Det er ikke alle som vet dette, men rundt halvparten av Norges energibruk er fortsatt fossil. Oljeplattformer, lastebiler, industri og 2,3 millioner personbiler brenner fortsatt bensin, diesel og gass for å få hjulene til å gå rundt. I sum utgjør dette like mye energi som alle norsk vannkraftverk, vindkraftverk, solcelleanlegg og fjernvarmeanlegg produserer hvert år.
For å redusere klimagassutslippene skal transportmidler og annet utstyr som i dag går på fossil energi, begynne å gå på strøm. I dag kjører det over 600.000 elbiler på norske veier. Det tilsvarer hver femte personbil på veiene. I framtiden skal fem av fem personbiler være elektriske. Elbilene er selve symbolet på den omstillingen resten av samfunnet skal gjennom.
Trenger mer strøm
Innen 2030 vil Norge trenge opptil 34 TWh med ny, ren, fornybar kraft bare for å dekke det økte strømforbruket som ulike klimatiltak vil føre til, viser beregninger fra Miljødirektoratet. Strømforbruket kommer med andre ord til å øke. Vi trenger mer strøm for å nå klimamålene.
Et stort flertall på Stortinget er enige om klimamålene og at disse skal nås. Men det er ingen enighet om hvordan vi skal skaffe opptil 34 TWh med ny energi innen 2030.
34 TWh er mye kraft. Det er faktisk like mye kraft som de 15 aller største vannkraftverkene i Norge produserer i dag. Å bygge ut så mye ny strømproduksjon vil ta tid. Tid er ikke noe vi har mye av nå.
Det er tre tall som understreker alvoret i situasjonen, og som burde får Stortinget til å skjelve.
- Lave investeringer: Investeringene i fornybar energi er i dag mye lavere enn i olje og gass. For hver krone som ble investert i fornybar energi her til lands i fjor, ble mer enn sju kroner investert i olje og gass. Investeringene i olje og gass har vært jevnt høye de siste fem årene, samtidig som investeringene i fornybar har gått ned. I 2018 var de totale investeringene i fornybar energi i Norge på rundt 40 milliarder kroner. I fjor hadde dette tallet sunket til 24 milliarder kroner, viser tall fra SSB.
.png)
- Ingen nye konsesjoner: Det er foreløpig ingenting som tyder på at investeringstrenden snart vil snu. En av grunnene til dette er at det for tiden blir gitt svært få konsesjoner til bygging av ny fornybar kraftproduksjon. I 2020, 2021 og 2022 har innvilgede konsesjoner, både på vind, vann, oppgraderinger og småkraft ligget omtrent på null.
.png)
- Sterkt redusert kraftoverskudd: Kombinasjonen av et økende strømforbruk og lav utbygging av ny kraftproduksjon betyr at det norske kraftmarkedet vil bli strammere. Både Statnett og NVE advarer mot et sterkt redusert kraftoverskudd de neste årene. Det behagelige kraftoverskuddet på rundt 20 TWh i 2023 vil nærme seg null i 2027. Det kan igjen bety høyere strømpriser og at vi vil bli mer avhengige av å importere kraft fra andre land.
.png)
Risikerer arbeidsplasser
Dette vil ikke bare gjøre at Norge vil slite med å nå klimamålene. Det betyr også at vi risikerer å mislykkes med ambisjonene våre om nye arbeidsplasser; alt fra batterifabrikker i Nordland, på Haugalandet og i Arendal via hydrogenproduksjon i Kvinesdal, Skien og Hemnes til gjødselproduksjon i Porsgrunn og ammoniakkproduksjon i Hemnes og Sauda. Alt dette vil kreve mellom 30 og 40 TWh. Mye av dette er kraft vi i dag ikke har.
Hvis vi ikke har strøm nok til slike etableringer her til lands, eller hvis strømmen blir for dyr, risikerer vi at de som står bak, heller velger å bygge fabrikkene sine i andre land der forholdene ligger bedre til rette. Det vil føre til at vi får færre nye arbeidsplasser og lavere skatteinntekter.
Stor skattebelastning på fornybart
Det er flere grunner til at investeringene i fornybar kraft er synkende. Noe skyldes selvsagt at motstanden mot vindkraft har vært stor enkelte steder. Det har gjort at nye søknader har blitt liggende på vent, eller at konsesjoner ikke har blitt godkjent.
Men minst like viktig er det at skattebelastningen til fornybarsektoren har økt kraftig den siste tiden. Vindkraft og vannkraft betaler i dag like høye, og noen ganger høyere, skatter som det olje- og gassvirksomheten gjør. Dette påvirker selvsagt investeringsviljen blant fornybarselskapene.
Det eneste Stortinget har gjort for fornybarbransjen de siste årene, er faktisk å svekke bransjens konkurransekraft. Fornybarbransjen har fått tøffere rammevilkår, mens olje- og gassvirksomhetens rammevilkår har blitt bedre. Dette har skjedd i en periode der utslippene skal ned, ikke opp.
I sum bidrar dette til det motsatte av et grønt skifte, slik et nært samlet Storting har sagt at de vil ha.
Nye EU-råd om sol-og vindkraft – kan bli bindende
