SAMFERDSEL

Amerikansk sensor sladrer om styrken på betongveier til veiingeniørene

Sensorer i betongen forteller når nybygde veier i USA er sterke nok til å håndtere tung trafikk.

Norges første – og siste – motorveistrekning i betong var ca. 6,6 meter lang og var en del av E6 nord for Gardermoen. Den ble fjernet i 2019.
Norges første – og siste – motorveistrekning i betong var ca. 6,6 meter lang og var en del av E6 nord for Gardermoen. Den ble fjernet i 2019. Foto: Trond Solberg/NTB
Morten Munk Andersen, Ing.dk
2. apr. 2023 - 12:27

Flere amerikanske stater tar i bruk et nytt verktøy for å spare penger på reparasjoner av veiene.

Mens mange land for lengst har forlatt betongen, er det fortsatt tradisjon for å bygge veier i USA med betong i stedet for asfalt i det øvre bærelaget.

Betongveier går for å være mer holdbare overfor spesielt tungtrafikk, men flere stater opplever at det er uforholdsmessig store utgifter knyttet til vedlikehold av veitypen.

Ifølge leder for bygg- og anleggsseksjonen ved Purdue University i Indiana skyldes dette blant annet at veiene tas i bruk før betongen har herdet.

– Trafikkork forårsaket av reparasjoner av infrastruktur kaster bort fire milliarder timer og tre milliarder liter bensin årlig. Det skyldes først og fremst utilstrekkelig kunnskap og forståelse for betongens styrkenivå, sier professor og seksjonsleder Luna Lu i en melding på universitetets nettsider.

– Vi vet for eksempel ikke når betongen vil oppnå den nødvendige styrken for å håndtere trafikkbelastning umiddelbart etter bygging. Betongen kan gjennomgå for tidlig svikt, noe som fører til hyppige reparasjoner.

På Purdue University har de utviklet en sensor som skal løse problemet.

Sensoren kan blant annet måle styrkenivået i sanntid og monteres på armeringen eller på forskalingen før betongblandingen helles inn. Via en ledning kobles sensoren til en enhet over bakken som logger data, de lastes opp i en app som de amerikanske veiingeniørene kan nås fra telefonen.

Sensoren, som måler og logger data om betongstyrken, er ifølge forskere ved Purdue University mer presis enn anslag basert på laboratorietester. <i>Foto:  Purdue University</i>
Sensoren, som måler og logger data om betongstyrken, er ifølge forskere ved Purdue University mer presis enn anslag basert på laboratorietester. Foto:  Purdue University

Betong i bærelaget brukes på omtrent 20 prosent av de mellomstatlige motorveiene i USA. Så langt har ni stater valgt å teste sensorene som et supplement til den vanlige testmetoden, hvor herdetiden for en gitt betongblanding er estimert på grunnlag av laboratorietester.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren

Det 19,3 meter lange bladet i laminat er montert på en tradisjonell turbin.
Les også

Her installeres det første rotorbladet av tre

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.