Fakta om FNs klimapanel
- Opprettet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
- Produserer ikke egen forskning, men gjennomgår og lager sammendrag av den nyeste klimaforskningen. IPCC gjør også vurderinger av mulige tiltak for å begrense klimaendringene.
- I arbeidet med den fjerde hovedrapporten, som kom ut i 2007, deltok 450 forskere fra 130 land som hovedforfattere. 800 andre bidro i skrivingen, og mer enn 2.500 eksperter gikk gjennom tekstene og kom med kommentarer.
- Panelet ble i 2007 tildelt Nobels fredspris sammen med Al Gore.
- FNs klimapanel kom i hardt vær i fjor, da det ble oppdaget enkelte feil i den siste hovedrapporten.
- Panelet har innrømmet at beregningene av når isbreene i Himalaya kan komme til å smelte, var uriktige. Samtidig understrekes det at dette ikke rokker ved panelets hovedkonklusjoner.
- I rapporten fra 2007 slår IPCC fast at det er svært sannsynlig at mesteparten av den globale oppvarmingen de siste 50 årene skyldes utslipp av klimagasser.
Han mener mange av anklagene savner rot i virkeligheten.
– Grunnløse beskyldninger
Prestrud ved forskningsstiftelsen CICERO Senter for klimaforskning har sagt seg enig i flere av de kritiske punktene i rapporten om FNs klimapanel (IPCC) som ble lagt fram i slutten av august. Blant annet støtter han forslaget om en regelendring som betyr at panelets leder Rajendra Pachauri vil måtte gi seg tidligere enn planlagt.
Men han mener mange av beskyldningene som tidligere er rettet mot forskningen fra såkalte klimaskeptikere, er grunnløse.
Det siste halvåret er klimaforskere blitt vurdert av minst fem forskjellige granskingsutvalg, og Prestrud peker på at alle de mest alvorlige påstandene er blitt tilbakevist.
– Forskerne er blitt frikjent for anklager om juks og manipulering med data, understreker han overfor NTB.
Forhandlinger i revers
Samtidig som klimaforskerne er blitt saumfart, har de internasjonale klimaforhandlingene gått svært trått.
Samtalene sporet nærmest av i sommer, på samme tid som Russland ble herjet av branner og hetebølge, og millioner av pakistanere måtte flykte fra flom.
Ekstremværet fikk ikke verdens politikere til å sette opp farten i samtalene. Tvert imot kunne EUs klimakommissær Connie Hedegaard konstatere at forhandlingene beveget seg baklengs.
Stjal e-poster
Prestrud mener den manglende framgangen kan ha sammenheng med bølgen av kritikk som begynte å skylle over klimaforskningen i fjor høst.
I forkant av klimatoppmøtet i København ble e-poster fra en gruppe britiske forskere stjålet og lagt ut på internett. Skeptikere hevdet at korrespondansen tydet på forskningsjuks som svekket hele teorien om menneskeskapt global oppvarming.
Dessuten ble det oppdaget enkelte feil i klimapanelets siste hovedrapport, blant annet i prognosene for hvor raskt isbreene i Himalaya er i ferd med å smelte.
I kjølvannet av disse kontroversene har meningsmålinger i en rekke land vist at det er blitt færre som mener det pågår menneskeskapte klimaendringer. Spesielt i USA har nedgangen vært sterk.
Klimalov havarerte
– Politikere er avhengig av folkeviljen, understreker Prestrud, som leder CICERO Senter for klimaforskning.
Opinionen i USA har gjort det vanskelig å få vedtatt en effektiv amerikansk klimalov, og president Barack Obamas allierte i Kongressen ga opp forsøket i sommer. Sjansen for at andre land vil kutte i sine klimautslipp er dermed blitt enda mindre, og knapt noen tør i dag spå når en ny klimaavtale kan være på plass.
– Troverdigheten svekket
Selv om klimaforskere er blitt renvasket for alvorlige beskyldninger, har flere av granskingsutvalgene funnet ting å sette fingeren på. Selve granskingene har dessuten variert i omfang og grundighet.
Da den siste evalueringen av klimapanelet ble lagt fram i slutten av august, fastslo lederen for granskerne at kontroversen rundt Himalaya-feilen har svekket IPCCs troverdighet.
I tillegg ble det konkludert med at IPCC har uttalt seg for skråsikkert om konsekvensene den globale oppvarmingen kan få i ulike deler av verden.
– Klimapanelet burde vært flinkere til å få fram at kunnskapen om konsekvensene er usikker, sier Prestrud, som selv skal bidra som hovedforfatter av et av kapitlene i panelets neste store klimarapport.
– Kommuniserte dårlig
Prestrud mener IPCC-ledelsen ikke var god nok på kommunikasjon da Himalaya-feilen ble kjent. Men han tror ikke at de faglige problemene som påpekes i granskingsrapporten, er alvorlige nok til at de vil bremse klimaforhandlingene på samme måte som skeptikernes anklager.
– At vi i dag har lite kunnskap om hvilke følger den globale oppvarmingen vil få, er egentlig et argument for å ta ekstra forholdsregler, sier Prestrud til NTB.
Han minner om at granskerne slår fast at FN-organet i store trekk har vært en suksess, selv om det også kommer med en rekke forslag til reformer.
