Lørenskog: – Får vi tid til å snakke med Jonas (Gahr Støre, journ. anm.) når han kommer? spør Thea Grønn Knutsen (17), elev ved Mailand videregående skole.
Hun sitter på en pult rett innenfor inngangen til skolens nyeste rom: et makerspace. Rundt henne står 3D-printere, 3D-skanner, Arduino-utstyr, symaskiner, driller og vinylprintere.
Rommet skal offisielt åpnes med konfetti og toppolitikere mandag 28. august.
Hva er et makerspace, spør du? Det skal du snart få vite.
– Han skal bare være her i en time, så da må du snakke fort, svarer Ellen Egeland Flø, lærer og ansvarlig for det nye rommet på skolen.
– Snakke fort? Det er jeg god på, det kan jeg, sier Knutsen.
- De ødelegger sin egen forretningsmodell med vilje: Slik innoverer norske selskap (abo.)
Et rom for skaperglede og innovasjon
Ordet makerspace kan oversettes til skaperverksted. Det er et sted hvor man kombinerer teknologi, vitenskap og kunstferdigheter for å bygge ting. Ifølge interesseorganisasjonen Norway Makers er visjonen ved rommene å dyrke skaperglede og innovasjon.
Det er registrert 45 skaperverksteder i Norge per mars 2017. Blant disse er ti offentlig tilgjengelige skaperverksted knyttet til de regionale vitensentrene.
Bakgrunnen for slike verksteder er ifølge Makerspaces.com tyske hackerspace fra midten av 90-tallet. Dette var sosiale miljø hvor man sammen hacket datamaskiner og andre dingser. Brukerne var gjerne tilhengere av åpne standarder og ideelle formål som en motvekt til lukkede, store kapitalistiske selskaper.
I fjor fikk lærerne ved Mailand skole mulighet til å melde seg på kurs for å lære nye ting. Flø meldte seg på et kurs i nettopp Tyskland om skaperverksted.
– Kurset ble avlyst på grunn av for få deltakere, men jeg ble veldig nysgjerrig på konseptet, og bestemte meg for at vi måtte få det hit, sier Flø.
- Magnus Ognedal har Norges smarteste hjem: Det merker han ikke selv, for alt skjer automatisk
Søkte om penger i hemmelighet
I all hemmelighet søkte hun om penger til å kjøpe inn utstyrt til rommet. Sparebankstiftelsen DNB innvilget henne 300.000.
Skolens sjef syntes et skaperverksted var en svært god ide, og før påske i år fikk Flø grønt lys til å sette i stand rommet. Fylkeskommunen bidrar med 100.000 i støtte.
– Det har gått fort. Det har vært mindre sommerferie enn vanlig for min del, sier Flø.
Nå har hun samlet fire tredjeklasseelever for å forberede den offisielle åpningen:
De har fått i oppgave å lage en kjedereaksjon, også kjent som en Rube Golberg-maskin, ved hjelp av verktøy på rommet. Ideen er at reaksjonen skal starte med en liten handling fra Gahr Støre og ende med at konfetti fyller lokalet.
– Det hadde vært så gøy å se Støre plukke ut konfetti av håret, sier Flø og smiler.
- NRKs teknologiguru: Lodder, modifiserer og hacker seg til et smart hjem
Prøving og feiling
Elevene sitter konsentrert og diskuterer og tegner mulige løsninger.
– Vi kan starte med en rampe i helling, hvor en ball ruller ned på en knapp som gir en reaksjon, sier Ole Magnus Norum (17).
– Ja, det hadde vært dritkult, svarer Knutsen.
De prøver det ut, men papprøret som skal brukes som rampe er for lite.
– Vi kan jo bare brette papir i en sylinder? sier Dennis Årrestad (18).
Årrestad gjør som han foreslår. Metallballen får plass, men vekten gjør løsningen ustabil. Han bruker en slipemaskin og sliper ballen mindre. Da får den plass i det tidligere forkastede papprøret.
Ballen ruller nå med stor kraft ned på Microbit-knappen som skal aktivere en heis.
– Ballen er for stor. Dere trenger en mindre ball for at knappen ikke skal hoppe av brettet eller ødelegges i sammenstøtet, sier Ole Henrik Ishoel, realfagslærer på skolen.
Han henter en mindre metallball.
Skal treffe Støre
Ved hjelp av prøving og feiling blir kjedereaksjonen sakte, men sikkert lengre. Knappen aktiverer heisen som fører en ball opp til et gitt punkt. Dette trigger en ball som ruller ned et gjennomsiktig plastikkrør og treffer en ball. Ballen treffer en bil som igjen treffer en ball.
Ballen, som er koblet til en kastekanon, ruller utenfor pulten. Det aktiverer kanonen, som skyter ut en ny ball. Denne ballen treffer en pappblink med et bilde av Støre.
Opprinnelig var planen at pappblinken skulle aktivere konfettikanonen, men det ble for vanskelig. Utløsermekanismen viste seg å være for ustabil. Istedet vil de fire elevene utløse konfettikanonene med egne hender.
Falt du av beskrivelsen? Se video av kjedereaksjonen her:
– Vi håper verkstedet vil gjøre realfag mer populært blant elevene. Rommet gir mestringsfølelse, både til de som er veldig flinke, men også til elever som sliter på mer teoretiske arenaer. Her kan de få et bra produkt ved å utføre praktiske oppgaver, sier Flø.
Hun sier at verkstedet også skal brukes i andre fag enn de rent teknologiske.
– Vi ønsker å ha rommet åpent parallelt med leksehjelpen, slik at alle kan prøve utstyret. Vi ønsker også å åpne det for ungdomsskoleelever, og ha det oppe i ferier, sier Flø.
- 3D-skrivere: Derfor har markedet stupt bratt nedover
– Vi blir mer kreative her
Årrestad, som tidligere har laget virtuelle Rube Golberg-maskiner i dataspill, tror rommet kan inspirere flere til å utforske teknologi og realfag. Han er selv fast bestemt på å bli programmerer.
– Vi blir så mye mer kreative når vi har slike ting tilgjengelig, sier Årrestad.
Knutsen er enig.
– Vi må bare få folk ned hit, vise hvilke muligheter som finnes og hvorfor de bør bruke tid her, sier hun.
Årrestad og Knutsen er mest nysgjerrige på de to Ultimaker 3D-printerne. Elevene er likevel ikke sikre på hva de vil skrive ut.
Fortsatt er ikke kjedereaksjonen fininnstilt. Ballen får ikke heisen til å starte hver gang, og kanonen treffer ikke alltid pappblinken.
Dermed gjenstår det å se om kjedereaksjonen Gahr Støre setter i gang ender slik elevene håper.
– Elevene har stått på til langt ut på ettermiddagen. Det blir spennende å se hva som skjer på mandag, sier Flø.
- Her sover Foxconn-arbeiderne i lunsjen: Snart blir nesten alle erstattet av roboter uten behov for pauser
