Se for deg at du sitter en kveld og får en revolusjonerende og nyskapende idé til den neste store oppfinnelsen.
Det eneste som står i veien er at du har skrevet under på en arbeidskontrakt hos bedriften du jobber hos som medfører at arbeidsgiver eier rettighetene til alt du utvikler i tiden du er ansatt, både i og utenfor arbeidstiden.
Hvor går grensene for rettighetene til ideen din?
Immaterielle rettigheter etter kontrakt
Spørsmålet om hvem som eier ideene som en arbeidstaker har utviklet er ofte regulert av arbeidskontrakten. Mange arbeidsavtaler sier at den sterke arbeidsgiver vil oppnå rett til overtakelse av utviklingen og distribusjonen av den revolusjonære ideen, uten verken varsel eller tilbakemelding. Videre er man også pålagt å informere arbeidsgiver om oppfinnelser man finner på.
Slike avtaler er rettslig gyldige, men det kan stilles spørsmålstegn ved om det kan anses å være for inngripende å kreve eierskap for det man utvikler utenfor arbeidstiden.
Eiere møtes til ny rettsrunde
Immaterielle rettigheter etter lov
Der de immaterielle rettighetene i form av patentbare oppfinnelser ikke reguleres av arbeidskontrakten, faller man tilbake på lovens utgangspunkt.
Loven som regulerer forholdet er arbeidstakeroppfinnelsesloven. Etter denne lovens paragraf 4 kan arbeidstaker kreve alle rettigheter til oppfinnelser gjort av arbeidstaker som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, eller der oppfinnelsen er et resultat av en nærmere angitt arbeidsoppgave.
Videre kan arbeidsgiver kreve en bruksrett til oppfinnelser som er skapt i sammenheng med tjenesten uten at dette er gjort etter oppdrag eller som en del av de vesentlige arbeidsoppgavene.
Krav om godtgjørelse
En lovfestet rettighet som arbeidstaker har, som ikke kan innskrenkes ved arbeidskontrakten, er krav på en «rimelig» betaling ved arbeidsgivers overtakelse av rettigheter til en oppfinnelse, gitt at verdien av oppfinnelsen ikke overstiger det som kunne forventes ut fra arbeidstakers ansettelsesforhold.
Denne verdien skal beregnes skjønnsmessig og basert på sakens konkrete omstendigheter. Det finnes imidlertid ingen oversikt over vanlig praksis for vederlagsfastsettelse. Det gjør det vanskelig å forutse hva som er et rimelig vederlag for arbeidstakeren.
- Meld deg på nyhetsbrevet til Karriere360.no, og få nyheter om utdanning, jobb og ledelse for teknologer.
Høyre-kritikk mot gruveprosjekter: Mener klager og omkamper dreper investeringsviljen
