Arkitekturfestivalen 2011 pågår i disse dager i Oslo, og er en del av 100-års jubileet til Norske arkitekters landsforbund (NAL).
På Arkitekturdagen var rundt 600 arkitekter og arkitektstudenter samlet i den nesten ferdige Vulkan mathall i Oslo. Entré denne dagen kostet 3000 kr for MNAL-arkitekter og 600 kr for NAL-studenter.
Ifølge programmet skulle konferansen handle om «hvordan arkitekturen må respondere på endrete utfordringer i samfunnet.»
Rosa og oransje
De fleste i salen var kledd i svart eller beige, men ikke alle. En oransje- og rosakledd NAL-president, Kjersti Nerseth, sa i sin velkomsttale at NAL skal være «pådriver for faglig debatt i det offentlige rom og påta seg å fortelle folk om arkitekturens rolle i våre liv.»
Ordfører Fabian Stang gjorde et poeng ut av at arkitekturen er matnyttig, med henblikk på at vi befant oss i Oslos nye mathall. Stang gratulerte NAL med å være en «levende hundreåring.»
Arkitektens nye rolle
Etter de innledende talene kom turen til Aftenpostens kultur- og debattredaktør, Knut Olav Åmås:
– Arkitektur handler om hvordan vi ønsker å leve. Arkitekter bør innta en sterkere rolle i samtiden, sa Åmås, som selv har «halvdrømt» om å bli arkitekt.
Åmås sa at arkitektur handler om identitet og etikk, og interesserer Aftenpostens lesere mer enn noe annet tema. Han fremhevet arkitekters potensial til å påvirke samfunnet, men la til at kravet om å bygge billig fører til mye middelmådig arkitektur.
Nestemann opp var tyskeren Marcus Miesen, som snakket om at man bør være åpen for at en konflikt er en produktiv modus, og at vi må revurdere «den romantiske oppfatningen av arkitekten som velgjører.»
Fryktens urbanisme
Teddy Cruz, som er født i Guatemala, var glødende opptatt av å fremme konflikt som et operativt redskap.
Den mexicanske grensebyen Tijuana er søppeldyngen til den californiske byen San Diego. Slumområdene i Tijuana er bygget av amerikansk søppel.
Vi fikk se lysbilder av avdankete amerikanske hus som er omplassert over grensen. Cruz er initiativtaker til en rekke prosjekter som tar sikte på å vise mexicanerne hvordan de kan bruke amerikansk søppel som en ressurs til å bygge et bærekraftig lokalmiljø.
– Kasserte bildekk kan brukes til å bygge husvegger. Våre kreative, grensesprengende og uformelle urbanismeprosjekter konfronterer den inngjerde, fryktens urbanisme som man ser på den amerikanske siden av grensen.
Hjelp til selvhjelp
Cruz sa at hjelp til selvhjelp kan bidra til å endre det politiske landskapet, og skape en ny boligøkonomi.
– Arkitekturen skal ikke bare være et vitne, men også en tilrettelegger og hjelper, sa Cruz, som gjennom sitt arbeid ønsker å eksponere «institusjonell kontroll.»
Under lunsjen ble det imidlertid vanskelig for publikum å intervenere ved serveringsbordene.
Merkelig nok var den interiørmessige infrastrukturen på årets viktigste arkitekturarrangement ganske labyrintisk. Dette førte til irrasjonelle, multilaterale køer mot maten, som viste seg å være en knapp ressurs.
Urbane mutasjoner
Doina Petrescu og Constantin Petcou er Paris-baserte arkitekter og aktivister. De presenterte sine kollektive urbanismeprosjekter der de hjelper storbyens arbeidsløse og marginaliserte til å kultivere og ta ansvar for forlatte offentlige rom, gjennom blant annet gartnervirksomhet og nomadisk arkitektur.
Forfatter, kurator og forsker, Eyal Weizman snakket om sitt forskningsområde forensic architecture, hvor han forsøker å tolke politiske temaer ved å undersøke ødelagte bygninger.
At flesteparten av de omkomne i forrige Gaza-krig ble drept i sine hjem, mener Weizman sier mye om Midtøsten-konflikten.
Indisk intervensjon
Inderen Bijoy Jain har bygget samfunnshus i blant annet India, Chile og Sør-Korea, og fortalte i sitt foredrag om hvordan arkitekter kan intervenere mellom vertikale og horisontale samfunnsstrukturer ved å se kreative muligheter i ressursknapphet.
Jain ønsker å bruke det offentlige rom som en slags slagmark mellom ideer i en åpen og transparent dialog, der man ved å delta kan ta eierskap. Han er opptatt av å skape åpne steder hvor folk kan møtes.
Ingen «bad guys»
Men da disse og en rekke andre prominente arkitekter møttes i tre debattrunder under temaene deltakelse, utveksling og kommunikasjon, fikk ikke publikum være vitne til noe særlig uenighet utover flisespikking.
Teknisk Ukeblad spurte senere lederen for programkomiteen, Tor Inge Hjemdal, om panelene kunne vært sammensatt på en mer dynamisk måte.
– Foredragsholderne snakket mye om konflikters kreative og subversive potensial. Men i debattene fremsto alle som enige. Hvorfor var ingen eiendomsutviklere eller entreprenører invitert?
Hjemdal sier at han forstår spørsmålet, og at NAL har mange andre arrangementer der utviklere, politikere og entreprenører får delta i diskusjonen.
– Denne gangen var det vektlagt kunnskapsutvikling og kunnskapsutveksling som belyste de ulike temaene vi finner essensielle for videreutvikling av arkitekturen. Fremfor meningsmotsetninger som en metode, benyttet vi utvikling og utveksling.
– Vi mener bidragsyterne hadde de nødvendige forutsetningene for å diskutere hva arkitektur gjør framfor hvordan den ser ut. Erfaringen tilsier at det er vanskelig å ha reell utveksling med de aktørene du nevner i en slik sammenheng. Da er det behov for andre arenaer og tilstelninger, sa Hjemdal.
