Arkitekturens historie: Fra søyler til signalbygg

Arkitekturen er like gammel som samfunnet. Det handler om å tilrettelegge omgivelsene: å gjøre verden egnet for beboelse.

Noen har prøvd å skille mellom ”byggeri” og arkitektur, og sett sistnevnte som mer høyverdig. Kunsthistorikeren Nicolaus Pevsners trakk skillet mellom sykkelskuret og katedralen: det første var en bygning, det andre var arkitektur. I dag ville man neppe trekke et slikt skille. Arkitekturen omfatter alt som bygges, både nyttebygg og monumenter. Det betyr at ikke bare arkitekten lager arkitektur; det gjør også snekkeren, ingeniøren og selvbyggeren. Den sveitsisk-franske modernisten Charles-Édouard Jeanneret, kjent under pseudonymet Le Corbusier, var mer romslig i definisjonen enn Pevsner. For ham var arkitektur snakk om opplevelse: “alt som rører ved mitt hjerte er arkitektur” lyder et av hans berømte utsagn.

Om vi går lenger tilbake i historien ble arkitektur forstått enda videre. I den første kjente boka om arkitektur, De Architectura av romeren Vitruvius (ca. år 0) omfatter arkitektur alle menneskeskapte omgivelser, fra det største landskapet til den minste ting. Vitruvius satte høye krav til arkitekten, som han mente måtte kunne ”skrive og tegne, beherske geometri og kjenne til historiske hendelser, ha studert filosofene flittig, være bevandret i musikk, medisin og jus, og ha viten om astronomi og himmellegemenes lovmessighet.”

For Vitruvius var arkitekten med andre ord en som visste hvordan ting hang sammen. Det er en fin parallell til ordet arkitekt som jo betyr en håndverker (tekton) som kjenner til de grunnleggende prinsipper (arché).

Arkitekturhistorien er da også full av eksempler på hvordan tekniske, materielle, kulturelle, religiøse og politiske forhold spiller sammen i bygningsformer, og hvordan arkitekturen reflekterer sin særegne tid og sitt spesifikke sted.

Arkitektur er ”sivilisasjonens fossiler” sa den tyske arkitekten Gottfried Semper, og mente at man ved å se på historiske bygninger kunne lese ut en hel kulturhistorie.

Gresk arkitektur

• Gresk arkitektur er den arkitekturen som sto på det greske fastlandet i arkaisk tid ca. 900–500 f.Kr. og i antikken ca. 500 f. Kr–500 e. Kr.

  

• Den er sterkt bundet til templer og til de tre typene søyler som var vanlige; den doriske, den joniske og den korintiske.
• Et viktig prinsipp er kontrasten mellom det som bærer, det vil si søylen og det som blir båret; bjelken.
• Disse elementene har vært med oss i ulike arkitektoniske perioder helt til i dag.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

RFID-teknologien: en strøm av nye bruksområder

Romersk arkitektur

• Med romersk arkitektur menes som oftest arkitekturen i Romerriket inntil ca. 500 e.Kr.

  

• Antikkens romere ble inspirert av den greske arkitekturen, men tilpasset det ytre uttrykket til egne formål.
• Resultatet ble så forskjellig at det nærmest utgjorde en ny arkitektonisk stil.
• Ikke minst fordi romerne fant opp både buen og hvelvet.
• De greske og romerske periodene betegnes samlet som klassisk arkitektur.

Middelalderen

Middelalderen omfatter flere ulike arkitekturperioder.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

Den bysantinske arkitektur er først og fremst kirkene som ble bygget i det bysantinske riket.

• Arkitekturen hadde sin bakgrunn i den tidlige kristne perioden. Da flyttet keiser Konstantin hovedstaden i Romerriket fra Roma til Bysants på 300-tallet.
• I denne perioden var det basilikaen som var dominerende, men det fantes andre forbilder for arkitekturen, for eksempel sentralbygningen. Denne var basert på sirkelen og brukt i badeanlegg, templer og mausoleer.
• Disse bygningene hadde ofte en sentral akse og kupler.

Senere oppsto den romanske arkitekturen som en fellesbetegnelse for kirkebygg i det katolske Vest-Europa i perioden 1000–1200.

Gotisk arkitektur er en betegnelse på monumentale byggverk fra ca. 1150 til ca. 1550.

• Gotikken er mer enn i noen annen periode innen europeisk arkitektur basert på konstruktive prinsipper.

  

• Gotikkens byggmestere kombinerte spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer på en ny måte.
• Spissbueformen fordelte trykket i konstruksjonen bedre og ble støttet opp av strebebuer på utsiden. På den måten kunne man tillate høye vegger med store vinduer som slapp inn mye mer lys. Et typisk gotisk bygg er Notre-Dame i Paris.

Renessansen

• 

  Renessansen (gjenfødelsen) er et begrep for en tidsperiode, en åndelig strømning og en retning innen kunst og arkitektur i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca (1304-1374).
• For arkitekturen betød det at gotikkens spissbuer ble erstattet med klassisk harmoni inspirert av antikkens Hellas og Roma.
• I Norge er det få spor etter renessansen, men Rosenkrantz tårn i Bergen og Akershus festning i Oslo er preget av tenkningen.

Barokken

• Barokken begynte omkring år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa, promovert av den katolske kirke, som brukte stilen som et ledd i sin motreformasjon.

• 

  Barokken i forskjellige land fant ulike lokale uttrykksformer. Både bygninger og møbler fra barokken var kolossale og prangende, laget for å imponere.
• Ornamenter var foretrukket fremfor rette linjer. Det ble benyttet kupler og søyleganger, og man var opptatt av kontraster mellom lys og skygge, masse og tomt rom.
• Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles og St. Paul's Cathedral i London.

Klassisismen

• Nyklassisismen var en reaksjon på det pompøse i barokken og innebar en forenkling inspirert av gresk og romersk arkitektur.

• 

  Vanligvis brukes betegnelsen om europeisk arkitektur fra ca. 1750 til ca. 1830.
• Klassisisme kom ofte til uttrykk i store offentlige bygg som parlamenter, børser og museer.
• I Norge er den gresk-romerske universitetsbygningene i Karl Johans gate og Børsen gode eksempler på dette.

Historismen

• 

  Historisme er den arkitektoniske perioden som behersket europeisk og vestlig arkitektur og innredning fra midten av 1800-tallet og fram til ca. 1900.
• Her hentet man frem tidligere perioders arkitektoniske uttrykk og både gotikken, renessansen og barokken ble trukket frem igjen.
• I Norge som fra 1850-tallet var på leting etter det ekte urnorske fikk dragestilen inspirert av vikingskip og stavkirker.
• NTHs hovedbygning fra 1910 er et eksempel på nyromansk stil på slutten av historismen.

Funksjonalismen

• 

  Funksjonalisme er et skandinavisk navn på det som ellers er kjent som modernismen.
• Funksjonalismen oppsto på 1910- og 20-tallet, er preget av nye materialer som armert betong, stål og glass som ga helt nye muligheter til å utforme bygninger.
• Bygningen skulle formes etter funksjonen, noe som ga opphav til store flater, rette linjer og geometriske former.

Postmodernismen

• 

  Fra 50-tallet og til årtusenskiftet snakker man om postmodernismen.
• Den var en reaksjon mot den abstrakte og historieløse arkitekturen funksjonalismen hadde brakt med seg.
• Arkitekturen skulle igjen speile skjønnhet og glede, ikke bare funksjon og konstruksjon.

Hvor er vi nå?

Noen omtaler dagens situasjon som en slags nymodernisme.

Dagens arkitektur preges av stort mangfold og interesse for viktige signalbygg, som for eksempel Operaen.

Kilder: Professor i arkitekturhistorie og -teori ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Mari Hvattum for første del, Wikipedia for periodene.