med EU.
Les også

IFE: – Vi er for kjernekraft, men ikke nødvendigvis i Norge

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.