Absolutt AS-I 3:4

AS-I: Idriftssettelse og drift

Vi ser på igangkjøring, drift og ulike generasjoner av AS-Interface.

Det er en smal sak å bytte AS-Interface-slaver.
Det er en smal sak å bytte AS-Interface-slaver. (Bilde: )

Vi ser på igangkjøring, drift og ulike generasjoner av AS-Interface.

Glem generasjonskløften

Selv om det lanseres nye versjoner av AS-Interface, som håndterer flere og nye signaltyper, er bakoverkompabilitet et ufravikelig krav. De eldste produktene skal spille sammen med de nyeste.

Fram til i dag finnes 3 utgaver av AS-Interface på markedet. Den opprinnelige kalles generasjon 1, eller spesifikasjon 2.0. Her er 31 adresser tilgjengelig, med inntil 4 DI og 4 DO per node, totalt 128 DI og 128 DO. Analoge signaler er mulig, men krever programmering i PLS/styringssystem. Syklustiden er 5 ms.

Rundt år 2000 kom generasjon 2 (spesifikasjon 2.11). Antallet adresser ble doblet til 62 (”31A” og ”31B”), på bekostning av antall utgangssignaler per node (fra 4 til 3 DO) og økt syklustid (10 ms). Vi får totalt 248 DI og 186 DI, og det blir enklere å benytte analoge signaler. Generasjon 1 slaver har fortsatt 5 ms syklustid på denne versjonen, mens analoge signaler, med 14 bits oppløsning, har inntil 70 ms per oppdatering. I tillegg til AI og AO for strøm og spenning, 0/4 -20 mA eller 0/2-5/10 VDC, finnes inngangsmoduler for PT 100 temperaturelement.

I generasjon 3 (spesifikasjon 3.0) får vi tilbake utgangssignalene vi ofret, og har inntil 248 DI og 248 DO, fordelt på 62 noder. Prisen er doblet syklustid for DO til 20 ms, mens DI oppdateres på 10 ms. Antall analogslaver øker, og det er mulig å kombinere analoge og digitale signaler i en slave. Seriell overføring av data introduseres (50 baud). Dette kan for eksempel benyttes for tekstdisplay og kommunikasjon med intelligente sensorer og aktuatorer.

Absolutt AS-I

Artikkelserien ”Absolutt AS-I” er utviklet i tett samarbeid med Agnar Sæland hos Pepperl+Fuchs AS.

Han hadde mange års automatiseringserfaring fra metallurgibransjen før han på midten av 1990-tallet meldte overgang til leverandørsiden. Sæland har lang erfaring med Pepperl+Fuchs produkter for ”Factory Automation”, eller stykkproduksjon.

Som i alle andre anlegg er systematikk og merking viktig for å få fullt utbytte av teknologien.

Merk begge deler

Alle slavene må adresseres og merkes med adresse og tag nr. Ettersom mange slaver består av to deler, en elektronikk- og tilkoblingsdel, er det smart å merke begge, gjerne før montering. Selv om slaven må byttes, vil merkingen i anlegget opprettholdes. I mange anlegg forsvinner både tag nr. og adressemerking under feilsøking og reparasjon en sen nattetime. All adressering skjer elektronisk, enten fra PC/PLS eller ved hjelp av handholdt adresseringsterminal.

Når dette er gjort, og mastermodul og strømforsyning kobles til, er det enkelt å lagre den aktuelle konfigurering i mastermodulen, og sette anlegget over i driftsmodus.

Automatisk adressering

En annen metode er å lagre riktig konfigurering i mastermodulen, koble til denne og strømforsyningen, og så montere modul for modul mens anlegget står med spenning på. Ved denne metoden blir modulene adressert automatisk etter hvert som de monteres på bussen. Det er viktig å montere modulene i riktig rekkefølge, da de tildeles første ledige adresse med riktig I/O / ID-kode. Også her er det viktig å være nøye med merking.

AS-Interface forholder seg til to modus konfigureringsmodus og driftsmodus. I konfigureringsmodus vil mastermodulene syklisk avspørre alle slavene som er tilkoblet, ”detected slaves”. På en del mastermoduler vises adressene på et display etter hvert som de avspørres. Dette gjør det enkelt å se om alle er med. Også moduler med adresse 0 vil bli registrert.

I konfigureringsmodus fungerer ikke automatisk adressering, og vi får ikke lov å skifte over til driftsmodus så lenge det er en slave med adresse 0 tilkoblet. Driftsmodus benyttes under normal drift. Her fungerer automatisk adressering, noe som benyttes i forbindelse med feilsøking og retting. I driftmodus blir kun konfigurerte slaver aktivert, ”projected slaves”

Utskifting av moduler

Utskifting av defekt slave er meget enkelt. I tillegg til adresse, innholder hver slavemodul ID og I/O koder som benyttes til intern identifikasjon i bussen. Disse kodene beskriver hvilken type modul vi har, for eksempel en med fire inngangssignaler. Alle produsenter må benytte samme kode for lik funksjon.

Kodene benyttes av mastermodulen til å holde rede på hvilke typer slaver som er montert i anlegget. Alle slaver, som leveres fra produsent, med noen få unntak, skal ha adresse 0. Det er ikke mulig å sette et anlegg i drift dersom en modul har adresse 0. Denne er reservert av systemet selv, og benyttes i forbindelse med automatisk adressering etter utskifting av defekt modul.

Dersom en defekt slave med adresse 3 og ID og I/O-kode 8F byttes med en ny slave med adresse 0 og med samme ID / I/O-kode, vil denne bli tildelt adresse 3 i løpet av noen få ms, og anlegget kan startes igjen.

 

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå