Alle skal få AMS-målere før nyttår

AMS-gründer vil utvikle strømspare-utstyr til huseiere. Dumme smartmålere gjør det vanskeligere

Har en vanskelig port-løsning og data som kommer ut i tre forskjellige formater.

Innen utgangen av året skal alle norske hus og hytter, 2,9 millioner sikringsskap, ha en ny, digital AMS-måler. Dersom man vil bruke den til å styre eget strømforbruk, må man imidlertid kjøpe ekstrautstyr. Bildet er fra et prøveprosjekt på Hvaler. Sveinung Dale (bildet) reduserte strømforbruket sitt med 15 prosent i løpet av testfasen.
Innen utgangen av året skal alle norske hus og hytter, 2,9 millioner sikringsskap, ha en ny, digital AMS-måler. Dersom man vil bruke den til å styre eget strømforbruk, må man imidlertid kjøpe ekstrautstyr. Bildet er fra et prøveprosjekt på Hvaler. Sveinung Dale (bildet) reduserte strømforbruket sitt med 15 prosent i løpet av testfasen. (Bilde: Odin Media)
EKSTRA

Har en vanskelig port-løsning og data som kommer ut i tre forskjellige formater.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Før nyttår skal alle norske hus og hytter ha en AMS-måler, til sammen 2,9 millioner målere. Målerne gjør at du slipper å lese av strømmen selv, og at nettselskapet lettere kan oppdage strømbrudd og jordfeil. 

Ut over det er ikke målerne særlig smarte, skal vi tro oppstartsbedriften Hark technologies, som jobber med å bruke data fra AMS-målerne til å gi kundene mer detaljert strømregning og mulighet til å styre strømforbruket bedre. 

– I dag har en smartmåler ingen fordeler for forbrukeren. Man er avhengig av at noen lager og tilbyr tilleggstjenester. Det kreves ekstrautstyr for å faktisk gjøre målerne smarte, sier Joar Gunnarsjaa Harkestad, daglig leder i Hark technologies. 

– En port som ikke snakker med andre dingser 

Målet hans er å gi folk bedre innsikt i eget strømforbruk, og å tilby styring av elektriske systemer så forbrukerne kan spare strøm uten å endre vaner.

Da Harkestad startet arbeidet fantes det ikke hardware som kunne hente ut målingene fra AMS-målerne, så bedriften måtte begynne med å lage sine egen hardware.

Joar Harkestad i Hark Technologies. Foto:  Maria Ekornes Myhre/Forskningsrådet

– Porten på måleren er i et uvanlig format for forbrukere, og snakker ikke med noen andre dingser. Man har valgt et grensesnitt som gjør at en vanlig person ikke får tilgang uten spesiallaget utstyr. Jeg synes det er synd at det ble gjort slik, sier Harkestad.

Burde lagret i skyen

Slik fungerer AMS-måleren

Det er valgt tre leverandører av AMS-målere: Aidon, Nuuri Kaifa og Kamstrup.

Måleren sender automatisk forbruksinformasjon til nettselskapet én gang i timen.

I tillegg har måleren en HAN-port (med en RJ45-kontakt) hvor man kan plugge inn ekstrautstyr og hente ut mer informasjon om forbruk, effekt og spenning. 

Kunden må selv kjøpe slike tilleggsprodukter og få nettselskapet til å åpne HAN-porten. 

– Hvilken løsning burde man ha valgt i stedet? 

– Hvis jeg skulle valgt, ville jeg hatt en trådløs protokoll, hvor man kunne koble til via for eksempel wifi eller bluetooth, så en forbruker kunne få tilgang på sin egen data via mobil eller en nettside, sier Harkestad.

– Hvor mye tid og penger kunne dere spart dersom porten var i et standardformat?

Hark technologies

Gründerbedrift med utspring fra NTNU. Startet av Joar Gunnarsjaa Harkestad (27) og Karl Ylvisaker (24), begge med kyberteknikk-utdanning fra NTNU.

Støttet av Innovasjon Norge, EIT Climate-Kic og Forskningsrådet. Har også fått støtte og stipender fra Telenor, DNB, Trønderenergi, Evry og GK. Arbeider i høst med å hente inn investorer. 

– Vi kunne spart enormt med tid. Det er vanskelig å sette et tall, men det er mye!

Data i tre formater

Det også valgt tre forskjellige leverandører av AMS-målere. 

– Standarden gir rom for tolkninger, og det som kommer ut, er ikke likt på de forskjellige målerne. Det gjør det vanskeligere for oss, fordi vi må tilpasse oss forskjellige dataformater, sier Harkestad.

– Hvorfor tror du man har endt opp med disse løsningene, for eksempel en port som ikke er hyllevare? 

– Man har hentet inn innspill fra flere instanser, blant annet leverandører av målere og avlesingsutstyr for målerdata. Men mange av dem har egeninteresser; de vil jo gjerne tilby et grensesnitt de allerede har, og slippe å lage noe nytt. Det kan virke som man ikke har fått nok objektive meninger og endt med en løsning som ikke er den beste for forbrukeren, sier gründeren.

Også NEK (Norsk elektronisk komité), som setter slike standarder, var oppmerksomme på problemstillingen da de mottok høringssvarene fra bransjen. I sin rapport fra januar 2015 skriver de: «Kartleggingen gir dessverre ikke et entydig bilde eller anbefaling, sett fra leverandørenes side. Man får et inntrykk av tilrådningene de gir i stor grad er forankret i hvilke forberedelser de selv har gjort».

– Skyløsning hadde vært best for forbrukerne

Edgeir Aksnes med Tibbers plugg som skal fortelle selskapet kontinuerlig hva strømforbruket, og gjøre det mulig å optimalisere bruken. Foto: Odd R. Valmot

Også strømselskapet Tibber har utviklet tilleggsutstyr til AMS-målerne. Gjennom en plugg kan kundene følge med på strømprisen og koble smarte enheter inn og ut. 

Heller ikke Tibber-gründer Edgeir Vårdal Aksnes tror at man hadde valgt en fysisk port om man kunne velge på nytt i dag.

– Man hadde ikke trengt en fysisk plugg, men kunne strømme data rett fra skyen via nettselskapets datainnhenting. Det hadde vært best for forbrukerne, som hadde sluppet å kjøpe ekstrautstyr. Men slik ble det ikke. Og nå som alt er rullet ut, er det en utopi å prate om det, sier Aksnes. 

Han legger til at dette ble valgt for mange år siden, og at det har skjedd en teknologisk utvikling etter dette. Han synes heller ikke det er noe stort problem at dataene kommer i tre formater:

– Noe vi må håndtere som leverandør. Vår løsning må snakke med alle. Tre formater er bedre enn 160, sier Aksnes, og sikter til antall nettselskaper i Norge.

Passer til andre målere 

Lars Ihler, fagsjef i Norsk Elektroteknisk Komite. Foto: Norsk Elektroteknisk Komite

Det er Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) som har valgt bransjestandarden. Fagsjef for overføring og distribusjon, Lars Ihler, mener det ikke hadde vært noe enklere for forbrukeren å lese av egne data dersom man hadde valgt wifi framfor en fysisk port-tilkobling.

– Men det kan være vanskeligere for enkelte, som Hark technologies. Hvis man skulle hatt senderutstyr i målerne, hadde de blitt større. På den tiden dette ble vedtatt, var det konsensus i bransjen om at trådbundet tilkobling var best.

– Tror du bransjen mente dette fordi det passet til utstyret de hadde fra før?

– Nei. Det handlet nok om hvilke grensesnitt som brukes på andre målere. AMS-måleren skal kunne snakke med målere på varmtvannstanker, fjernvarmeanlegg med mer, og de målerne benytter nok samme grensesnitt, sier Ihler.

– Ikke det største problemet

Han peker på at firmaer som Hark Technologies kan kjøpe og sette inn en trådløs boks selv, men da som en ekstrakostnad for brukeren.

– Om den var innebygd, ville selve måleren blitt dyrere. Nå blir det valgfritt å kjøpe ekstrautstyr. Det var et mål for oss å holde kostnadene lave, sier Ihler.

At målerne leverer data i tre forskjellige formater kommer av at nettselskapene selv fikk bestemme hvilke leverandører de ville bruke.

– Hadde det vært hundre prosent likt, hadde det vært lettere. Men inntrykket er at dette ikke det er det største problemet. Og standarden åpner for en viss variasjon mellom leverandørene, for eksempel på når de sender ut data. Her er det få forskjeller, og så lenge de er godt dokumenterte skal det ikke være et problem, mener Ihler. 

– Ikke så veldig smart

Guro Grøtterud, seksjonssjef i NVE. Foto: NVE

AMS-måleren er ikke så veldig smart, men litt smartere enn den gamle måleren. Den gamle kunne telle, men den nye kan også huske og kommunisere. Den måler timesforbruk, spenning med mer, og den kan programmeres til å pushe ut verdier gjennom HAN-porten for kunder som ønsker det. AMS-måleren inneholder ingen AI eller smarte ting, men man kan gjøre smarte ting med den, sier seksjonssjef i NVE, Guro Grøtterud.

Blant fordelene nevner hun at måleren kan slå alarm til nettselskapet hvis strømmen går. Den sier også fra om jordfeil og spenningsproblemer, og gir nettselskapene forbruksdata så de kan drifte nettet på en bedre og billigere måte.

– Kunden merker nok i første omgang bare at hun slipper å lese av strømmen. Men om man tar i bruk HAN-porten og får mer info om eget forbruk eller kobler til apparater i hjemmet, er det en smart måte å bruke måleren på. Det er opp til kunden hvordan man vil ta måleren i bruk, sier Grøtterud.

Hun legger til at kunden også kan oppleve at feil rettes raskere, at man allerede har opplevd at en smartmåler har avverget brann. 

Vil la teknologien styre strømforbruket ditt

Joar Harkestad ser for seg at fremtidens strømregning blir like detaljert som en kassakvittering, så du kan se nøyaktig hvilket apparat som trekker mest strøm.

Han tror den beste løsningen er at teknologien selv styrer strømsparingen, uten at brukeren merker det. For eksempel kan varmtvannstanker og panelovner skru seg av noen timer om natta eller mens folk er på jobb.  

– Kunden skal bare merke at strømregningen blir mindre, sier Harkestad. 

Også nettselskapene er svært interessert i teknologi som kan bidra til å jevne ut de største forbrukstoppene. I 2021 planlegger NVE å innføre en effekttariff som gjør det dyrere å bruke strøm på enkelte tider av døgnet.

– I dag har ikke folk noen økonomisk fordel av å fordele strømforbruket sitt. Men vi jobber med det nå, for å ha systemene klare til effekttariffene kommer, sier Harkestad.

Vil gi bort åpne data

Han håper at AMS-løsningene blir mer standardiserte i fremtiden.

– Vi prøver å standardisere en skyløsning der man kan laste ned data i samme format, uavhengig av hvilken måler det er snakk om. Det vil også gjøre lettere for andre.

– Gir dere ikke da bort verdifullt arbeid til konkurrentene?

– Jo. Men vi vil ha åpne API hvor data blir lastet opp i en skyløsning som forbrukeren har tilgang til og kan dele med andre. For eksempel kan du gi elektrikeren tilgang i noen timer mens han jobber. Data har kun verdi om man lager noe av det, og vi ønsker ikke å ha monopol på disse dataene. Det er et valg vi har tatt for "the greater good”. Mange ønsker å låse deg til deres plattform, men det gir også begrensninger som vi ikke vil sette, sier Harkestad.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå